I tillegg til den økonomiske politikken, arbeidslivs- og inntektspolitikken, er Spekter engasjert i sektorpolitikk for å påvirke medlemsvirksomhetenes rammebetingelser. Spekter engasjerer seg også på vegne av sentrale medlemsvirksomheter og sektorer som ligger utenfor denne hovedinndelingen. Eksempler på dette er barnehagesektoren, kraftsektoren, og virksomheter som er sektorpolitiske virkemidler.

Samferdselssektoren

For å sikre et produktivt og bærekraftig næringsliv, sysselsetting og velferd, er det avgjørende med moderne og effektive transporttjenester på egnet infrastruktur. Det er viktig at beslutningene om utvikling av infrastruktur og transporttilbud baseres på et tydelig markedsbehov, slik at de gir nok nytte for befolkning og næringsliv. Dette forutsetter at beslutninger om utvikling av tjenestetilbud og tilhørende infrastruktur er basert på en god markedsforståelse.

En effektiv samferdselssektor

For å oppnå raskere framdrift, større fleksibilitet i møte med ny teknologi, og mer kostnadseffektiv måloppnåelse, bør Stortinget i enda større grad styre i stort gjennom overordnede mål, rammer, tiltak og finansiering.

Jevnt og forutsigbart volum på vedlikehold og investeringer er mer effektivt enn løft og skippertak. Slik kan man sikre en best mulig ressursutnyttelse av hver krone som brukes i sektoren, og sikre at kompetansen beholdes og utvikles i leverandørmarkedene.

Investeringer og etablering av ny infrastruktur tar lang tid og har lang levetid. Det er avgjørende at slike investeringer tar utgangspunkt i det fremtidige transportbehovet. Hovedtrendene som påvirker transportsektoren i Norge fremover er grønn omstilling, og digitalisering, mot en bakgrunn av redusert økonomisk handlingsrom, fortsatt sentralisering og aldrende befolkning. Disse trendene gir seg igjen utslag i endringer i etterspørselen etter person- og godstransporttjenester og infrastruktur. Skal sektoren lykkes, må den fange opp disse endringene, og tilpasse planlagt tjenestetilbud og infrastruktur til den nye etterspørselen.

Spekter mener at Nasjonal Transportplan (NTP) har blitt et viktigere verktøy for samferdselspolitikk og planlegging. Det er mer samarbeid om planlegging og prioritering på tvers av transportformer, og økt vekt på fagkunnskap om samfunnsnytte og prosjektvalg. Samtidig gir statlige utbyggingsselskap og infrastrukturforetak mer kraft og effektivitet i implementeringen av planen. For å bidra til at dette fortsetter, vil Spekter arbeide for økt forutsigbarhet i finansieringen, særlig av drift og vedlikehold, og for utvidet bruk av markedet i tjenesteleveransene.

Spekter mener at NTP må videreutvikles til å fylle rollen som det grunnleggende dokumentet for utvikling av norsk samferdsel – en samferdselsplan som baserer seg på befolkningens og næringslivets transportbehov sammen med samfunnets ønskede region‐ og byutvikling. Denne planen må handle om helheten i transporttilbudet, ikke kun om infrastruktur.

Produktivitetskommisjonen viste at samfunnsnytte i liten grad er brukt til å prioritere mellom samferdselsprosjekter. Med beslutninger som i større grad er basert på behovene til virksomheter og befolkning, kan samfunnet få mer nytte ut av pengene som brukes til drift, vedlikehold og investeringer. Spekter mener det må bli større sammenheng mellom politiske målsetninger og politiske tiltak når det gjelder samferdselsområdet. Dagens sektororganisering mellom vei, tog, buss og luftfart i NTP, kan gi barrierer for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte helhetlig og finne den beste måten å løse det konkrete transportbehovet.

Spekter mener det bør innføres en handlingsregel for samfunnsøkonomisk nytte som skal bidra til at optimal drifts- og vedlikeholdsinnsats prioriteres, og at det innenfor handlingsrommet for investeringer er prosjektene som netto gir mest tilbake til samfunnet som prioriteres først.

En kollektivtrafikk som fungerer

Koronapandemien har akselerert overgangen til digitale møter og annen digital samhandling i arbeidslivet, som igjen har gitt endringer i etterspørselen etter persontransporttjenester. Antallet forretningsreiser med fly er redusert, mens fritidsreisene har tatt seg raskere opp igjen etter pandemien. Det er samtidig noe færre lokale arbeidsreiser med kollektivtrafikk, mens veitrafikken omtrent er tilbake på førpandemi-nivå. I denne situasjonen er det viktig å gi aktørene i kollektivtrafikken frihet og nødvendige rammebetingelser til å utvikle fleksible løsninger og ta i bruk ny teknologi, som sikrer omstilling til et økonomisk og miljømessig bærekraftig tilbud. Godstransporten fortsetter å øke, samtidig som godstransportørenes kunder blir stadig mer bevisst på behovet for å redusere transportens miljøskader.

Spekter mener det må stimuleres til mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur og tjenestetilbud ved hjelp av prisdifferensiering og stimuleringstiltak. Myndighetene må gi kollektivtrafikken fleksibilitet og rammer som gjør det mulig å utvikle nye konsepter og billettyper som er attraktive for de reisende, og som i større grad enn i dag kan absorbere store endringer i etterspørsel. På jernbanen er det viktig at operatørene gis mulighet til å ta et tydelig kundeansvar og til å utvikle gode kundeløsninger.

Spekter vil arbeide for at det nasjonale transportplanarbeidet styrkes med en overordnet, langsiktig og forpliktende plan for utvikling av kollektivtrafikken, som i større grad reflekterer markedets behov for knutepunkter og sømløse reiser. Ny teknologi vil endre forutsetningene for planen underveis, men mye av de grunnleggende samfunnsfaktorene vil bestå, og en god plan styrker evnen til å tilpasse seg endringene på en vellykket måte.

Spekter mener at det må utvikles en langsiktig strategisk ruteplan integrert med en arealplanlegging, som til sammen gjør at storbyområdene kan redusere folks behov for daglig bilbruk. Høykapasitets kollektivtrafikk er en nøkkel for utvikling av bærekraftige og høyproduktive byer. Slike investeringer må ha langsiktig finansiering og gjennomføres på en rasjonell måte. Det krever tverrpolitisk oppslutning, og en organisering som ikke gjør utbyggingen avhengig av årlige budsjettvedtak.

Effektiv, sikker og miljøvennlig godstransport

Jernbanen kan effektivisere og forbedre måloppnåelsen for godstransporten. Dette gjelder både klimamål, sikkerhetsmål og mål innen produktivitet og økonomi. Overføring av gods fra vei til bane, og utrulling av infrastruktur for nullutslipp i veitransporten er avgjørende for oppnåelse av godskundenes klimamål knyttet til Parisavtalen. Løsningen er ikke enten vei-, bane eller sjøtransport, men en kombinasjon av disse tre konvertert til nullutslipp, for å gi kostnadseffektive og tilstrekkelig store utslippskutt i tide.

Spekter vil fortsette engasjementet for optimaliserte ruteplaner, effektivisert og økt jernbanevedlikehold, og økt utbygging av mer markedstilpassede og samfunnsøkonomisk lønnsomme infrastrukturtiltak for godstrafikken på jernbanen. Fokuset vil særlig ligge på effektive tiltak for økte toglengder, som kan gi både økt kapasitet og inntjening i bransjen uten at man trenger å øke antallet togavganger tilsvarende.

Kultursektoren

Kunst, kultur og journalistikk er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og helt avgjørende for vårt demokrati og samfunn. Forutsetningen for dette er at kunsten og journalistikken er fri, og styres på armlengdes avstand fra politikken. Kunstneriske og kulturelle uttrykk er også grunnleggende forutsetninger for å vedlikeholde og utvikle samfunnskritikk og debattscener. Behovet for slik kritikk synes stadig økende i en verden der demokratiske verdier er under press, og der populisme og innsnevring av individuelle rettigheter synes å få større oppslutning, også i den vestlige verden. 

Klimaendringer, økte sosiale spenninger, globale hendelser og utfordringer knyttet til utenforskap bidrar til å understreke behovet for kunst og kultur som en samlende arena i samfunnet. Samtidig påvirker globalisering og digitalisering utformingen av, og konsumet av kunst og kultur, og utfordrer etablerte forretningsmodeller. 

Spekters kulturmedlemmer utgjør en vital infrastruktur av små og store kunst- og kulturvirksomheter over hele landet. Teatrene, orkestrene, Den Norske Opera & Ballett, museene, konserthusene og NRK er motorer for norsk kunst- og kulturliv. De sørger for at det utvikles, produseres og formidles kunst, kultur og journalistikk av høy kvalitet over hele Norge. Disse institusjonene bidrar til å sikre kompetanse, profesjonalitet og fornyelse innen sine ulike fagfelt. De bidrar også med ressurser og kompetanse til mindre produksjonsmiljøer og kompanier. Kulturinstitusjonene er de viktigste arbeidsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere landet rundt, og de har også betydelige ringvirkninger for sysselsetting, turisme og næringsvirksomhet i sitt omland. 

Institusjonene trenger forutsigbare rammevilkår

Spekter mener at kulturinstitusjonene må sikres forutsigbar offentlig finansiering gjennom en helhetlig nasjonal forvaltningsstruktur, som gjør dem i stand til å drive innovasjon og organisasjonsutvikling i takt med samfunnsutviklingen. 

Den offentlige rammefinansieringen er institusjonenes sikkerhet i omskiftelige tider. Det er av avgjørende betydning at rammene følger den generelle pris- og lønnsøkningen i samfunnet for at institusjonene skal kunne oppfylle sine samfunnsoppdrag, og bidra til kvalitetsmessig bevaring, utvikling og formidling.   

Den teknologiske utviklingen fører til endrede brukermønstre og publikumskrav på den ene siden, og endrede kompetansebehov og produksjonsvilkår på den andre. Utnyttelse av teknologiens muligheter er viktig for å fastholde institusjonenes relevans hos nye publikumsgrupper og generasjoner, og for å utvikle nye forretningsmodeller. 

I tillegg fører digitaliseringen til at institusjonene i større grad konkurrerer i et globalt marked. Å hevde seg i denne konkurransen er viktig for å være attraktive arbeidsgivere for de beste kunstnerne, men også for å nå det norske publikummet som har internasjonalt innhold bare et klikk unna. Den globale konkurransen om kulturuttrykk favoriserer noen få store aktører. Denne tendensen vil forsterkes i årene fremover, og statens rolle som fremmer av økt mangfold og styrking av norske kulturuttrykk kommer til å bli stadig viktigere. 

Spekters medlemmer er viktige ambassadører for norsk kunst, språk og kultur i Norge, men også internasjonalt. Det er av stor betydning å sikre tidsmessige rammevilkår som ikke hindrer denne utviklingen. 

Prioritere og styrke eksisterende infrastruktur 

Spekter vil sammen med medlemmene jobbe for å øke politikernes forståelse for kulturinstitusjonenes samfunnsbidrag, slik at den eksisterende infrastrukturen vi har brukt tiår på å bygge opp, prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles. For en økonomi under økende press, er en slik prioritering effektiv i arbeidet med å opprettholde og styrke Norge som kulturnasjon. 
Institusjonene er også avhengige av oppmerksomhet fra myndighetenes side om drift og vedlikehold av kulturbyggene over tid. Oslo Economics har på oppdrag fra Spekter undersøkt dette, og konstaterer at vedlikeholdsetterslepet på eldre kulturbygg er betydelig. Spekter mener det er et klart behov for å styrke forvaltningen av infrastrukturen, og sikre at ansvaret og kostnadene ikke rammer kunstinnholdet eller formidlingen. 

Legge til rette for privat tilleggsfinansiering

Spekter mener det er helt avgjørende at det offentlige har et hovedansvar for finansieringen av kulturlivet i Norge. Samtidig er det viktig at aktørene arbeider videre med å utnytte sitt potensial for egeninntekter. Spekter mener rammebetingelsene for økte private bidrag til kultursektoren bør styrkes. 

Effektiviseringspotensial i kultursektoren

Kulturinstitusjonene har de siste årene blitt rammet av skrittvise kutt i de offentlige bevilgningene. Spekter mener dette er et lite målrettet tiltak for å sikre effektiv måloppnåelse. Dette flate kuttet rammer hardest hos de virksomhetene som allerede har effektivisert, og kan bli en sovepute der effektiviseringspotensialet er større. Oslo Economics gjorde i 2021 en gjennomgang av NRKs arbeid med effektivisering, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Her påpeker de blant annet at rene budsjettkutt senker kostnadene, men at det også gir risiko for svekket måloppnåelsen.  

Spekter mener det er et potensial både i lovverk og tariffavtaler, som med mer tidsmessige innretninger kan gi bedre ressursutnyttelse i institusjonene. Blant annet er det viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke legger begrensninger for institusjonenes måloppnåelse om å sikre befolkningen innhold av høyest mulig kvalitet. For eksempel ville arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gitt kulturinstitusjonene et større handlingsrom i å lage arbeidsplaner tilpasset driften, om den suppleres med Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift-/turnusarbeid.

For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, mener Spekter at scenekunst og musikk må innlemmes i merverdiavgiftssystemet med lav sats, slik kulturmomsutvalget foreslo i 2008. Dette vil gi kultursektoren lavere administrative kostnader og regelverket blir mer oversiktlig og helhetlig. I tillegg unngår man at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Museene rapporterer om en klar arbeidsmessig forenkling etter at de kom inn under avgiftsplikten. 

Spekter mener også scenekunstinstitusjonene bør sikre eierskap til åndsverk som produseres ved egen institusjon. Slikt eierskap vil føre til mer effektiv utnyttelse av institusjonenes ressurser, og lette arbeidet med digital formidling. 

Helse­ og omsorgssektoren 

Helse og omsorg er et politikkområde med høyt og vedvarende engasjement fra mange parter. Spekters helse- og omsorgspolitiske posisjoner er nært knyttet opp til velferdsstatens overordnede utfordringer. Arbeidsmarkedet vil ikke kunne levere det antall helsearbeidere som er nødvendig dersom dagens utviklingstrender føres videre. Dette vil prege sektoren fremover. Selv om teknologiske og organisatoriske endringer kan effektivisere driften, vil utviklingen aktualisere en debatt om omfanget av det offentliges ansvar og hvilke forventninger et bærekraftig, offentlig finansiert helsetjeneste kan innfri. Det vil også aktualisere behovet for en fornyet diskusjon om arbeidstidsordningenes betydning for kvalitet og arbeidsmiljø, jf. tidligere omtale av behovet for nye arbeidslivsreguleringer.

Tydelige politiske prioriteringer er nødvendig for å sikre helsetjenestens bærekraft

Gapet mellom stigende forventninger til hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan yte, dens kapasitet og bæreevne, blir stadig mer utfordrende. Debatten må forventes å øke i styrke. Helsetjenestens bærekraft kan svikte hvis myndigheter og politiske beslutningstakere ikke evner å gjøre gjennomtenkte prioriteringer. Dersom den offentlig finansierte og styrte helsetjenesten ikke makter å imøtekomme befolkningens behov, vil deler av befolkningen med kjøpekraft til det, i større grad søke seg til privat finansierte behandlingstilbud. Det kan gi en uønsket utvikling, med større sosiale ulikheter i helse og en svekket oppslutning om en offentlig finansiert helsetjeneste.   

For å understøtte prioriteringene, bør sammenhengen mellom dokumentert nytte av behandlingstiltak, og takstene som de som yter tjenestene betales etter, styrkes. I tillegg til å forbedre finansieringssystemet slik at det gir insentiver til gode prioriteringer, er det viktig å unngå at det innføres nye rettigheter som ikke tar hensyn til behovet for prioritering av behandlingstilbud med dokumentert nytte. Helse- og samfunnsøkonomiske analyser er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for offentlige tiltak og reformer. For en god prioritering av personellressurser, bør bemanningsmessige konsekvenser inngå i vurderingsgrunnlaget før nye tiltak innføres. 
 
Spekter støtter regjeringens beslutning om å legge frem en prioriteringsmelding. En slik melding bør gi et grunnlag for endringer i finansierings- og egenbetalingssystemet, slik at det i større grad understøtter vedtatte prioriteringskriterier. Meldingen bør også legge grunnlag for å fase ut tjenester med udokumentert effekt, redusere overbehandling, og for en kritisk vurdering før innføring nye rettigheter når disse kan komme i konflikt med helsetjenestens praktisering av prioriteringskriteriene.  

Organisering 

Organiseringen av spesialisthelsetjenesten må bidra til å oppfylle nasjonale helsepolitiske mål. I tillegg kommer hensynet til politisk og økonomisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse, utvikling og omstillingsevne, og muligheter for medvirkning og innflytelse fra lokalsamfunn, pasienter og ansatte. Helseforetaksmodellen har vært gjenstand for gjentakende politisk debatt.  

Spekter mener helseforetaksmodellen har vist seg godt egnet til å nå helsepolitiske mål, og at den har gitt gode resultater i form av reduserte ventetider, redusert uønsket variasjon, høyere kvalitet og pasientsikkerhet, bedre kostnadskontroll, innovasjon og tjenesteutvikling sammenlignet med situasjonen før modellen ble innført. Erfaringene fra pandemien vist at modellen også var godt rustet for å møte omfattende og langvarige kriser. Spekter vil arbeide for at helseforetaksmodellen videreføres og videreutvikles. 

Samarbeid om kompetanseutvikling  

Oppgaver og kompetansekrav til helsepersonell endres raskere enn før. Teknologiske endringer og tjenesteinnovasjon åpner for mer kostnadseffektive og pasientvennlige løsninger, og kan gi store gevinster. Det forutsetter kompetanseutvikling, og mulighet til å trekke nye grenser mellom oppgave- og ansvarsområder for ulike profesjonsgrupper. 

Innovasjoner på dette området må i enda større grad ta utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til pasientbehov, til pasientens mulighet til å medvirke i egen behandling, til teknologi, arbeidsprosesser og produktivitet enn slik det er i dag. Det er mulig å trekke lærdom fra måten andre sektorer og tjenesteområder har knyttet innovasjonsarbeidet tett til brukerne, og slik styrket deres deltakelse og rolle i tjenesten. Erfaringene fra utviklingen av brukerrettede, digitale bank- og reiselivstjenester lar seg ikke direkte overføre til helsetjenesten. De kan likevel være til inspirasjon i arbeidet med å involvere pasientene mer direkte i egen behandling. En sterkere involvering og mer aktiv medvirkning fra pasientene i behandlingen kan i tillegg til å gi effektivitetsgevinster også bidra til å styrke pasientenes mestring og helsekompetanse.

Ansvaret for utdanning og kompetanseutvikling er i hovedsak delt mellom sykehusene og utdanningssektoren. Sykehusene har ansvar for at oppdatering og videreutvikling av medarbeidernes kompetanse, og det skjer for en stor del innen tariffavtalenes rammer. Utdanningssektoren har en nøkkelrolle i grunn- og videreutdanningen av mange profesjonsgrupper. Det er viktig at utdanningssektorens tilbud innenfor helse og omsorg bedre enn i dag speiler tjenestens behov. I spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som kjenner kompetansebehovene best. Spekter mener det må etableres sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom helseforetakene og utdanningssektoren for å sikre at kompetansen svarer til reelle behov. 

Samspill mellom aktører 

Det er bred oppslutning om at Norge skal ha en sterk offentlig helse­ og omsorgssektor tuftet på verdier som likhet, trygghet og kvalitet.

Det er behov for en bred mobilisering av alle som kan levere gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester, for at helsetjenesten og velferdsstaten skal kunne håndtere de fremtidige utfordringene. Samfunnsansvar er fellesnevneren for Spekters medlemsvirksomheter som leverer helse-, og omsorgs- og velferdstjenester. Uansett om de er offentlige, ideelle eller kommersielle, er de alle opptatt av kvalitet, nytenkning og innovasjon, slik at de skal kunne levere bedre tjenester.    

Et mangfold av aktører som driver på ulike forutsetninger, gir gode forutsetninger for innovasjon, utveksling av erfaringer og felles læring. Erfaringene fra pandemien tilsier at beredskapen og den samlede helsetjenestens evne til å håndtere omfattende og langvarige kriser, styrkes av at det finnes flere ulike aktører som kan mobiliseres. Det gir fleksibilitet, mulighet til raskt å etablere nye tjenester, og til å skalere opp eller ned tjenestetilbudet etter hva situasjonen krever. Bidrag fra private og ideelle sykehus, rehabiliteringsvirksomheter og private laboratorier hadde stor betydning i løsningen av ulike oppgaver og utfordringer under pandemien.

Innenfor spesialisthelsetjenesten er det en relativt stabil andel av tjenestene som løses av ideelle og kommersielle aktører. På områder som rehabilitering, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og radiologi er bidragene fra kommersielle og ideelle aktører av betydelig omfang. Innenfor kommunal tjenesteyting er slike aktører tatt i bruk særlig når det gjelder tekniske tjenester, men også innen omsorg og barnehager. Om lag halvdelen av barnehagetilbudet drives av private aktører, og bruk av private var en forutsetning for å nå målet om full barnehagedekning. Dette er et godt eksempel på en tverrpolitisk, pragmatisk tilnærming, der man tok i bruk både private og offentlige aktører. I enkelte kommuner er det nå lagt ideologiske begrensninger på bruk av private aktører. 
 
Det finnes i dag et betydelig politisk press for å fase ut private kommersielle aktører. Det vil være uklokt. Spekter mener offentlige, ideelle og kommersielle aktører har ulike styrker og forutsetninger, og at de sammen bidrar til å utfylle hverandre i å skape og utvikle et godt, helhetlig tjenestetilbud for brukere og pasienter. Når tjenestene skapes og leveres av et slikt mangfold av aktører, blir det samlede resultatet for pasienter, brukere og samfunn større enn summen av hva de tre leverandørkategoriene hver for seg skaper. Et slikt mangfold forutsetter gode rammebetingelser for private og ideelle aktører og et fungerende hjemmemarked for produkter og tjenester fra slike tjenesteleverandører. I dette ligger blant annet at private og ideelle aktører behandles som strategiske samspillsaktører og at de reelt involveres i plan- og utviklingsarbeid. Med i bildet hører også at det legges til rette for anskaffelser som gir best mulig forutsigbarhet og som åpner for innovasjon og tjenesteutvikling.

Spekter vil arbeide for et mangfold av offentlige, ideelle og kommersielle aktører i helse- og omsorgssektoren for å fremme innovasjon, kunnskapsdeling og kvalitet, og for å styrke helse- og velferdstjenestenes beredskap. Spekter vil bidra til en kunnskaps- og dokumentasjonsbasert debatt om de private bidragene i den offentlige finansierte velferdstjenesten, og vil arbeide sammen med medlemmene om dette. 

Styrket samhandling 

Samhandlingsreformen stilte krav til fornyelse av arbeidsprosesser og bedre samspill mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Gode og effektive pasientforløp ble satt på dagsordenen, og avklaring av ansvar og roller er gitt større oppmerksomhet.

Mangelfull samhandling gir uheldige utslag for behandlingen og behandlingsresultatene, men også effektivitetstap i bruken av helsetjenestens ressurser.  Det er et problem at utskrivningsklare pasienter blir liggende uten å overføres til kommunene. Pasienter som er utskrivningsklare har klart best av å komme videre og på riktig nivå i sitt behandlingsforløp utenfor sykehusene. Blir de liggende, vil knappe ressurser i spesialisthelsetjenesten brukes på pasienter som er som utskrivningsklare. Spekter vil derfor oppfordre regjeringen til å fremme tiltak i som i større grad stimulerer til sømløse, effektive og faglig gode pasientforløp, bl.a. knyttet til finansiering og kompetanse, og klarere oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Spekter mener en kommunereform er viktig for å gi kraft og kompetanse i kommunene til å gjennomføre samhandlingsreformen. Den er også viktig for å sette den enkelte kommune i stand til å ta ansvar for fremtidig vekst i helse- og omsorgssektoren.

Helsefellesskap er etablert som en arena for samhandling og tjenesteutvikling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I en videre utvikling av samhandlingsområdet, bør det vurderes hvordan også andre relevante aktører kan involveres, i helsefellesskapene eller på andre måter som sikrer deres bidrag til en hensiktsmessig tjenesteutvikling.  Dette kan for eksempel gjelde NAV eller private leverandører av tjenester innen omsorg, rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Spekter tar til orde for at samhandling om mer sammenhengende pasientforløp bør utvides til å omfatte andre aktører enn bare spesialist- og kommunehelsetjenesten, deriblant NAV. Tjenestene bør sees i større sammenheng enn de gjør i dag. 

Rehabilitering 

Høy sysselsetting er avgjørende for velferdsstatens bærekraft, og rehabilitering kan bidra til dette. I tillegg til å bidra til gjenopprettet arbeidsevne hos pasienter, og slik utløse mer arbeidskraft, kan effektiv rehabilitering utsette eller hindre ressurs- og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten. God rehabilitering kan også redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunene. En satsing på hele rehabiliteringsfeltet kan derfor sees som del av en sekundærforebyggende strategi, og være et bidrag til en samfunnsøkonomisk mer bærekraftig helsetjeneste. 

Som en del av satsingen er det viktig med et styrket kunnskapsgrunnlag om den helse- og samfunnsøkonomiske betydningen av rehabilitering. En rapport Oslo Economics utarbeidet for Spekter i 2020 (PDF, 682KB), viste at spesialisert rehabilitering kan være samfunnsøkonomisk lønnsom, men også at dokumentasjonen for dette er mangelfull. Når helse- og samfunnsøkonomisk dokumentasjon i større grad vil bli tillagt vekt i prioriteringer av helsetjenester fremover, er det en utfordring at kunnskapsgrunnlaget på dette området er mangelfullt innen rehabilitering. Spekter vil arbeide for at det helseøkonomiske kunnskapsgrunnlaget for spesialisert rehabilitering styrkes.

Rehabiliteringstjenester gis på flere nivåer i helsetjenesten, og det kan være krevende å få til sømløse og gode forløp. Forløpsfinansiering kan være ett virkemiddel for å oppnå bedre samhandling mellom nivåer og tjenesteytere, og fordi rehabiliteringsforløp krever tett og smidig samhandling mellom ulike deler av helsetjenesten. Spekter mener det bør gjøres avgrensede forsøk med forløpsfinansiering for utvalgte pasientgrupper i rehabiliteringsforløp. Det kan gi ny kunnskap om hvordan finansieringssystemet kan bidra til bedre og mer sømløse forløp. 

Innovasjon og tjenesteutvikling  

Helsesektoren er preget av avansert teknologi og stadig ny kunnskap om medisinske metoder. Dette er et godt utgangspunkt for nødvendige innovasjoner. For å kunne dra nytte av ny teknologi er det nødvendig med innovasjon også når det gjelder organisering av arbeidsprosesser og nivådeling av oppgaver. Spekter mener derfor det er viktig å styrke omstillings- og innovasjonskompetansen på andre områder, i tillegg til det teknologiske og medisinskfaglige.

Digitalisering er en sterk driver for den tjenesteutviklingen som må til for å gjøre fremtidens helsetjeneste bærekraftig. Ikke minst vil digitaliseringen styrke pasientens mulighet til å medvirke i egen behandling, og dermed være en aktiv partner som tilfører verdi i behandlingskjeden. Erfaringer fra flere samfunnssektorer viser at brukerne, og for helsetjenestens del pasientene, har en viktig rolle å spille og kan gi stor kraft i innovasjonsarbeidet.  
 
Digitalisering og bruk av ny teknologi gjør det mulig å behandle og følge opp pasienter mer på deres premisser, med høy kvalitet, riktigere bruk av kompetanse og ressurser, styrkede muligheter for samhandling og kompetansedeling mellom tjenestenivåer enn rent stedbundne tjenester. Betydningen av ikke stedbundne tjenester må forventes å øke når en større andel av befolkningen bosetter seg sentralt. Uten tjenester som kan gis på avstand, kan det bli krevende å opprettholde et like godt tjenestetilbud i alle regioner.

Spekter mener det er viktig at finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten videreutvikles for best mulig å tilrettelegge for effektiviserende tjenesteutvikling, og bruk av kostnadseffektiv teknologi.