– Vi har notert oss at regjeringen selv skriver i Hurdalsplattformen at «stadig flere utbyggere og vegeiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging». I lys av dette, og basert på de erfaringene vi nå har med den nye organiseringen av vegsektoren, mener Spekter at tiden er moden for å gjennomgå organiseringen av vegsektoren med et kritisk blikk, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter. 

Nye Veier har vært vellykket, mens regionreformen har gitt nye utfordringer

I sitt innspill peker Spekter på at etableringen av Nye Veier AS og regionreformens oppløsing av en felles vegadministrasjon mellom Statens vegvesen og fylkene har hatt ulike effekter. Mens etableringen av Nye veier har gitt mer helhetlig planlegging og utbygging, samt kostnadseffektivitet og innovasjon på de strekningene selskapet har fått ansvaret for, mener Spekter at regionreformens oppsplitting av vegadministrasjonen på 11 ulike fylker har gitt dårligere samordning og økte driftskostnader for vegnettet.

– De innovative modellene som Nye Veier har fått anledning til å ta i bruk, har vært så vellykket at både Statens vegvesen og Bane NOR har ønsket å ta dem i bruk hos seg. I kontrast har regionreformens spredning av vegadministrasjonen gitt merkbare utfordringer – særlig i form av økte driftskostnader for vegnettet, påpeker Larsen.

Ønsker ikke å gjenopprette et monopol hos Statens vegvesen

De siste årene har vegformål vært tilgodesett med omkring 50 milliarder kroner i året, sammenlagt for statsbudsjettet og bompenger.

– Spekter mener det ikke er nødvendig å ha hele dette beløpet samlet hos én aktør for å etablere og vedlikeholde faglig bærekraftige fagmiljø på bygging, drift og vedlikehold av veg. Tvert imot kan det være uheldig å samle en slik omsetning i et monopol som ikke utfordres av et alternativt miljø det kan måles mot. Nye Veier har vært et viktig instrument for å få kontroll på kostnadsutviklingen i vegsektoren, og selskapet har i liten grad bidratt til oppsplitting av allerede etablerte fagmiljøer, understreker Larsen.

Overføring av ansvar til fylkene har gitt samordningsproblemer

En ny gjennomgang av organiseringen av vegsektoren bør først og fremst adressere de utfordringene som oppsplittingen av en felles vegadministrasjon mellom Statens vegvesen og fylkene har ført til, mener Spekter.

– I fylkene gjør for eksempel separate brøytekontrakter mellom stat og fylke at sjåførene betales for å kjøre med plogen oppe, i stedet for å brøyte, på riksveistrekninger mellom to fylkesveier, og motsatt. Det bør derfor innføres en bedre samordning av driften mellom riks- og fylkesveg, for eksempel i felles innkjøp eller felles driftskostnader, og at man ser på om dette er mulig uten å gjennomføre uten en flytting av det formelle forvaltningsansvaret, sier Larsen.

Tilsvarende mener Spekter at det også kan være hensiktsmessig å vurdere om man kan samordne innkjøp av driftstjenester på en bedre måte også mellom Statens vegvesen og Nye Veier der dette er formålstjenlig.

– Dersom det er rasjonelt med en form for arrondering eller makeskifte av områder for driftsansvar bør også det kunne tas med i en helhetlig vurdering, sier Larsen.

Bør også vurdere å skille Vegvesenets rolle som vegmyndighet og utbygger

Spekter opplever, som flere av fylkene også har påpekt, at det kan være uklare grenser mellom Statens vegvesens roller som vegmyndighet og utbygger, og at det bør vurderes om disse rollene bør separeres.

– Vi tar til orde for at Samferdselsdepartementet vurderer en ny modell for denne rollefordelingen. Herunder kan det også vurderes fordeler og ulemper med en eventuell samling av myndighetsfunksjonene i samferdselssektoren i et eget Samferdselsdirektorat, sier Larsen.