Vi lever av hverandres arbeid
I årene fremover skal Norge ikke bare omstilles til å være mindre oljeavhengig, vi skal også håndtere de varige demografiske endringer med færre i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen. Vi kommer til å bli minnet om at vi lever av hverandres arbeid!
Norge har heldigvis de beste forutsetninger for å gjennomføre politiske og økonomiske tiltak som gjør at vi kan få tilbake en fart i økonomien som gjør at våre permitterte og arbeidsledige kolleger smått om senn kan komme tilbake i arbeid, selv om det ulykkeligvis vil ta noe tid for mange.
«Vi lever av hverandres arbeid», sa finansminister Erik Brofoss i 1946 – en sannhet som i aller høyeste grad gjelder også i dag og årene fremover. At vi har lyktes med høy sysselsetting hos både kvinner og menn, har vært mye viktigere for utviklingen av både privat sektor og velferdsstaten enn verdien av det vinnerloddet vi trakk lille julaften 1969 da det ble funnet olje på norsk sokkel.
I årene fremover skal Norge ikke bare omstilles til å være mindre oljeavhengig, vi skal også håndtere de varige demografiske endringer med færre i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen. Vi kommer til å bli minnet om at vi lever av hverandres arbeid!
Flest mulig må jobbe i hele faste stillinger. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får økonomisk selvstendighet, det er bra for kvaliteten på det som produseres av varer eller tjenester og det er bra for samfunnet som har behov for arbeidskraften.
Spekters mål er at vi skal ha miljømessig bærekraftige veier til både verdiskaping og velferd.
Arbeid er avgjørende for verdiskaping og velferd
For å tydeliggjøre hvilken rikdom den norske arbeidskraften representerer, har vi i Spekter tidligere lansert «Arbeidskraftfond innland» som viser hvor viktig sammenhengen mellom høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er for et bærekraftig samfunn.
Ved å utløse mer arbeidskraft gjennom blant annet mindre deltidsarbeid, reduksjon i sykefraværet, at flere kommer raskere i jobb etter utdanning og står lenger i arbeid før pensjon, og ved at færre står utenfor arbeidslivet med en helserelatert trygdeytelse, kan vi tilføre oss selv verdier som i størrelse kan sammenlignes med avkastningen vi kan forvente å få fra Statens pensjonsfond utland.
«Men jeg lærte mye, da...»
Når koronapandemien er over, blir verken eldrebølgen, arbeidslivskriminaliteten eller behovet for en grønn omstilling borte. De utfordringene vi diskuterte i arbeidslivspolitikken i februar, er fremdeles her nå. Noen av dem har endog blitt forsterket gjennom denne våren, og vi har fått mange nye. En rekordhøy arbeidsledighet er selvsagt det mest krevende. Men vi har på den andre siden også erfart nye arbeidsformer som vi kan ta med oss videre.
«Det var tøft, men jeg lærte jammen mye» er det mange som sier når livet har vært vanskelig en periode, eller man har opplevd en krise. Antagelig kommer vi til å si noe av det samme etter koronakrisen også: «Pandemien kom brått på, var veldig tøff, men du verden så mye Norge lærte». Stilt overfor valget: Vil du oppleve en krise, og lære mye nytt – eller vil du helst unngå krisen selv om du da mister noe lærdom, vil nok både vi som enkeltmennesker og nasjonen, velge det siste. Selv om det er mye utvikling i en krise, hadde det vært klart å foretrekke å ha sluppet pandemien.
Den nye virkeligheten i norsk samfunns- og arbeidsliv gir kanskje også behov for helt nye rammebetingelser og andre reguleringer. Er for eksempel lovverket tilpasset et arbeidsliv der mange skal jobbe hjemmefra i lang tid? Har vi gode nok verktøy for å hindre arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører som tilbyr arbeidsledige jobb på vilkår langt unna det som tåler dagens lys? Er utdanningssystemet godt nok tilrettelagt for å sikre relevant kompetanse når arbeidsoppgaver og metoder endres stadig raskere? Hvordan skal vi oppnå at flest mulig kan jobbe heltid, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse? Hva skal til for å lukke gapet mellom dagens nivå på produktivitetsvekst og den høyere veksten vi hadde bare for ti år siden? Dette er spørsmål som bør settes høyt på agendaen i arbeidslivsdebatten fremover.
Spekter har fem råd for fremtidens arbeidsliv
1. Styrk den norske samarbeidsmodellen med tariffavtalen som det selvsagte utgangspunkt!
Produktivitetsforbedringer må først og fremst gjennomføres på den enkelte arbeidsplass. Utvikling av arbeidsprosessene både i produksjon og tjenesteyting skjer i dag i et raskt tempo. Det krever stadig utvikling av nye arbeidsformer og ny kompetanse. Det krever også at tariffavtalene videreutvikles i takt med endringsbehovene og dermed blir etterspurte virkemidler av ledelsen og de tillitsvalgte og ansatte i den enkelte virksomhet. Arbeidslivskriminalitet er en økende utfordring som gir alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet, og må bekjempes på alle arenaer. Det utfordrer også den norske modellen, som kjennetegnes av små forskjeller, og at ingen er mer verdt enn andre.
2. Prioriter tiltak som mobiliserer arbeidskraft!
En viktig målsetting i fremtidens arbeidsliv er å ha flest mulig i arbeid, i faste, hele stillinger. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får en lønn og leve av, og det er bra for virksomhetene og samfunnet som trenger arbeidskraften. Dette gjelder særlig kvinners arbeidstilbud, som blir viktig i årene som kommer når behovet for arbeidskraft øker i både privat og offentlig sektor. Det må derfor utvikles tiltak som bidrar til at flere kvinner kan øke sin yrkesdeltakelse. Et tiltak er å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at flest mulig kan få hele stillinger. I tillegg må familiepolitikken støtte opp under kvinners yrkesdeltakelse. Norge har høy sysselsetting blant kvinner, men fortsatt jobber så mange som 36,9 prosent av kvinnene deltid, mot 14,6 prosent av mennene. Det er fortsatt kvinnene som tar mesteparten av ansvaret hjemme, og som dermed velger bort lønnet arbeid til fordel for omsorgsoppgaver. Dette er en av Norges største likestillingsutfordringer.
3. Skap et arbeidsliv for alle!
Selv om det pågår mye godt og vellykket arbeid for inkludering og mangfold i norske virksomheter, må vi ikke glemme at det også det også finnes grupper som har svært omfattende behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet. Samtidig er ikke kapasiteten i arbeidslivet til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker er mindre produktive og trenger særskilt tilrettelegging ubegrenset. Det er derfor viktig at inntektssikringsordningene knyttes sterkere opp mot kompetansetiltak, slik at vi kan opprettholde høy produktivitet i et raust og inkluderende arbeidsliv.
4. Forutsett at kompetansetrygghet blir minst like viktig som stillingstrygghet
Fremover må det i større grad legges vekt på virksomhetene som læringsarena, i et tett samspill mellom virksomhetene og utdanningsinstitusjonene. Endringer i arbeidsmarkedet krever at voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg. Dette vil kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning. Med den økte endringstakten i arbeidslivet, vil tilstedeværelse og kompetansebygging være sentrale forutsetninger for å sikre tilknytning til arbeidslivet. Arbeidslinjen handler ikke om å være tilknyttet en enkelt arbeidsplass hele eller store deler av livet. En aktiv tilknytning til arbeidslivet gjennom de forskjellige livsfaser, krever løpende kompetanseutvikling og endringsvilje. I et arbeidsliv i stadig omstilling bør den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.
5. Styrk muligheten for verdiskaping!
Privat sektor og offentlig sektor er gjensidig avhengige av hverandre. Den økonomiske verdiskapingen i privat sektor er helt avgjørende for verdens beste velferdsstat. Det er for mange som herser med de som investerer kapital, tar risiko og på den måten skaper arbeidsplasser og inntekter. Økonomisk vekst er løsningen, ikke problemet.
Jeg er takknemlig og stolt over alle de som har stilt opp til intervjuer, og på den måten har bidratt til Arbeidsgiverforeningen Spekters magasin om arbeidslivspolitikk. Vi håper leserne vil ha nytte av de nye perspektivene våre intervjuobjekter bringer til torgs. Spekters mål er at vi skal ha miljømessig bærekraftige veier til både verdiskaping og velferd.
God lesning!
