Mindre lønnsforskjeller i Norge enn i andre land
Lavlønnsutvalget
– Lavlønnsutvalget slår fast at det er mindre lønnsforskjeller i Norge enn i andre land. Det kan vi takke den norske modellen for lønnsdannelse for, der man kan løfte lønnsveksten for brede grupper av arbeidstakere og samtidig sikre arbeidskraft til de mest produktive næringene, sier forhandlingsdirektør i Spekter, Bjørn Skrattegård.
Lavlønnsutvalget la i dag fram sin utredning NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge. Utvalget har vært ledet av Linda Nøstebakken, forskningsdirektør i SSB. I tillegg deltok fire øvrige eksperter, samt representanter fra alle hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Spekter var representert ved spesialrådgiver/prosjektleder Astrid Driva Rødsand.
Mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land
Utvalget slår fast at det norske arbeidslivet har et høyere lønnsnivå for de lavest lønte og mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land. Både omfanget av lavlønn og lønnsforskjellene økte i Norge fra 1997 til 2015, men har vært stabile det siste knappe tiåret.
Det norske systemet for lønnsdannelse fungerer godt
Utvalget mener den norske økonomien og systemet for lønnsdannelse i stor grad fungerer godt. Det finnes en rekke mekanismer innenfor det organiserte arbeidslivet som bidrar til å begrense omfanget av lavlønn. For at dette systemet fortsatt skal kunne sikre et relativt høyt nivå på de laveste lønningene, framstår det som vesentlig å opprettholde en relativt høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og en høy tariffavtaledekning. I tråd med dette, anbefaler utvalget ingen større retningsendringer, men tilrår styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.
– Et organisert arbeidsliv, med en høy organisasjonsgrad er en viktig forutsetning for at den norske arbeidslivsmodellen for lønnsdannelse skal fungere godt. Spekter er i den forbindelse bekymret for den fallende organisasjonsgraden, og at det nå bare er rundt halvparten av arbeidstakerne er organisert. Dette må det være høy oppmerksomhet på fremover, sier Skrattegård.
Finner ulike lønnsnivåer i ulike næringer
Rapporten beskriver utviklingen av lønnsforskjeller over tid, samt omfanget av lavlønn, varighet av lavlønn og kjennetegn ved lavlønn. Noen næringer og noen personkjennetegn skiller seg ut i analysen. Det er bl.a. høyere forekomst av lavlønn relativt til antall ansatte i næringene servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel enn i andre næringer.
En stor del av de som er lavtlønte i et gitt år, går over tid over i jobber med høyere lønn.
EU-utvidelsen i 2004 endret det norske arbeidsmarkedet
En viktig endring for det norske arbeidsmarkedet de siste 25 årene er utvidelsen av EU i 2004, som ga en betydelig økning i antall personer som søkte jobb i Norge, særlig til jobber med begrensede kompetansekrav. Fra tusenårsskiftet har det også vært en vesentlig økning i antall sysselsatte innvandrere fra andre landområder. Det økte tilbudet av arbeidskraft var tiltrengt, men har også satt standardene for arbeids- og lønnsvilkår under press i deler av arbeidsmarkedet.
– Hvis arbeidslivskriminaliteten ikke bekjempes, vil vi få større strekk i laget på to viktige områder. For det første representerer det en uakseptabel arbeidshverdag for arbeidstakere med svak forhandlingsstyrke. I tillegg bidrar det til at seriøse aktører risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører, sier Skrattegård.
Allmenngjøring må begrenses
Allmenngjøringsordningen innebærer å gjøre visse tariffavtaler gjeldende for arbeidstakere innen en bransje, uavhengig av om virksomhetene har tariffavatale. Ifølge utvalget bidrar dette til å opprettholde et akseptabelt lønnsgulv i bransjer med mye arbeidsinnvandring. Utvalget mener at allmenngjøringsordningen i hovedsak fungerer godt og foreslår ingen større endringer i ordningen, men understreker at det kontinuerlig må jobbes for en god etterlevelse av regelverket.
– Allmenngjøringsinstituttet representerer et betydelig inngrep i den frie konkurransen mellom bedrifter. Derfor må allmenngjøring begrenses til de tilfeller der det er strengt nødvendig, understreker Skrattegård.
Omfanget av lavlønn blant de med andre tilknytningsformer enn vanlig ansettelse er også omtalt i rapporten. Mens alternative tilknytningsformer har blitt stadig mer utbredt i enkelte andre land, har vi ikke sett en slik utvikling i Norge. De alternative tilknytningsformene utgjør en begrenset del av det norske arbeidslivet og i perioden 1997 – 2021 har andelen selvstendige næringsdrivende i Norge vært fallende.
Et høyt kompetansenivå løfter produktiviteten
Lønnsdannelsen står i tillegg i nær sammenheng med andre politikkområder, særlig på kompetanseområdet. Et generelt høyt kompetansenivå i arbeidslivet løfter produktiviteten også i jobbene med lavest lønnsnivå, som i sin tur gir grunnlag for lønnsvekst, avslutter Skrattegård.
