I et skriftlig innspill (PDF, 182KB) til Nærings- og fiskeridepartementet, peker Spekter på en rekke faktorer som taler imot kvotering.

Spekters medlemsvirksomheter har gode resultater

I Spekters medlemsvirksomheter, er det nå over 40 prosent kvinner i topplederstillingene.

– Felles for alle disse toppsjefene, er at de har fått jobbene fordi de i konkurranse med andre kandidater var de best kvalifiserte, sier Bratten.

Blant Spekters 31 medlemsvirksomheter som er aksjeselskaper med mer enn 100 ansatte, og som ikke har offentlig eierskap, er kvinneandelen i styrene på 40 prosent, langt over CORE topplederbarometers tilsvarende andel på 21 prosent. Dette betyr at i så å si alle Spekters medlemsbedrifter er kvinneandelen i styrene på minst 40 prosent, også i de selskapene der det ikke er stilt krav om det.

– Spekters klare inntrykk er at styrene i våre medlemsvirksomheter bevisst leter etter kandidater med ulik bakgrunn, både når det gjelder utdannelse og tidligere erfaring. Det er ikke på grunn av pålegg fra eier at styrene er opptatt av å finne kandidater av begge kjønn, men fordi de er opptatt av å finne den best kvalifiserte, sier Bratten.

Myten om «glasstaket» må avlives

I 2017 utarbeidet professor Tom Colbjørnsen en rapport for Spekter kalt «Onwards and Upwards (PDF, 697KB)», om kvinners vei til topps i norsk næringsliv, og om kvinners karrieremuligheter i arbeidslivet. I rapporten argumenteres det for at kvinner og menn har samme muligheter for å nå topplederstillingen dersom de allerede befinner seg på nivå 2 i virksomheten. Utfordringen, ifølge Colbjørnsen, ligger i at mange kvinner hopper av lederkarrieren før de når nivå 2, eller de forblir på mellomledernivå.

– Myten om at det finnes et glasstak må avlives. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor kvinner velger å hoppe av lederkarrieren. Tom Colbjørnsen kalte under fremleggelsen av rapporten dette for «Nora-syndromet» - altså med referanse til Ibsens «Et dukkehjem»: Alle vet at Nora går, men ingen vet helt hvorfor, sier Bratten.

Rapporten gjennomgår videre erfaringene fra seks kvinnelige direktører blant Spekters medlemsvirksomheter.

– Den røde tråden handler om å ville og tørre å gripe muligheter de selv skaper underveis i karrieren. Resultatene de har oppnådd har åpnet nye dører, og de har hatt vilje og mot til å gripe mulighetene som har bragt dem helt til topps. Heller enn å innføre en kvoteringsordning, har Spekter tro på tiltak slik at både kvinner og menn kan ivareta både karriere og familieliv, talentjakt, kvalifisering, tilrettelegging samt bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid – i virksomhetene, sier Bratten.

Andre utfordringer må også tas tak i

– Norge hadde ikke hatt det samfunnet vi har i dag, om ikke fremsynte politikere hadde arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Jeg vil minne om at det også er andre likestillingsutfordringer i samfunnet som det er relevant å ta tak i, heller enn å etablere ytterligere lovgiving med hensyn til representasjon, sier Bratten.

Bratten peker på at sysselsettingen fremdeles er lavere hos kvinner enn menn, kvinner jobber adskillig mer deltid, inntektene er lavere - mye grunnet deltid og kvinner har generelt sett mindre økonomisk selvstendighet, selv om det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. I tillegg er sykefraværet er 60-70 prosent høyere hos kvinner enn hos menn.

– Det er elitistisk hvis likestillingsdiskusjonen skal domineres av diskusjoner om toppledelse og styreverv, fremfor de store likestillingsutfordringene. Man skal selvsagt ha flere tanker i hodet på en gang, og det er fremdeles best om det kan være en likere kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i toppledelse og styrer, men kvotering er ikke veien å gå, sier Bratten.