Konsernsjef Auke Lont i Statnett så ikke nyheten komme. Han hadde inngått en avtale med Valard Construction, et kanadisk entreprenørselskap med 4000 ansatte og fantastisk anseelse, en seriøs aktør som Statnett hadde samarbeidet godt med tidligere. Nå handlet det om et stort prosjekt i Rogaland der Valard var Statnetts leverandør. Så kom sjokkmeldingen:

Varsler tikket inn om at 22 bosniske arbeidere jobbet under «slavekontrakter». I såkalte «doble kontrakter» ble de tvunget til å betale halvparten av lønna tilbake til moderfirmaet i Bosnia, der Valard hadde hentet arbeiderne til Statnetts prosjekt. Det var et tilfelle av alvorlig arbeidslivskriminalitet på et norsk prosjekt.

– Det mest sjokkerende var metoden, sier Auke Lont. Nå sitter han i Statnetts lokaler i Nydalen i Oslo. Nederst i bygget møtes gjester av store, rødlysende bokstaver som sier «Fremtiden er elektrisk».

– Dette var moderne husmannskontrakter, med trusler om å ta fra dem hus og hjem hvis de ikke betalte tilbake halve lønna. Det var de menneskelige hensynene som gjorde mest inntrykk.

Det manglet ikke på handlekraft da krisen var et faktum denne augustdagen i 2017: Lont sørget for å sende inn folk som arbeiderne hadde tillit til for å få klarhet i anklagene. Da det viste seg at varslene stemte, var han ikke i tvil om hva som måtte gjøres.

– Vi gjorde tre ting: Vi meldte saken til Arbeidstilsynet, hadde en åpen og løpende kontakt med fagforbundene, som støttet oss, og vi ansvarliggjorde Valard som entreprenøren på prosjektet. Vi sa: «Rydd opp i dette, ellers annullerer vi kontrakten». Det tok dem en helg og en dag før de reagerte.

Statnett stiller strenge krav til lønns- og arbeidsvilkår, og har et detaljert etisk regelverk som regulerer kontrakter med leverandører og entreprenører. Likevel opplevde selskapet alvorlig brudd på norsk arbeidsmiljølov på et av deres prosjekter.

– Dette skjedde under vår radar og slapp gjennom våre systemer, og det er ikke bra. Spørsmålet nå er: «Har vi gode nok kontrakter med leverandørene?» En konsekvens kan bli at vi stiller strengere krav til hvor mange underleverandører en entreprenør kan ha. Og som byggherre må vi ha verktøy i kontraktene til å ta affære og være kontant hvis lovbrudd skjer.

– Kjente dere til doble kontrakter før denne saken?

– Jeg hadde aldri hørt om det, og det er bortimot umulig å oppdage. Det positive er at de arbeiderne som var rammet, fikk tillit til oss og at vi ville ta affære. De risikerte jo å miste hus og hjem. Å ta vare på de 22 arbeiderne var noe av det viktigste.

De bosniske arbeiderne fikk tilbakebetalt all lønn de hadde innbetalt til sin bosniske arbeidsgiver og ble lovet langsiktige arbeidskontrakter hos Valard Construction. Det kom på plass etter et visst press fra Statnett mot den kanadiske entreprenøren.

– Jeg tror mange støttet vår måte å håndtere det på. Men vi skal likevel ikke slå oss selv på brystet, for det skjedde det som skjedde, sier Lont.

– Vet dere nå hva dere skal se etter for å avdekke arbeidslivskriminalitet?

– Hvis noen vil lure systemet, er det vanskelig å unngå. Men vi har gjort flere ting etter saken i Rogaland: Vi gjør regelmessige kontroller, har færre underleverandører og krever full åpenhet i kontraktene. I tillegg har vi en kanal der varslere kan rapportere inn forhold uten å frykte negative konsekvenser for dem selv.

Han får et alvorlig blikk.

– Arbeidslivet profesjonaliseres og vi har en god infrastruktur på plass for å fange opp uregelmessigheter. Vi må kunne stole på at systemet fanger opp kriminaliteten.

Vi sa: «Rydd opp i dette, ellers annullerer vi kontrakten». Det tok dem en helg og en dag før de reagerte. 
Auke Lont.

Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim mener det er mye å lære av Statnetts håndtering av saken i Rogaland.

– Statnett er et godt eksempel på en seriøs aktør som har utarbeidet bedre internkontrollrutiner. Selskapet er nå opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet, og skal ha ros for å ha fulgt opp med strengere rutiner overfor sine leverandører, sier hun.

Hun mener at den tilliten som Statnetts tolker og andre medarbeidere fikk på anlegget i Rogaland var avgjørende for at arbeidslivskriminaliteten ble avslørt.

– På en arbeidsplass har medarbeiderne stor lojalitet til hverandre. I tillegg er flere utenlandske arbeidere vant med at offentlige kontrollmyndigheter er korrupte. Da er det utrolig viktig at et seriøst selskap klarer å bygge opp en tillit hos medarbeiderne, noe Statnett klarte.

Ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse koster arbeidslivskriminaliteten samfunnet ca. 12 milliarder kroner årlig i skatte- og avgiftsunndragelser. I tillegg blir nærmere 28 milliarder kroner unndratt i skjult verdiskapning. Trolig er disse tallene bare forsiktige analyser, eksperter mener at de reelle tallene er betydelig høyere. Bygg, anlegg og transport er verstingbransjene.

– Det er alvorlig. Dette er tapte inntekter til velferdssamfunnet, og betyr svekket konkurransekraft for de seriøse aktørene som risikerer å gå konkurs. Bare i Trondheim nylig var det et seriøst malerfirma med 80 ansatte som måtte legge ned på grunn av useriøse aktører. I tillegg er arbeidslivskriminalitet alvorlig for de enkeltmenneskene som blir brukt og utnyttet.

Nå sitter hun på direktørens møterom i Trondheim. Det skarpe vinterlyset skjærer gjennom vinduene, lenger bort ser vi øvre del av Nidarosdomen stikke opp i horisonten. Nå må flere norske virksomheter komme på banen, mener hun, for at arbeidslivskriminalitet skal bekjempes mer effektivt.

– Jeg har vært høyt på banen og bedt seriøse virksomheter hjelpe oss. De må følge påse-plikten som innkjøper og sjekke alt hos sine leverandører fullt ut. Heldigvis er arbeidslivskriminalitet høyt prioritert hos regjeringen.

– Har du tro på den nye satsingen med de sju tverrfaglige a-krim-sentrene?

– Ja, det er helt unikt, og vi er ledende i verden på tverretatlig samarbeid. Men: Alle etatene kan ennå ikke dele all informasjon seg imellom på grunn av taushetsplikt. Det er tilfeller der én etat må forlate et møte fordi den ikke kan høre på hva en annen etat sier. Og databaser kan heller ikke samkjøres. Da blir det en propp i systemet.

– Du har likevel troen på at vi vil klare å bekjempe arbeidslivskriminalitet bedre framover?

– Ja, vi kan ikke gi oss. Vi er også i ferd med å skrive under samarbeidsavtaler med søster-etater i andre land, som gjør at vi for eksempel kan kreve inn et ubetalt gebyr i utlandet.

Hun ser ut av vinduet.

– Vi er ute på aksjoner, har statussjekk på byggeplasser, følger opp tips og gjør risikoanalyser. Vi har mange metoder og satser hardt på dette, men det er ikke enkelt. Trenden nå er at flere firmaer ser seriøse og «hvite» ut på overflaten, men så er det kompliserte, kriminelle nettverk i bakgrunnen. Det gjør alt særdeles krevende.