Han begynner med å avmystifisere noen myter: Det er lite mystikk med neste generasjons arbeidstakere. På sett og vis har dagens voksne og unge de samme holdningene, verdiene og referanserammene. Fremtidens arbeidstakertaker vil likne dagens på svært mange måter. «Men», sier analytiker Ole Petter Nyhaug i Opinion:

– Mens millenniumsgenerasjonen er «generasjon prestasjon», det vil si veldig ambisiøse og flink pike, er neste generasjon mer opptatt av kreativitet, selvrealisering og frihet. De vil ikke gå i opptråkkede spor, ser ingen begrensninger for seg selv og er mindre opptatt av å fullføre en grad. Selvuttrykket blir viktigere.

Han kaller den «Kygo-generasjonen».

– Kygo-generasjonen er nyskapende, kreative og bygger karrieren direkte, uten hjelp av et plateselskap eller en arbeidsgiver. De går sine egne veier. Kygo er bergensartisten Kyrre Gørvell-Dahl (28), som er blitt verdensberømt på å produsere egen musikk uavhengig av de store musikkgigantene.

– Dagens unge ser at det går an å lykkes uten å gå passere de etablerte «portvokterne» i arbeidslivet. Derfor er de inspirert av folk som Kygo – eller Tusvik & Tønne som satte abortloven på dagsorden. Det er ingen som setter grensene for dem, de setter sine egne grenser.

– Ja?

– Derfor vil ikke neste generasjon nødvendigvis gå inn i det etablerte systemet for å lykkes. De ser i stedet hele verden som et grenseløst marked. Moroa begynner med neste generasjon.

Han fortsetter, like ivrig:

– Men da begynner også utfordringene.

Vi treffer Nyhaug i Opinions lokaler på Vulkan. Lokalene minner mer om en leilighet enn et kontor, med kjøkkenøy, kunstverk på veggene og hjemmekoselige sofaer. Han er kreativ leder og partner i byrået, og holder jevnlige foredrag om fremtidens læring, skole, jobb og utdanning.

Neste generasjon er mer opptatt av dialog og samspill med arbeidsgivere, og tar det som en selvfølge at en leder er mer tilstedeværende.

På noen av foredragene hører han ofte påstanden at fremtidens arbeidstakere vil være mer kravstore til arbeidsgivere og samfunnet. Det mener han er upresist.

– De er mest kravstore til seg selv. Neste generasjon er mer opptatt av dialog og samspill med arbeidsgivere, og tar det som en selvfølge at en leder er mer tilstedeværende. Dagens ledere er kanskje mer vant til å ha medarbeidersamtaler to ganger i året, men neste generasjon forventer jevnlige tilbakemeldinger hele tiden. Gjennom hele dagen, bokstavelig talt.

– Det betyr en stor grad av omstillingsevne også for lederne?

– Absolutt. Den rollen en sjef tidligere har hatt, blir utfordret. Det betyr ikke at neste generasjon blir mindre produktive, men de vil gjøre jobben på en annen måte. En arbeidsgiver vil måtte se etter ansatte med ferdighetene som passer til jobboppgavene. En CV blir mindre viktig.

For snart fem år siden la Ludvigsen-utvalget, ledet av pedagogikkprofessor Sten Ludvigsen, fram en rapport om fremtidens skole. Den fokuserte i hovedsak på fem punkter:

1. Læreplanen må sortere bort noen temaer og innføre noen nye.
2. Elevene må lære hvordan de kan lære.
3. Kreativitet må inn i alle fag.
4. Dybdelæring skal gjøre elevene bedre til å beherske fag både i teori og praksis.
5. Styrket opplæring i psykisk helse.

– Jeg stiller meg bak mange av konklusjonene i rapporten, sier Nyhaug.

Om 10 år er det ikke like viktig med en grad, kanskje vil det til og med være negativt fordi det viser liten evne til fleksibilitet.

Han ser på notatene på pc'en.

– Dagens utdanningstilbud må endres. Om 10 år er det ikke like viktig med en grad, kanskje vil det til og med være negativt fordi det viser liten evne til fleksibilitet. Den kommende generasjonen vil markere seg markant fra millenniumsgenerasjonen på den måten.

– Men å ta utdanning vil fremdeles være viktig?

– Ja, men på andre måter. En mastergrad vil ikke være det viktigste, men du kan ta fire vekttall fra MIT i USA, kombinert med en delutdannelse i Norge og selvlærte ferdigheter. Neste generasjon vil plukke de ferdighetene de ønsker seg.

De ser ingen begrensninger for hva de kan få til. Både utdanningstilbudet og arbeidslivet vil måtte endres for å tilpasse seg de unge.

Men selv om neste generasjon blir mindre opptatt av formell utdannelse, vil de ha store ambisjoner for hva de kan oppnå, mener Nyhaug.

– De ser ingen begrensninger for hva de kan få til. Både utdanningstilbudet og arbeidslivet vil måtte endres for å tilpasse seg de unge. Det må gis rom for selvrealisering i jobben, for her kommer en gjeng som ikke er redd for å stå scenen eller påvirke med kreative innspill på andre måter.

Han smiler.

– Personlig mener jeg at millenniumsgenerasjonen ikke har bidratt med noe nyskapning. Det er en generasjon som syntes økonomi var kult, og der Skattedirektoratet var drømmejobben. Det vil være helt utenkelig for neste generasjon.

– Hva med de store konsulentselskaper som er populære arbeidsgivere i dag, vil de også være mindre attraktive for neste generasjon?

– Ikke nødvendigvis. Flere av de store selskapene har vist god evne til omstilling og jaktet på nye forretningsområder, og da vil de tiltrekke seg den den unge arbeidskraften. Flere av virksomhetene i det offentlige vil slite mer.

Han baserer mye av fremtidskunnskapen sin på den årlige, landsdekkende undersøkelsen med unge i alderen 15-29, representert, den siste er «Ung 2019». Opinion har også jevnlige nettpaneler med unge.

– En utfordring for arbeidslivet framover er at underklassen vil vokse. Og særlig vil flere unge, norske menn slite med å finne seg til rette. Lyspunktet er at statusen til yrkesfagene øker, og behovene for den type arbeidskraft vil ikke forsvinne.

Han reiser seg, snart skal han av gårde for å holde et nytt innlegg om fremtidens trender. Han avslutter med et særs viktig moment for neste generasjon:

– Psykisk helse. Det temaet ofte dukker opp i samtaler med de unge. Det som handler om press, forventninger og mental slitasje nevnes igjen og igjen som en utfordring for fremtiden.

– Hvordan vil det påvirke arbeidshverdagen?

– De forventer at arbeidsgiverne vil anerkjenne de psykiske utfordringene som de står overfor. Og de er opptatt av balansen mellom jobb og fritid. De vil ikke jobbe seg i hjel, som sine foreldre

– Ingen fare for at den asiatiske kulturen med jobb først, deretter familie og venner, smitter over?

– Da tror jeg heller det er omvendt, at vår kultur smitter over på dem. Stadig flere arbeidsgivere verden over ser behovet for å ta vare på hele mennesket.