spekter.no>Spekter mener>Likestillingsdebatten anno 2013
Viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten
Viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten

-Dersom ikke innsatsen per innbygger øker, kan vi ikke lenger regne med å ha verdens beste velferdsstat, sier Anne-Kari Bratten

Innlegg i Nationen 11. februar 2013 av Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter

Debatten om deltidsutfordringene har skutt fart den siste tiden. I hekkbølgen av denne deltids- og likestillingsdebatten har kommentator i Nationen, Drude Beer, skrevet en kraftfull og spissformulert kommentar om kvinner og deltid som stod på trykk den 6. februar. Det er positivt at kommentatorene i landets aviser deltar i denne viktige og utfordrende debatten, men det er beklagelig at Beer tyr til usannheter og vrengebilder i sin kommentar. 

Blant annet skriver Beer helt feilaktig at jeg har uttrykt ”misnøye med at andelen småbarnsmødre som jobber deltid, bare har gått ned fra 45 prosent til 36 prosent”. Jeg har gjort det stikk motsatte, nemlig å vise til at dette er en gledelig nedgang som viser at politisk satsing på full barnehagedekning og reduksjon i foreldrebetalingen har gitt resultater. 

Det jeg derimot har gjort et poeng av, er at deltidsandelen blant kvinner som ikke har barn eller har barn over 16 år har økt fra 42 prosent til 44 prosent de siste ti årene. Dette viser at man ikke uten videre skal kjøpe argumentasjonen til Beer og andre om at deltid er en mestringsstrategi for småbarnsmødre. Også forskerne har avlivet myten om at kvinners valg av deltid bare er knyttet til småbarnsfasen.

Bortsett fra i de av livets faser der man har små barn, er syk eller har vektige sosiale grunner, må hovedregelen for både kvinner og menn være heltid. Heltid er kindereggløsningen som bidrar til likestilling, sikrer samfunnet sårt tiltrengt arbeidskraft og er viktig for å sikre best mulig tjenester.

Beer sin kommentar viser også at det å delta i likestillingsdebatten anno 2013, uten å bli oppfattet som moralist, er en krevende øvelse. Faktum, som Beer totalt ser bort fra i sin kommentar, er imidlertid at dersom ikke arbeidsinnsatsen pr innbygger øker, særlig blant kvinner, kan vi ikke lenger regne med å ha verdens beste velferdsstat, for da har vi rett og slett ikke arbeidskraft nok om noen år. 

Arbeid og moral

Anne-Kari Bratten skriver også i Klassekampen 14. februar at de i kommentaren 7. februar "Mammas moral" blander sammen behovet for mer arbeidskraft med utfordringer knyttet til kvinners sykefravær, slik at det hele blir en salig suppe. Bratten poengterer også at utfordringen er at det er liten villighet til å se på om arbeidstidsordningene kan ha betydning for kvinners sykefravær, selv om vi har eksempler på at det kan ha positiv effekt. Vi må også være mer nysgjerrige på forholdene utenfor arbeidsplassen, når vi vet at mellom 60 og 80 prosent av sykefraværet skyldes nettopp dette. 

Les hele innlegget i Klassekampen her: