spekter.no>Spekter mener>Fallitt-ledelse?
Det er positivt at helseministeren foretar en gjennomgang\nav rapporteringskravene, skriver Lars Haukaas i DN 6. februar 2013
Det er positivt at helseministeren foretar en gjennomgang\nav rapporteringskravene, skriver Lars Haukaas i DN 6. februar 2013

Dagens ledelsesideologi i sykehusene har spilt fallitt, skriver Hege Gjessing i DN 4.2. Ordet har en fundamental makt over tanken. Fallitt anvendes for å få oppmerksomhet, men blir hult når det skal beskrive faktum, skriver Lars Haukaas

Innlegg til DN 06. februar 2013 av Lars Haukaas, administrerende direktør i Spekter 

Legepresident Gjessing kan forstås slik at det er de detaljerte styringskravene som begrunner anvendelsen av ordet ”fallitt”. Det kan vel ikke være slik at hun mener at det ikke skal være styring på økonomien, og at økonomistyring ikke har oppfølging og kontroll som konsekvens?

Tilsvarende vil det være behov for oppfølging og kontroll når:

  • pasienten skal være i sentrum og gis juridiske rettigheter
  • det vedtas politiske prioriteringer
  • det stilles krav til faglig fornyelse og kvalitet 
  • når det utvikles komplekse regelverk for ivaretakelse av pasientene og HMS-krav i forhold til de ansatte. 

Også forskning og krav til statistikker for å sikre kunnskap, krever dokumentasjon og rapportering.

Kravene til kunnskap og transparens er positive trekk ved vår samfunnsutvikling og har rapportering og kontroll som konsekvens, men det kan selvsagt bli for mye. Det er derfor positivt at helseministeren foretar en gjennomgang av rapporteringskravene. Det er viktig å stille spørsmål om krav til rapportering på for mange styringsmål gjør at ledelsen bruker for mye tid på å betjene styringsnivåene oppover, slik at tiden blir for liten til å drive ledelse. Slike spørsmål skal stilles og det har selvsagt ingenting å gjøre med en ledelsesideologi som skulle ha spilt fallitt.