En dag banket det på døra til Terje Njaastad, avdelingsleder i Vy Buss i Drammen. Der sto Shewit Gebremariam, eritreisk innvandrer og småbarnsmor. I seks år hadde hun bodd i Norge og fullført introduksjonskurs, språkopplæring og videregående skole.

– Og nå ville hun bli bussjåfør. Hun var veldig bestemt, sier Njaastad.
Vi treffer ham og Gebremariam på busstasjonen i Drammen. Ved siden av er fagkoordinator i Nav Jobbservice Drammensregionen, Finn Øivind Gabrielsen.

– Som barn hadde jeg en drøm om å bli bussjåfør, og en saksbehandler på Nav nevnte det som en mulighet. Da gikk jeg til Terje, sier Gebremariam (26), kledd i Vy-uniform med grønt slips og hvit skjorte.

– Jeg svarte at vi var på jakt etter flere kvinnelige sjåfører, og at hun kunne få jobb her hvis hun besto klasse D og prøvekjøringen vi alltid gjennomfører for de som søker jobb hos oss, sier Njaastad.

Som barn hadde jeg en drøm om å bli bussjåfør.
Shewit Gebremariam.

Det var ikke første gang Nav hadde anbefalte Vy Buss til arbeidssøkende innvandrere. Transportselskapet hadde vist seg som en spydspiss i inkluderingsarbeidet, ofte uten å kreve tilskuddsordninger fra Nav.

– Det avgjørende var Shewits viljestyrke, forteller Njaastad. – Kjøreskolebussene hadde bare manuelt gir og Gebremariam slet med den tekniske kjøringen. En stund var det usikkert om hun ville lykkes.

Shewit smiler:

– Jeg nektet å gi opp. Det er jeg glad for i dag. 

Innvandrerbefolkningen har hatt klart lavere yrkesdeltakelsen enn resten av befolkningen, og mange mener at regjeringens inkluderingsdugnad ikke har endret på utviklingen. Men noen lyspunkter finnes det. Etterkommerne av de første innvandrerne, og kanskje særlig unge innvandrerkvinner, er bedre representert i arbeidslivet.

– I lengre tid har ledighetstallene for innvandrere ligget dobbelt så høyt som for etnisk norske, men nå blir flere integrert i arbeidslivet. Årsaken til at vi lykkes mer, er bedre motivasjon hos den enkelte og at samfunnet trenger arbeidskraften, sier Gabrielsen.

– Hva har vært suksesskriteriene for å få flere i arbeid?

– Godt samarbeid mellom Nav og bedriftene er viktig. Og Vy Buss har kanskje vært den beste samarbeidspartneren her i Drammen og omegn. Vi samarbeider med flere bedrifter, men ikke alle har reelle jobber å tilby.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) bor det 944.202 personer i Norge som er innvandrere eller født i Norge av utenlandsfødte foreldre. Drammen har, etter Oslo, landets største andel innvandrere, med 29,4 prosent av byens innbyggere. Et særskilt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet har gitt frukter: «Internasjonale Drammen» har som mål at «minst 1000 arbeidsledige med innvandrerbakgrunn skal få jobb innen utgangen av 2020».

– Mer enn tusen bedrifter er med i «Internasjonale Drammen», som vektlegger at innvandrere er en ressurs. Nå er det ingen som rynker på nesa lenger fordi innvandrere prioriteres ved ansettelser. De fleste vil ha et mangfoldig arbeidsmiljø, sier Gabrielsen.

– Hva er virkemidlene som NAV bistår med?

– Det mest effektive er kanskje lønnstilskudd. Hvis du er tilbudt arbeidstrening med begrenset lønn, så kan det oppleves å jobbe nesten gratis. Og hvis det strekker ut i tid, vil motivasjonen dale. Da har Navs lønnstilskudd i en prøvetid vist en positiv effekt.

For Vy Buss er ikke tilskuddene avgjørende.

– For oss handler det om å få nok folk og gode, trygge sjåfører som også bidrar til mangfold på arbeidsplassen. I de tilfellene vi har bedt om tilskudd, har det vært fordi vi har trengt ekstra instruktører til opplæring eller fordi vi har vært usikre på kandidatene, sier Njaastad.

I lengre tid har ledighetstallene for innvandrere ligget dobbelt så høyt som for etnisk norske, men nå blir flere integrert i arbeidslivet.
Finn Øivind Gabrielsen.

De siste årene har de rekruttert innvandrere mer aktivt enn før.

– Jeg begynte her i 2012 og så raskt at alderssammensetningen blant bussjåfører var høy. Da var ikke valget vanskelig: Vi måtte ta i bruk den ressursen som fantes i innvandrerbefolkningen. Vi søkte bevisst etter innvandrere og kunne tilby trygge arbeidsforhold og bra lønn. Njaastad skryter av samarbeidet med Nav i regionen.

– Enten det handler om sykeoppfølging eller rekruttering, så møter vi engasjerte folk som er tilgjengelige selv fem over fire på en fredag.
Han har ansvar for 300 sjåfører i drammensregionen, der Vy Buss omsetter årlig for 260 millioner kroner.

– Vi har svært få dårlige erfaringer. Vi har holdt på noen år og Nav vet hvilke typer vi ønsker oss. De som siles gjennom til oss, er motiverte folk.
I dag er rundt 65 prosent av sjåførene ikke-vestlige innvandrere, og Njaastad forteller at det har vært intern motstand mot å ansette stadig flere innvandrere. Men han møter alle med det samme argumentet: «Det handler ikke om hvor folk kommer fra, men hvem de er».

– Det betyr ikke at vi alt er uproblematisk. Flere sjåfører har lese- og skrivevansker, og vi gjør alt for at språkbruken skal være enkel å forstå. Men vi er også tydelige på at norsk er arbeidsspråket.

– Det er kanskje ønskelig med flere kvinnelige bussjåfører også?

– Absolutt, yrket har lenge vært mannsdominert. Vi vil rekruttere de beste bussjåførene, og da er det dumt å bare rekruttere fra 50 prosent av befolkningen. Derfor er vi veldig fornøyde med at Shewit og andre damer vil jobbe hos oss.

Shewit Gebremariam reiser seg og går ut sammen med Njaastad og Gabrielsen. De passerer busser som står på rekke og rad ved busstasjonen, andre sjåfører hilser og nikker. En stund fryktet Gebremariam at bussdrømmen skulle gå i knas fordi hun ikke mestret å kjøre med manuelt gir. Men så fikk bussjåførskolen flere kjøretøy med automatgir og hun besto oppkjøringen. I fjor fikk hun endelig fast jobb i Vy Buss.

– Nå skal jeg snart få egne ruter, og jeg gleder meg. Men jeg er også veldig spent, sier hun med et smil.

– Hun er god til å kjøre og kan trafikkreglene, men som bussjåfør må man også håndtere passasjerene. Det er krevende, men det klarer hun sikkert fint, sier Njaastad.

Gebremariam tror at kvinnene i hennes generasjon er mer bevisst på å bli økonomisk selvstendige, og da er fast arbeid en forutsetning.

– Jeg tenkte først å studere, men når denne muligheten kom ville jeg gripe den. Jeg er alene med to barn og trenger å jobbe, Gebremariam.

Hennes suksesshistorie gjør at Vy Buss og Nav fortsetter det gode samarbeidet.

– Sammen med Nav har vi klart å ansette over 30 sjåfører. Og utenom våre felles workshops har det kommet minst 20 til, sier Njaastad.

Han ser mot Gabrielsen, som smiler fornøyd:

– Og vi bare fortsetter vi, sier han.