Perspektivmeldingen burde være et av de mest leste politiske dokumentene som regjeringen leverer til Stortinget. Dessverre er det for få som leser den, men ikke minst anerkjenner de store prioriteringsutfordringene som samfunnet vårt står foran.

Stortinget viser hvordan samferdselspolitikk ikke bør fungere

Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan ble møtt med forsiktig applaus fra Spekters side, fordi vi endelig så en vilje til å dreie pengebruken vekk fra nyinvesteringer og over på vedlikehold. Dette har lenge vært et hovedbudskap fra Spekters side, og det var også tema på frokostmøtet vårt om NTP i slutten av mai.

Bare en knapp uke etter Spekters frokostmøte om NTP kom nyheten om at opposisjonspartiene var blitt enige om å ta inn en rekke nye prosjekter i planen, uten noen som helst enighet om hvor pengene skal tas fra. Spekter frykter resultatet nok en gang blir at det tas penger fra vedlikehold av riksveier og jernbane. Stortingsflertallets håndtering av NTP blir dessverre stående som et godt eksempel på hvordan politikken ikke bør fungere.

I samferdselspolitikken må det framover prioriteres å få mer samfunnsmessig nytte ut av den infrastrukturen og det kollektivtilbudet som allerede finnes. Den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen på veier, busser, ferger og tog er lav. Vi ser også litt for ofte at politikerne, gjerne i beste mening, faller for fristelsen til å drive detaljstyring. Spekter har derfor lenge tatt til orde for at politikerne må styre mer i stort og mindre i smått, og at de selskapene og etatene som er satt til å gjøre jobben får større fullmakter til å prioritere og iverksette de tiltakene som gir størst samfunnsmessig nytte, og som gjør at vi får utnyttet den infrastrukturen vi allerede har bedre – før vi bygger nytt.

Vi må ta de store diskusjonene i helsepolitikken

Norge har et sykehustilbud i verdensklasse. En befolkningsundersøkelse Spekter la frem på vår sykehuskonferanse i april viser at to av tre mener kvaliteten på norske sykehus er ganske god eller svært god. Det kan sykehusene våre være stolte av.

Samtidig ser vi et økende sprik mellom forventningene til helsetjenestene og det sykehusene faktisk vil klare å levere i årene som kommer. I Spekters topplederundersøkelse sier åtte av ti ledere i helseforetakene at kompetansemangel er et betydelig problem allerede i dag, mot seks av ti i de andre sektorene. Mangelen på arbeidskraft er en av de viktigste årsakene til at vi må omstille. Da må vi våge å ta de store diskusjonene.

Her synes vi ofte politikerne våre har noe å gå på. Men det lå positive anslag i regjeringenes forslag til Nasjonal helse- og samhandlingsplan som ble lagt frem i mars.

Planen gir mange gode svar på utfordringene i helsesektoren, men i høringen på Stortinget etterlyste Spekter likevel større tydelighet og mer kraftfulle tiltak på noen områder. Planen forsterker satsingen på samhandling med flere konkrete grep, bedrer sykehusfinansieringen og finansiering av større investeringer. I tillegg vektlegger planen i større grad bemanningsmessige konsekvenser av nye tiltak og ny teknologi, som har vært et viktig innspill fra Spekter til Helsepersonellkommisjonen og til arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Alvorlig varsko fra kulturmedlemmene

I februar arrangerte Spekter i samarbeid med LO den årlige Kulturtalen. Her lanserte kulturministeren et nytt partsmøte i kultursektoren der Spekter, Virke og LO skal møte kulturministeren to ganger årlig for å drøfte viktige problemstillinger og framtidsutsikter i sektoren.

Kulturinstitusjonene er i en svært krevende situasjon etter flere år med kutt, og Spekter frykter at kultursektoren kan bli ytterligere nedprioritert når vi ser at den politiske tyngdekraften trekker i retning av andre store oppgaver som følger både av endret demografi og en ny sikkerhetssituasjon. Spekters kartlegging av den økonomiske situasjonen for våre kulturmedlemmer viste at over halvparten kan bli nødt til å nedbemanne, holde stillinger ubesatt eller redusere bruken av frilansere og vikarer i 2024. Da risikerer vi en dobbel nedbemanning i kultursektoren der vi mister både eksisterende kompetanse og nye talenter.

Samtidig strammer regjeringen også inn arbeidsmiljøloven, slik at for eksempel adgangen til å ansette kunstnere og kunstneriske ledere blir vanskeliggjort. Mens idretten har tillatelse til midlertidige ansettelser for utøvere, trenere og dommere, får ikke kultursektoren en tilsvarende mulighet til å sikre kunstnerisk fleksibilitet og samtidig ivareta kunstnernes behov for vern etter arbeidsmiljøloven.  Kultursektoren og kulturinstitusjonene har en viktig rolle å spille i den norske totalberedskapen. Det er derfor helt avgjørende at vi klarer å mobilisere til deltakelse, samling og fellesskap. I dette bildet står den frie kunsten, de frie institusjonene, og de redaktørstyrte mediene helt sentralt.

Ny serie med webinarer

Spekterkonferansen 2024 vil bli avholdt i Nasjonalmuseet i Oslo 7. november. Her vil vi adressere flere av disse utviklingstrekkene. Men hvis du ikke kan vente til da kan du i løpet av ferien se en serie webinarer på Spekters nettside. Disse har vi har utviklet på bakgrunn av en fremtidsanalyse inFuture har laget for oss. Webinar-serien har tittelen «Tiåret hvor også Norge må prioritere», og her får du se toppledere fra en rekke Spekter-virksomheter diskutere noen av de viktigste utfordringene vi som samfunn står overfor. Det er spennende og givende samtaler, og vel verdt den knappe halvtimen hver episode varer.

Riktig god sommer!