Lønnsveksten i helseforetakene i 2021 er anslått til 3 ½ prosent, mens den for de øvrige medlemsvirksomhetene i Spekter er anslått til 2,9 prosent.

I helseforetakene ble det i forhandlingene avtalt et lønnsoppgjør innenfor en ramme på 2,82 prosent. Årsaken til at den statistisk målte lønnsveksten er høyere, er blant annet at pandemien har medført at flere helseforetak har iverksatt lønnsmessige tiltak for spesielt sykepleiergruppen. Dessuten ble en del lønnstillegg som ble avtalt i 2020 først utbetalt i 2021. Det har også vært en økning i andelen leger, noe som trekker gjennomsnittslønnen for ansatte i helseforetakene opp.

Lønnsveksten i staten er 2,8 prosent og i kommunene 2,7 prosent. Fjorårets streik i kommunene ga utsatt virkningstidspunkt for lønnstilleggene og bidro til å dra ned lønnsveksten. Høyest er lønnsveksten i varehandelen med 4 ¾ prosent og finansnæringen med 4 prosent.

Konkurranseevnen svekket i 2021

Svakere krone og lavere lønnsvekst i Norge bedret norsk industris konkurranseevne fra 2013 til 2020, mens konkurranseevnen ble svekket i 2021. Det var først og fremst styrking av kronekursen i 2021 som bidro til dette, men også noe høyere lønnsvekst.

- Det blir avgjørende at vi som ansvarlige parter i arbeidslivet i år blir enige om et lønnsoppgjør som ikke svekker norske virksomheters konkurranseevne. Frontfaget må kommunisere normen for hva konkurranseutsatt sektor kan tåle, og denne normen må følges opp i de etterfølgende oppgjørende i andre sektorer, påpeker Gjerding.  

Prisvekst i 2022 anslås til 2,6 prosent

TBU anslår prisveksten i år til 2,6 prosent. Det betyr at all lønnsvekst over 2,6 prosent vil gi reallønnsvekst i år.

Oversikt over TBUs anslag
 

Tabell1

Les rapporten fra TBU på regjeringen.no