Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv, 17. juni (Teksten er også gjengitt under).

«Mari er en av de feteste kidsa» sa den unge kontaktlæreren på min datters utviklingssamtale i sjuende. «Mari er ikke feit!» raste jeg, men skjønte i samme øyeblikk at hans definisjon av «fet» var en annen enn min. Min datter så på meg med samme blikk som min sønn sendte meg da jeg kom i skade for å blande Lionel Messi med Ronaldo. Det var en klassisk språkforvirring mellom generasjoner, på nivå med de glassaktige blikkene min generasjon ledere får fra unge kollegaer når vi sier «mens jeg har deg på tråden», «la oss spole litt tilbake» og «her er det hakk i plata»..

Nå er det minst fire generasjoner i arbeidslivet samtidig. Mellom min yngste og eldste kollega er det akkurat 50 år. Dagens ledere skal både forholde seg til oss såkalte «boomers», født før 1965, til generasjon X født før 1982, til millennials født før 1995 og til generasjon Z født etter 1995.

Ifølge Opinions Ung 24-undersøkelse, er generasjon Z opptatt av særlig tre sider ved arbeidslivet: Kunstig intelligens, å sette strenge grenser mellom arbeid og fritid, og mental helse. Det siste er til og med viktigere for dem enn klima og miljø, og halvparten forventer at mental helse gis oppmerksomhet på arbeidsplassen. Det kan bli spennende å drive ledelse når denne generasjonen skal samarbeide med generasjon X, som ifølge Kantar er opptatt av karriere, penger og status - for ikke å snakke om når de skal løse oppgaver sammen med oss født på 60-tallet, som ifølge samme Kantar er drevet av plikt, samvittighet og ansvar.

Det var ikke noe som het «work life balance» da vi begynte å jobbe på 80-tallet. Verden har gått fremover på andre måter også. Vi jentene lærte oss for eksempel fort å avslutte det sosiale samværet raskt etter middag på samlinger. Ble vi for lenge i baren, var det nemlig fullt mulig å stifte bekjentskap med flere utgaver av guds gave til kvinnen. Det var heller ikke noen opplagt del av lederansvaret å sørge for definerte skiller mellom «uønsket» og «ønsket» oppmerksomhet.

I disse dager avslutter titusener unge utdanning, og er klare for arbeidslivet. På mange områder får dere det mye bedre enn de som gikk ut i jobb for noen tiår siden. På andre områder blir det vanskeligere. En av de største utfordringene dere får, er å skille sant fra usant og falskt fra ekte. Uansett vil dere møte et mangfold som vil berike dere betydelig.

Som starthjelp følger her en ordliste når sjefen er 30 år eldre enn dere:

«Mens jeg først har deg på tråden» illevarslende! Kommer i slutten av en telefonsamtale, og er en vanlig måte å ta opp noe krevende med deg

«Så tar vi det derfra!» Dette er hovedessensen i den norske ledelsesmodellen, du gis tillit til å løse oppgaven selv. Du har kompetanse med deg – bruk den!

«Nå må du spole litt tilbake» betyr at du kom skjevt ut fra start og må endre mye.

«Å komme skjevt ut fra start» Her er det ikke bare starten som ikke funker, for å si det sånn.

«Putt det på en foil» vanlig uttrykk blant de med mer enn 25 års erfaring og som fortsatt ville hatt null trøbbel med å håndtere en overhead. Betyr at du skal lage en presentasjon, i Powerpoint for eksempel. (Om få år skal du for øvrig selv lære enda yngre kolleger hva Powerpoint er, altså de som nå bare bruker iPad på skolen).

«Det var en annen tid” noe vi gamle sier som unnskyldning for at vi ikke snakket om klima, miljø, mangfold og pride før, og noe vi også sier når vi blir spurt om hvorfor det måtte bli 2017 og #metoo før vi fikk satt skapet på plass.

«Å sette skapet på plass» betyr «Drit i å gjøre det der!»

Og til alle sjefer over 60: Hvis din unge kollega sier at hen skal jazze litt, så betyr ikke det å hisse opp stemningen, som i vårt vokabular, men å småprate uten vesentlig grad av substans. Du får bare håpe at du ikke er jazzens hovedemne. Og viktigere: Om de unge ser på hverandre og mumler «hun er helt Karen», så må du bare roe deg kraftig ned. OBS! Også menn kan være «Karen», eller unnskyld: Alle kan være «Karen», uansett hvilket kjønn de identifiserer seg med.