Etter 10 år registrerte vi imidlertid økende diskusjon knyttet til den norske modellen for lønnsdannelse. Arbeidsgiverforeningen Spekter tok derfor initiativ til at det ble nedsatt et nytt utvalg som skulle vurdere lønnsdannelsen, noe regjeringen også gjorde.

Spekter har vært representert i utvalget og har vært en del av utvalgets flertall. Spekter viser derfor til flertallets anbefalinger og merknader i den avgitte utredningen, herunder flertallets merknader til særmerknad fra Unio og Akademikerne.

Utvalget har trukket frem 16 hovedkonklusjoner og Spekter støtter alle disse.

Erfaringene etter 2013 viser at frontfaget har angitt en troverdig ramme over tid. I enkelte år vil et rammeanslag kunne avvike noe med den statistisk målte lønnsveksten, men variasjonene viser at det ikke er noen systematisk over- eller undervurdering av lønnsveksten i industrien i den rammen som NHO i forståelse med LO kommuniserer etter frontfagsoppgjøret.

Det har også vært hevdet at offentlig sektor har sakket akterut som følge av modellen, men lønnsstatistikken gir ikke holdepunkter for en slik konklusjon.

Som utvalget peker på er det viktig fremover at ingen grupper fristilles fra frontfagsmodellen og de prinsipper modellen bygger på.

Det kan imidlertid innenfor frontfagsmodellen forsvares en høyere lønnsvekst når dette innebærer minst tilsvarende produktivitetsgevinster. Spekter har f.eks. pekt på at endringer i arbeidstidsbestemmelsene på sykehus kan gi en slik produktivitetsgevinst.