spekter.no>Spekter mener>Når politikerne tenker riktig, men resultatet blir feil
Administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas.
Administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas.

Innimellom fremmer politikere forslag i arbeidslivspolitikken som er godt tenkt, og hvor intensjonen er en åpenbar samfunnsmessig gevinst. Problemet er at forslagene ofte innebærer praktiske konsekvenser som bare de som sitter nær driften i virksomhetene ser. Djevelen ligger som kjent i detaljene, skriver Lars Haukaas i Ukeavisen Ledelse.

Et nylig eksempel er regjeringens forslag om å gi enkeltmedarbeidere rett til innsyn i lønnsopplysninger når de har mistanke om lønnsdiskriminering som skyldes kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Du skal altså kunne få vite det meste om en kollegas lønnsforhold, dersom du har mistanke om diskriminering på ett av disse grunnlagene.

Krevende i praksis

Følgende eksempel viser at forslaget vil kunne bli krevende å gjennomføre i praksis. Dersom Ola (homofil) får vite at Ahmed (muslim) tjener mer, er det nettopp det Ola vet - og ikke mer. Ola vet ikke om lønnsforskjellen skyldes hans seksuelle legning, men fra det øyeblikk han fremsetter en formell klage, skal det ikke mye til før bevisbyrden snus, slik at det er arbeidsgiver som må bevise sin uskyld. Arbeidsgiver må fremvise de vurderinger som er lagt til grunn for at Ahmed tjener mer enn Ola, og dette er vurderinger som ikke bare utfordrer personvernet, men som skaper mye arbeid å dokumentere. Arbeidsgiver har altså bevisbyrden for at lønnsforskjellen skyldes lovlige årsaker som innsats, resultater eller markedssituasjonen. Arbeidsgiver er tvunget til å dele sine vurderinger om andre arbeidstakere, med den som mener å være diskriminert. Alle som har vært i arbeidslivet forstår at dette kan bli krevende, både i forhold til den enkelte medarbeider og arbeidsmiljøet for øvrig.

Mertidsparagraf på høring

Et annet eksempel er knyttet til regjeringens tiltakspakke for å redusere ufrivillig deltid. Faktum er at 1 av 10 av de deltidsarbeidende jobber såkalt ufrivillig deltid. 9 av 10 jobber med andre ord frivillig deltid. Som ledd i tiltakspakken mot ufrivillig deltid har regjeringen foreslått en såkalt mertidsparagraf som er ute på høring. Forslaget innebærer at dersom du jobber deltid, men fyller opp arbeidstiden din med ekstravakter, skal du ha krav på å få den reelle tiden du jobber omgjort til fast stillingsbrøk. Dersom du står i en 30 prosent stilling, men reelt jobber 80 prosent i minst 12 måneder, har du altså krav på en 80 prosent stilling. Dette er godt tenkt, og det skulle egentlig bare mangle at arbeidsgiver ikke gjør om til reell stillingsprosent når arbeidsgiver har brukt en deltidsansatt i en større stillingsprosent over så lang tid. Hvis regjeringen ikke tar hensyn til praktisk arbeidstidsplanlegging når det skal fremmes lovforslag, vil vi imidlertid risikere at det som virker riktig i makro blir uhåndterlig i mikro.

Et eksempel kan belyse det. I mange virksomheter oppstår ekstravakter som følge av at fast ansatte ikke ønsker å arbeide mer enn hver tredje helg. I tillegg oppstår behovet for ekstravakter når fast ansatte har korte fravær på grunn av sykdom, kurs, sykt barn osv. Hvis denne type ekstravakter blir en del av en fast stilling, vil arbeidstaker få krav på at hele arbeidstiden skal stå på en arbeidsplan. Og det høres jo rimelig og riktig ut. Etter loven skal imidlertid denne planen være kjent for arbeidstakeren 14 dager på forhånd, mens behovet for ekstravakten fortsatt vil oppstå akutt. Siden lederen ikke kan sende hjem syke pasienter eller innstille toget, er løsningen å pålegge overtid eller bruke vikarbyrå.

Kompleks drift i mange virksomheter

Noen later til å tro at det er så mye sykdom og fravær at dette løser seg i praksis. Så enkelt er det dessverre ikke. De fleste av disse virksomhetene har kompliserte driftssystemer med døgnkontinuerlig drift, hvor det også kreves ulik kompetanse i ulike stillinger. En sykepleier på sengepost kan ikke gå inn som sykepleier på intensiv uten omfattende opplæring. En renholder kan ikke uten videre utføre arbeid på kjøkkenet, og en konduktør kan ikke føre et lokomotiv. Det er respektløst å tro at dette løser seg av seg selv. Det gjør det ikke.

Det er også grunn til å nevne at FAFO nylig publiserte en rapport som viser at mange deltidsarbeidende ønsker ekstravakter for å ha kontroll på egen arbeidstid. Da står man fritt til å si nei dersom det ikke passer å jobbe den dagen, og man får ekstra betalt dersom man velger å ta vakten.

Forslaget er nå på høring, og denne gangen er det viktig at virksomhetene høres. Spekter er i utgangspunktet enige i prinsippet om at en deltidsansatt skal få rett på den reelle stillingsprosenten sin. Samtidig har vi her forsøkt å vise hvordan et slikt forslag vil kunne gi praktiske driftsutfordringer for den enkelte virksomhet og utilsiktede virkninger for den deltidsansatte. Det vil derfor være viktig at forslaget er gjenstand for grundig behandling, slik at det som er et godt prinsipp også blir praktisk gjennomførbart.

Valgkampfare

Vi er på vei inn i et valgår, og det skal leveres på tiltak mot ufrivillig deltid og likelønn. At slike nye tiltak kan være vanskelig å gjennomføre i praksis, ser ikke ut til å skape noen stor politisk bekymring. De som hever stemmen, for eksempel Spekter, vil få beskjed om at dette må vi bare rydde opp i. Da er det ikke lett å være leder i mikro og få arbeidsplanene til å gå i hop når noen vil jobbe bare helg, mens andre vil jobbe bare dag og noen vil jobbe bare på Post B og ikke Post A. Desto lettere er det imidlertid å være politiker i makro.