Alt innhold

Kultur

Det er relativt bred enighet om å satse på de profesjonelle kulturinstitusjonene. Frp mener kulturinstitusjoner bør bidra til mer egenfinansiering og at eventuell offentlig støtte skal nå et bredest mulig publikum. Frp er også tydelig på at NRK-lisensen skal fjernes. Både SV og Ap er opptatt av å videreføre den kulturelle skolesekken og spaserstokken.

SV:
Vil satse på et kulturløft for barn og unge, prioritere og utvide den kulturelle skolesekken.
Vil styrke t...

Publisert: 24.06.2013 kl 15:13

Helse

Helseregioner for fall?

Kun Arbeiderpartiet tar til orde for å beholde det regionale nivået i sykehusmodellen. SV vil avvikle hele foretaksmodellen og gjøre om helseforetakene til forvaltningsenheter. Senterpartiet vil beholde statlig eierskap, men oppløse den regionale modellen. På borgerlig side går Høyre, Frp og Krf inn for å legge ned de regionale helseforetakene. Venstre vil flytte mer makt og flere avgjørelser fra de regionale foretakene til det enkelte sykehus.

Det er br...

Publisert: 24.06.2013 kl 15:08

Eierskap

Tradisjonell uenighet om statlig eierskap

Det er et klart og tradisjonelt politisk skille i synet på omfang og utøvelse av eierskapet. Høyresiden vil ha mindre statlig eierskap, mens venstresiden ønsker mer og aktivt eierskap.

SV:
Vil ha et sterkt statlig eierskap av infrastruktur og naturressurser og innenfor næringer av særlig samfunnsstrategisk betydning.

Det offentlige eierskapet innen disse områdene bør være større og utøves mer aktivt enn i d...

Publisert: 24.06.2013 kl 15:02

Samferdsel (med hovedfokus på jernbane)

Ulike virkemidler innen samferdsel

Innen samferdsel ønsker alle partiene å satse mer på tog og jernbane. De borgerlige åpner for konkurranseutsetting og offentlig-privat samarbeid(OPS) for utbygging og vedlikehold. Samtidig vil de skille ut og gjøre om statlige aktører til andre selskapsformer. Dette er ikke uttalt politikk hos de sittende regjeringspartiene. SV ønsker for eksempel å gjøre om Avinor og NSB til forvaltningsenheter. Frp mener på sin side at Avinor og Statnett ...

Publisert: 24.06.2013 kl 14:56

Arbeidskraftbehovet

Hvordan sikre nok arbeidskraft?

Samtlige partier er enige om at det blir utfordrende å sikre nok arbeidskraft fremover. Hos de rød-grønne vil Senterpartiet styrke fagskolene og bedre kommuneøkonomien for å rekruttere flere ansatte. Flere læreplasser står også høyt på SVs løfteliste. De er bekymret for at høy arbeidsinnvandring tapper andre land for viktige ressurser. Arbeiderpartiet vil på sin side at det skal være enkelt for arbeidstakere å komme til Norge.

I den bo...

Publisert: 24.06.2013 kl 14:31

Hva mener partiene?

Spekter har gjennomgått partiprogrammene for 2013 - 2017 og gir en oversikt over hva de ulike partiene mener.

Fakta Publisert: 24.06.2013 kl 14:29

Ny riksmekler

Nils Dalseide er utnevnt til ny riksmekler etter at Kari Gjesteby har gitt beskjed om at hun ønsker avløsning. Dalseide overtar 1. september 2013.

Nyheter Publisert: 21.06.2013 kl 12:01

Avtale med Fagforbundet: Belønner helgearbeid i sykehusene

Fra nyttår får Fagforbundets medlemmer i sykehusene høyere helgetillegg, jo flere lørdager, søndager og helgetimer de jobber.

Nyheter Publisert: 20.06.2013 kl 14:33

Andre aspekter ved deltid

Helgearbeidets betydning for deltid

Skift/turnus-utvalget (NOU 2008:17) konkluderte med at ufrivillig deltid ikke kan løses uten å se det i sammenheng med behovet for helgearbeid. Forskning viser at denne sammenhengen særlig kom frem etter arbeidstidsforkortelsen i 1987. Fram til da organiserte man turnusarbeid i helsetjenesten med stor grad av fulle stillinger. Annenhver helg var arbeidshelg, og dersom det eksisterte deltidsstillinger, var disse standardisert til 50 prosent og 75 prosent. E...

Publisert: 18.06.2013 kl 10:06

Likelønn

Likelønnskommisjonen sier i NOU 2008:5 (Kjønn og lønn) følgende:

”Når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen lønnsforskjeller.”

Videre påpeker kommisjonen følgende:

”Analysene viser at den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor offentlig...

Publisert: 18.06.2013 kl 10:06

Tidsbruk til husholdsarbeid

Kvinner brukte 28 prosent mer tid enn menn til husholdsarbeid i 2010. Det var omvendt for inntektsarbeid; menn brukte 38 prosent mer tid på dette enn kvinner gjorde.

D...

Publisert: 18.06.2013 kl 10:05

Uendret arbeidstid blant kvinner de siste 15 årene

I 2018 var den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden per uke 36,5 timer (inkludert overtid) for menn og 30,8 timer for kvinner.

I 1996 jobbet kvinner i snitt 30,1 timer per uke (inkl overtid). Den gjennomsnittlige faktiske ukentIige arbeidstiden har tilnærmet vært uendret/økt svakt fra 1996 til 2018. Dette til tross for at det har vært en betydelig utbygging av barnehager i denne perioden.

Gjennomsnittlig arbeidstid per uke blant menn har sunket med 3 timer i samme periode...

Publisert: 18.06.2013 kl 10:05

Nærmere om deltid blant kvinner

Mange tror at deltidsarbeid er en type tilpasning spesielt for kvinner med små barn. I 2002 jobbet 45 prosent av sysselsatte kvinner, som har barn under 16 år, deltid. For kvinner uten barn eller barn over 16 år var det tilsvarende tallet 42 prosent. I 2018 har andelen kvinner med barn som jobber deltid sunket til 31 prosent, mens andelen som jobber deltid blant kvinner uten barn eller barn over 16 år er tilnærmet uendret til 40 prosent.

Publisert: 18.06.2013 kl 10:03

Hva oppgir de deltidsansatte som årsak til sin deltid?

I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) til SSB stilles det spørsmål til de deltidsansatte om hvorfor de jobber deltid.

7 prosent oppgir ”andre personlige eller familiemessige grunner” som årsak for deltid, mens ytterligere 25 prosent oppgir ”andre grunner” som årsak. Denne gruppen utgjør nærmere en tredjedel av alle deltidsansatte. Det er i denne gruppen av deltidsansatte at arbeidskraftsreserven er størst.

Ufrivillig deltid og undersysselsatte

I 2018 jobbet 675 000 personer deltid i Norge. I følge SSB var 66 000 personer undersysselsatte i 2018. Den store majoriteten, om lag 90 prosent, av de som jobber deltid gjør det dermed selvvalgt/frivillig.

Det er særlig i helsesektoren deltidsandelen er stor. Helseforetakene har kartlagt omfanget av ufrivillig deltid. Pr 1. april 2012 viser tallene at av de som jobber deltid, ønsker 11,5 prosent å jobbe mer enn i dag, og de kan øke stillingsprosenten innen en måned. Det er imidlertid kun 6,4 ...

Publisert: 18.06.2013 kl 10:01