Oppstart 

Utgangspunktet for utvalgets etablering var etter – og videreutdanningsreformen (senere kompetansereformen). Denne reformen kom i fokus gjennom Buer-utvalgets innstilling (NOU 1997:25) «Ny kompetanse – Grunnlaget for en helhetlig etter – og videreutdanningspolitikk» 

En del av forslagene i Buer-utvalgets innstilling ble temaer ved overenskomstrevisjonen i 1998 både i Spekter-området (den gang NAVO) og i de andre tariffområdene. I Spekterområdet ble det i denne overenskomstrevisjonen enighet om å etablere et partssammensatt utvalg for å kunne ivareta ulike sider ved reformen i fellesskap. Så i vedlegg til protokollen fra overenskomstrevisjonen i 1998 ble følgende angitt: 

Partssammensatt gruppe 

Partene er enige om å nedsette en partssammensatt gruppe for drøfting av spørsmål i forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen i NAVO-området. Aktuelle områder for gruppen vil da være spørsmål i forbindelse med:  

  • Fag- og yrkesopplæring – utvikling av nye fag 

  • Kompetanseutvikling i virksomhet 

  • Læring i arbeid – dokumentasjon av realkompetanse 

  • Stimulans til utvikling av et kompetansemarked – utviklingskontrakter 

Ved etableringen av utvalget var det enighet om at arbeidet skulle ha en utviklingsrettet tilnærming og samarbeidsform innenfor kompetansefeltet med forankring i Hovedavtalens § 44 Kompetanseutvikling. Som det framgår av mandatet, gjaldt dette også utvikling av nye fag innenfor fag- og yrkesopplæring. NAVO hadde i denne forbindelse foreslått to ny fag ut fra behov hos medlemsvirksomhetene. Disse fagene ble etter hvert etablert og går nå under betegnelsene «IT- driftsfag» og «Salg, service og reiseliv»  

En stor prosjektsatsing forankret i det partssammensatte utvalget 

Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) ble etablert i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1999, og dette ble et viktig bidrag i det videre arbeidet med kompetansereformen. Regjeringen erklærte her, som en del av trepartssamarbeidet, at den ville bevilge 400 millioner kroner over en periode på 2–3 år til delfinansiering av kompetanseutviklingstilbud på arbeidsplassene. KUPs fremste formål var å utvikle markedet for etter- og videreutdanning ved å støtte utviklingsprosjekter tilpasset behovene i arbeidslivet. 

I det samme lønnsoppgjøret i 1999 var det også enighet blant partene i Spekter/NAVO-området om å videreføre arbeidet i det partssammensatte utvalget etter de avtalte linjene i mandatet. Man var også enige om å se nærmere på viktige problemstillinger for kompetanseutvikling i arbeidslivet og hvordan partssamarbeidet kan bidra i konstruktive utviklingsprosesser. Dette bidro til at det partssammensatte utvalget søkte om prosjektmidler fra det ovenfor nevnte KUP-programmet med prosjekttittel «Virksomhetene som lærings – og utviklingsarenaer i partssammensatt perspektiv».  

Dette var en viktig tilnærming fordi man i undersøkelser i reformarbeidet hadde avdekket at medarbeidere foretrakk styrket opplæring og læring på arbeidsplassen framfor formelle etter – og videreutdanningstiltak utenfor virksomheten. Prosjektet i utvalgets regi var derfor rettet inn mot dokumentasjon av:  

  • konkrete virksomhetseksempler på kompetanseutfordringer 

  • forutsetninger for at kompetanseutvikling og læring kan virke som konstruktive   prosesser i virksomhetene over tid 

Det partssammensatte utvalget søkte om KUP-midler til prosjektet med sekretariat i NAVO og mottok kr 400.000,- fra KUP i tillegg til partenes egenandeler. Prosjektet ble startet opp høsten1999 og ble avsluttet i 2002/2003 med en omfattende dokumentasjon i form av boken «Virksomheten som læringsarena – når kompetanse skaper verdi».  

Andre temaer i tillegg til kompetanse 

Arbeidet med selve kompetansereformen strakk seg grovt sett fram til 2006. Men erfaringene fra det utviklingsrettede samarbeidet i utvalget var så positive at det var ønske fra partene om å videreføre dette samarbeidet også i behandling av andre aktuelle temaer. Noen slike temaer kom opp for eksempel i forbindelse med hovedavtale – og overenskomstforhandlinger. I stedet for å etablere nye partssammensatte utvalg for hvert tema man ønsket å utrede som en oppfølging av forhandlingene, kunne det etablerte utvalget også utrede andre temaer enn kompetanse.  Et viktig satsingstema var da fokus på integreringsspørsmål slik oversikten nedenfor viser. 

På flere måter hadde utvalgets arbeid paralleller til det samarbeidsdelen i Hovedavtalens del II legger opp til. Utviklingen av samarbeidet i utvalget over tid bidro derfor også til økt engasjement med tanke på hvordan det lokale partssamarbeidet i virksomhetene kunne videreutvikles og styrkes til felles nytte.  Utvalget fikk derfor etter hvert betegnelsen  

«Det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse»  

Utvalget bidro til blant annet til utarbeidelse av heftet «Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte» i 2008 med tilhørende opplæringsopplegg. Dette heftet har vært en «kioskvelter» med stor spredning med forskjellige former for partssammensatte opplegg i virksomhetene. Dette heftet og opplæringsopplegget kom i ny form i 2023. 

Partene i utvalget mente også det er et behov for grunnleggende opplæring i hvordan samarbeidsmodellene i Norge har oppstått og hvorfor det er blitt slik det er i dag. Heftet «Hovedavtalen og den norske modellen» tar for seg den politiske utviklingen i Norge fra da den industrielle revolusjonen for alvor trådte inn i historien på 1800-tallet, inngåelsen av den første hovedavtalen i 1935 og hvordan samarbeidet mellom partene har utviklet seg. 

Som det framgår av oversikten nedenfor er kompetanseutvikling i virksomhetsperspektiv et viktig tema som er tatt opp i utvalgets arbeid i forskjellige tilnærminger over tid.