IA -avtalen, eller «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv», er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Målet med avtalen er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.  Inneværende IA- avtale utløper ved årsskiftet, og partene skal nå i gang med forhandlingene om en eventuell fornyelse. Sykefraværet har økt med nær 18 prosent siden 2023 – altså stikk i strid med IA-avtalens mål.

Spekter og KS vil ha en grundigere utredning av sykelønnsordningen

Et vesentlig diskusjonspunkt i forhandlingene, kommer til å bli hvem som skal betale hva og når av sykelønnen fremover. Regjeringen har gjort klart at det ikke vil være aktuelt å redusere ytelsene til den sykemeldte. Skal det gjøres noe med finansieringen, må det derfor eventuelt være arbeidsgivers forpliktelser som endres eller økes. LO og NHO har tatt til orde for å utrede om en modell der arbeidsgiver betaler mindre av sykelønnen i starten av sykefraværet og mer etter at en ansatt har vært sykmeldt over en lengre periode, kan bidra til å redusere langtidssykefraværet.

Spekter mener at en hurtigutredning av kun dette ene alternativet, slik Arbeidsdepartementet nå legger opp til, ikke er veien å gå. Sammen med KS har vi derfor bedt om ett års forlengelse av dagens IA-avtale for å få en skikkelig utredning av effektene av endringer som gjør at virksomhetene må betale mer av sykelønnen under langtidsfravær enn i dag. Årsaken til dette, er at den løsningen Arbeidsdepartementet nå vil utrede gjennom sommeren, er den samme som Sysselsettingsutvalget i 2020 foreslo, og som man heller ikke den gang kunne fastslå at ville redusere langtidsfraværet. Dessuten har det rent mye vann i havet siden den gang.

Arbeidsplassen er lite nevnt som sykefraværsårsak

Sykefraværet har økt i alle grupper – både brutt ned på kjønn, alder, yrke og næring, og den største økningen finner vi hos aldersgruppen under 40 år. NAVs siste analyse peker på at vi har hatt en pandemi, klimautfordringene er tydeliggjort, krig og konflikt har kommet nærmere oss i Europa og oppmerksomheten på sikkerhet og beredskap har økt som mulige årsaker til økt sykefravær. Sykdomsbildet har også endret seg. NAV peker blant annet på at psykiske lidelser øker mest, og står for hele 43 prosent av den totale økningen i sykefraværet. Det er særlig blant dem under 40 år at sykefraværet med psykiske lidelser har økt mye. Her er det viktig å påpeke at dette først og fremst er psykiske symptomer og plager, og i mindre grad depresjon tyngre psykiske lidelser. Luftveislidelser står for 33 prosent av økningen, og Ifølge NAV er befolkningen fremdeles mer syke med luftveissykdommer som korona og influensa enn før. I tillegg er det en betydelig økning i diagnosen «trøtthet/slapphet». Den forklarer 15 prosent av den totale økningen i sykefraværet, og er den vanligste av diagnosene som settes ved long covid.

NAV trekker altså i sin rapport ikke særskilt fram forhold ved arbeidsplassen som mulig årsak til økningen i sykefraværet. Det gjør heller ikke en Faggrupperapport fra IA-samarbeidet. NAV påpeker at de kan ha antakelser om at noen mulige årsaker til økningen i sykefraværet kan knyttes til uro og bekymring for klima, krig, dyrtid, prestasjonspress, bruk av sosiale medier, økt arbeidspress og problemer med å kombinere arbeidsliv og familieliv, men at dette bare mulige årsaker – altså ikke dokumentert. Det er for øvrig vanskelig å se hvilke tiltak norske arbeidsgivere skal iverksette for å redusere de ansattes bekymringer for det internasjonale konfliktnivået, klimakrisen eller utlånsrentenivå, men vi er selvsagt åpne for å diskutere dette dersom forskning skulle dokumentere at det vil ha effekt.

Sykefravær har høye omkostninger

Ingen er uenige i at sykefraværet bør reduseres. Ikke bare koster det samfunnet og arbeidsgiver enorme summer, det begrenser også tilgangen på arbeidskraft. Fraværet har økt med 17,8 prosent fra 2018-2023 og det ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. Det legemeldte sykefraværet økte med 3,7 prosent fra 2022 til 2023, og var på 5,6 prosent i 2023. Dette er det høyeste årsnivået på legemeldt sykefraværet siden 2009. Fra 1. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024, er det legemeldte fraværet økt fra 6,1 prosent til 6,2 prosent.

Vil forslaget om å øke arbeidsgivers betaling for langtidsfraværet virke?

De som foreslår å legge mer av kostnadene for langtidsfraværet på arbeidsgiver, mener dette vil gi arbeidsgiver incitamenter til å gjøre mer for at den sykmeldte raskere kommer tilbake. Med tanke på hva vi vet om dagens sykefravær, mener Spekter det ikke er dokumentert at slik endring i innretningen på sykelønnen vil bidra til en nedgang i fraværet. Med den kunnskapen vi har om hvordan Spektervirksomhetene i årevis har jobbet målrettet og kunnskapsbasert med å redusere langtidsfraværet gjennom tilrettelegging, arbeidsmiljø, forebygging, aktive tiltak for å få langtidssykemeldte tilbake i jobb, er det vanskelig å se at et økonomisk insentiv om å måtte betale for eksempel 20 prosent av sykelønnen etter seks måneder skal være en riktig vei å gå.  Uansett er ikke dette eventuelle tiltaket godt nok utredet, særlig ikke på virksomhetsnivå.

Nav viser i sin analyse til en spørreundersøkelse fra Norsk Monitor. Samlet sett oppgir flere av de som har vært sykmeldt lengre enn fire uker at sykemeldingsårsaken er knyttet til omsorg for pårørende (19 %), sorg i forbindelse med dødsfall i familie eller nære relasjoner (13 %) eller vanskeligheter i forbindelse med samlivsbrudd (7 %), enn de som oppgir arbeidsmiljø (15 %) eller press/stress på jobben (13 %). Over 70 % av de langtidssykmeldte mener altså at sykefraværet deres skyldes forhold som ligger langt utover det arbeidsgiverne kan iverksette tiltak for å håndtere.

Skal sykelønnsordningen endres, må vi være sikre på at det gir effekt

Spekter mener man må vite noe mer om årsakene til fraværet, før man kan ta stilling til hvilken medisin som virker. Vi har for eksempel fortsatt ingen fullgod forklaring på hvorfor kvinner har mellom 60 og 80 prosent høyere fravær enn menn.

Skal man endre en sykelønnsordning som har tjent oss godt så lenge, må vi være rimelig sikre på at endringen vil bidra til ønsket resultat. Vi kan heller ikke ha en sykelønnsordning som favoriserer bedrifter og bransjer med høy andel mannlige arbeidstakere, eller en ordning som gjør det vanskeligere å ansette medarbeidere i randsonen av arbeidslivet, altså svekke inkluderingsperspektivet. Hvis man kun ser på innretningen på arbeidsgivers finansiering, kan man overse andre virkemidler som kan være vel så effektfulle. Spekter mener derfor vi alle er tjent med at konsekvensene av endringer i sykelønnsordningen må utredes grundig, og at vi i eventuell ny IA-avtale kan enes om effektive tiltak som virker på fraværet og ikke bare på kostnadene. Spekter vil prioritere disse prosessene i trepartssamarbeidet høyt når de settes i gang i høst.