spekter.no>Spekter mener>Likestillingen i revers?
Hvorfor fortsetter så mange kvinner i deltid når barna blir store? 90% av all deltid er jo frivillig, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter.
Hvorfor fortsetter så mange kvinner i deltid når barna blir store? 90% av all deltid er jo frivillig, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter.

-Det er en avskyelig hersketeknikk å dreie likestillingsdebatten inn på småbarnas trivsel og helse skriver Anne-Kari Bratten i Aftenposten. -Debatten burde heller handle om hva som skal til for at flere skal kunne kombinere heltidsjobb og samtidig være gode mammaer og pappaer.

I Aftenpostens likestillingsdebatt opplever vi nå at forfatter Anne Holt mener Inga Marte Thorkildsen har et verdibegrep å grine av, mens politiinspektør Hanne Kristin Rohde beskylder likestillingsministeren for å ha tunnelsyn og være gammelfeministisk fordi hun 8. mars minnet om at veien til likestilling går gjennom selvstendig inntekt. I tillegg får Lill May Vestly, en småbarnsmor på Sørlandet, spalteplass på å spre myter om barnehagebarn som åtte-ni timer om dagen ”venter på mamma, med savn, skyhøyt kortisolnivå, manglende tilknytning og hypersosialisert”, mens hun selv har tatt det hun kaller et ”verdibasert” valg, og er hjemme med sine barn. 

Det minner om hersketeknikker fra 70-tallet å antyde at Thorkildsen ikke finner det verdifullt å ha omsorg for små barn. For meg dreier verken likestillings- eller deltidsdebatten seg om småbarnsmødrene, og det gjør den sikkert ikke for Inga Marte Thorkildsen heller. Det er helt selvsagt at småbarnsforeldre skal ha mulighet til å redusere arbeidstiden sin midlertidig. Denne rettigheten i Arbeidsmiljøloven er en viktig årsak til at Norge er på verdenstoppen i kvinnelig sysselsetting. Mer interessante spørsmål er:

  • Hvorfor har kvinner en sterk og stigende deltidsrisiko i takt med ektefellens økende inntekt? Menns arbeidstid er imidlertid stabil uansett hvor mye hans kone tjener.
  • Hvorfor er det flere deltidsarbeidende blant kvinner som ikke har barn eller har barn over 16 år (44%) enn det er blant småbarnsmødrene (36%)?
  • Hvorfor fortsetter så mange kvinner i deltid når barna blir store? 90% av all deltid er jo frivillig.
  • Hvorfor er halvparten av mødrene likevel hjemme når far avvikler sin øremerkede del av foreldrepermisjonen?
  • Hvorfor sier mange mødre i svangerskapspermisjon til NAV at de må ta mesteparten av permisjonen selv fordi mannens jobb er viktigere enn deres egen?
  • Hvorfor velger mange voksne damer å slutte i jobb når deres mann blir pensjonister, selv om de selv ikke har nådd pensjonsalderen?
  • Hvor sier 7 av 10 unge norske kvinner at de synes det er ok at mannen er hovedforsørger?
  • Har vi likestilling i familiene når nær halvparten av mødrene og bare fem prosent av fedrene jobber deltid?
  • Hvordan kan det ha seg at jo flere barn en kvinne har, jo mindre jobber hun, mens jo flere barn en mann har, jo mer jobber han?

Det er imidlertid en avskyelig hersketeknikk å dreie likestillingsdebatten inn på småbarnas trivsel og helse. Debatten burde heller handle om hva som skal til for at flere skal kunne kombinere heltidsjobb og samtidig være gode mammaer og pappaer. Blant annet bør vi se på om vi kan tilpasse arbeidstiden bedre til den enkeltes behov. I dagens Norge er det mulig å både være en god mor og samtidig ha en inntekt som sikrer økonomisk selvstendighet nå og som pensjonist. Dessuten er kvinner i heltid velferdsstatens redning. 

Innlegg av Anne-Kari Bratten i Aftenposten 14. mars 2013.