Norge må tenke nytt for å øke produktiviteten, og det krever en skjerpet konkurranse på alle områder, mener Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi og leder av Produktivitetskommisjonen.

Konklusjonene fra Produktivitetskommisjonen i februar 2016 var ikke til å misforstå: «Produktivitetsveksten har falt de siste årene, og trendveksten er historisk lav. Videreutvikling av vår velstand forutsetter at produktivitetsveksten holdes oppe. Vi står ved et vende punkt. Oljenæringen vil ikke lenger være den samme motoren for vekst. Handlingsrommet i offentlige finanser vil gradvis reduseres, også fordi vi står overfor et skifte fra en yngrebølge til en eldrebølge.»
Kommisjonen pekte videre på behovet for omstilling i offentlig virksomhet, og skrev at «kjøp av varer og tjenester fra private aktører er en viktig kilde til innovasjon og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor».

– Vi står foran en omstilling til en mer kunnskapsbasert økonomi, selv om vi fortsatt vil høste store inntekter fra naturressursene. Utvikling av ny konkurranseutsatt virksomhet og større konkurranse i gamle næringer vil være hovedutfordringen. Offentlig sektor må være med på omstillingen, vi kan ikke ha for stort gap mellom innovativt privat næringsliv og strukturkonservativ offentlig sektor, sier Jørn Rattsø, leder av Produktivitetskommisjonen og til daglig professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU.

Økt innslag av private kan bidra til å utvikle tjenestene og stimulere til bedre offentlige sykehjem, sykehus og andre tjenester.

– Eldrebølgen vil øke etterspørselen etter helsetjenester og omsorg. Kan du si noe om omstillingsmulighetene på disse områder?

– Vi må takle strukturproblemer, særlig kommunestrukturen som bærer omsorgstjenestene, men også sykehusstrukturen: Helsetilbud til eldre må utbygges mer som del av omsorg og vil bli krevende for kommunene. Det gjelder både rekruttering og utnytting av kompetanse, og utvikling av tjenestene.

– Kan økt bruk av private helse­ og omsorgsforetak bidra til økt produktivtetsvekst? Og samtidig løse samfunnets helseutfordringer de neste årene?

– Virksomheter i det offentlige er i mindre grad markedsorientert, og det er krevende å få til om stillinger og fornyelse. Det angår både ledelse, reguleringer og rettigheter i offentlige virksomheter. De beste argumentene for økt bruk av private er at det åpner for mer konkurranse og innovasjon. Økt innslag av private kan bidra til å utvikle tjenestene og stimulere til bedre offentlige sykehjem, sykehus og andre tjenester. Konkurransen må selvfølgelig reguleres slik at den virker til å gi bedre tjenester.

Hvilke sektorer innen helse­ og omsorg trenger økt konkurranse framover?

– Konkurranse på alle områder skjerper effektiviteten. Mer forbrukervalg som «Fritt Sykehusvalg» gir økt konkurranse mellom sykehus. Når pasienter kan velge sykehus selv, må sykehusene tilpasse seg konkurransesituasjonen, det virker positivt. Konkurransen vil også virke ved at offentlige tilbud kan sammenlignes med private, dette kalles målestokk-­konkurranse.

Offentlig sektor må være med på omstillingen, vi kan ikke ha for stort gap mellom innovativt privat næringsliv og strukturkonservativ offentlig sektor.

Offentlig forvaltning kjøper varer og tjenester fra privat sektor for godt over 400 milliarder kroner i året. Rattsø mener at anskaffelsesprosessene er ressurskrevende, og at effektivisering av dette arbeidet kan gi bedre tilbud og lavere kostnader.

– Offentlige innkjøp er sterkt fragmentert på et utall av statlige etater og kontorer, og i tillegg de mange kommuner og fylkeskommuner. Dette markedet må samordnes og utvikles over hele landet, og kommunereformen kan bidra i riktig retning.

– Hva er de beste rådene du kan gi private tilbydere innen helse­ og velferd framover?

– De beste ambassadørene for private, er de som allerede er inne og leverer gode tjenester, som private sykehjem og barnehager. Det hjelper også at det som finnes av useriøse aktører lukes bort.

– Hvorfor er det blitt tegnet et bilde av private helseforetak som «velferdsprofitører»?

– I Norge er det blitt slik at offentlige ansattgrupper ser på private om trusler. Vi burde heller få til løsninger der det offentlige og private spiller mer på lag. Sykepleierne i Sverige er like positive til private som offentlige. Sverige har i større grad tatt i bruk private tjenesteyting og sett nytten av et godt samspill mellom offentlige og private.

– Er det realistisk å tro på økt samspill i norsk helsevesen også?

 – Det er grunn til å tro at reformviljen vil bli større i årene som kommer. Vi ser at når det blir tøffere økonomiske tider, så er reformviljen større. Vi har levd i en periode med pengerikelighet som har gjort kravene til omstilling og effektivisering lavere, men nå ser flere at fremtidens utfordringer må løses annerledes.

– Kommisjonen nevner også at en tjeneste som vurderes som et offentlig ansvar, ikke nødvendigvis betyr at det offentlige selv må produsere tjenestene. Hvordan kan et visst innslag av private aktører bidra til mer effektiv produksjon av velferdstjenester?

– Først og fremst trenger vi mer konkurranse, da kan private utfordre offentlige virksomheters tjenester.

– Er det riktig å hevde at private aktører har større produktivitet enn offentlige?

– Det finnes gode og dårlige tjenesteprodusenter både i offentlig og privat eie. Økt konkurranse kan gjøre alle bedre. Særlig tjenesteytende næringer har liten konkurranse. I kommisjonens rapport skrev vi også at det trengs et sterkere håndhevingsregime for å sikre konkurransemessig likere forhold for offentlige og private tjeneste tilbydere. Det gjelder både reguleringer, skattesystem og finansieringsordninger.

Han peker på innovasjonsevnen, som er bedre tilrettelagt hos private aktører.

– Når du i mindre grad er markedsorientert, har du også mindre fokus på innovasjon. Styring og rettigheter definert i forvaltningslov og
tjenestemannslov hemmer produktivitet og innovasjon i det offentlige, og det vil være mye å vinne på samarbeid med offentlige ansattes organisasjoner om bedre omstillingsevne. Presset på offentlig sektor vil bli tøffere framover og det må bli stilt strengere krav, særlig til bruken av teknologi. Innen helse­ og omsorg kan og må teknologiutnyttelse redusere behovet for ny arbeidskraft. Det blir spennende å se hvordan offentlige tjenester takler den utfordringen.

– Det offentlige har mye å gå på når det gjelder produktivitet og effektivitet?

– Internasjonale sammenligninger viser at vi ligger høyt i ressursbruk og middels i resultater på mange områder. PISA-­sjokket var en vekker for skole-­Norge, alle trodde landet lå på toppen i kunnskapsproduksjon. Det tilsier at potensialet for bedre ressursutnyttelse er stort. Konkurranseutsatt næringsliv kan vise til større produktivitet og effektivitet, men utfordringen nå er likevel den samme for alle: Å lykkes med omstillingen til en ny og mer kunnskapsbasert økonomi.

Sykepleierne i Sverige er like positive til private som offentlige. Sverige har i større grad tatt i bruk private tjeneste yting og sett nytten av et godt samspill mellom offentlige og private.