Vinterkonferansen samler i overkant av 200 representanter fra Spekters ulike medlemsvirksomheter, og er en forberedelsesarena før årets tariffoppgjør.

Bratten påpekte at de store samfunnsutfordringene vi hadde før pandemien er her fortsatt. Dette danner bakteppet for både arbeidslivs- og inntektspoltikken, og også for hvordan driften innrettes i virksomhet.

-Vi skal håndtere det grønne skiftet og bidra til å nå klimamålene. Digitale endringer preger både arbeids- og samfunnslivet. Det blir flere eldre og færre yrkesaktive. Ikke minst må vi håndtere omstillingen fra den oljesmurte økonomien til en ny virkelighet, påpekte Bratten.

Behov for 25 000 nye jobber hvert år

Den siste Perspektivmeldingen fra regjeringen, viser at det er behov for å skape 25 000 nye arbeidsplasser hver år fremover. De siste ti årene, har antall ansatte i offentlig sektor økt med 8,6 prosent, mens økningen i privat sektor har vært på 7,4 prosent, i følge SSB. Det er nå rundt 1 million offentlig ansatte i Norge, eller om lag en av tre arbeidsføre. Det er svært høyt sammenliknet med andre OECD-land.

- I Norge har vi innrettet oss med en stor offentlig sektor. Det er villet og ønsket politikk, men det er ikke bærekraftig at offentlig sektor vokser raskere enn privat sektor, sa Bratten. Fremover bør det bli en større vekst i arbeidsplasser som kan finansiere de offentlige budsjettene, sa Bratten.

Hun understreket at det innebærer at det blir stadig viktigere, også for offentlig sektor, å finne nye måter å løse oppgavene på. Dette bør være  måter som ikke kan være like arbeidskraftsintensivt som hittil.

- Å styrke produktiviteten handler altså ikke å løpe fortere, men om å gjøre oppgaver på andre måter, mindre ressurskrevende, for eksempel ved bruk av teknologi, presiserte Bratten.

2,5 uker mindre jobb i året på 10 år

Bratten viste videre til at sysselsettingen i Norge er synkende. Nesten hver femte i arbeidsfør alder, står utenfor arbeidslivet med en helserelatert trygdeytelse. Sysselsettingsutvalget konkluderte med at mye av den sterke økningen i unge uføre, dreier seg om at vi har sviktet når det gjelder tidlig innsats og kompetanse/utdanning.

I tillegg til fallende sysselsetting, er også arbeidstiden i Norge lavere enn i mange andre land.

- Sysselsatte i Norge jobber nesten 400 timer mindre i året enn snittet i OECD. På 10 år har det blitt nesten 2,5 uker mindre jobb i året per sysselsatt. Det bør altså være et potensial for at flere kan jobbe mer, sa Bratten.

Ikke reparer det som funker

Bratten advarte også politikerne mot å reparere det som fungerer i arbeidslivet. Hun stilte blant annet spørsmål ved regeringens forslag om å styrke retten til heltid ved at arbeidsgiver må dokumentere behovet for en eventuell deltidsstilling.

Dette innbærer at arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering hver gang man må ansatte noen i deltid, og produseres et dokument som kan legges fram for Arbeidstilsynet ved tilsyn. Det skal også gjennomføres drøftemøter med fagforeningene om behovet for deltidsstillingen.

- Mange forsøker å holde liv i myten om at det er mye ufrivillig deltid i Norge, men er ikke tilfelle. Over 90 prosent av deltiden i Norge er frivillig, og det løser vi ikke ved at arbeidsgiverne skal dokumentere hvorfor de har behov for en deltidsstilling. Dette er en helt meningsløs løsning med tid og ressurser og vil selvsagt ikke føre til en eneste ny heltidsstilling. Det vil derimot skape mer rapportering og mer byråkrati, fastlo Bratten.