spekter.no>Spekter mener>- Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede
Faksimile Aftenposten 6. januar 2013.
Faksimile Aftenposten 6. januar 2013.

- Offentlig sektor må ha ledere som lojalt følger opp de vedtak politikerne gjør, sier Anne-Kari Bratten til Aftenposten. Unio mener sektoren er preget av lydighetskultur.

Unio har presentert en undersøkelse, der 40 prosent av de ansatte i offentlig sektor mener nærmeste sjef er mest lojal overfor sine overordnede, mens tilsvarende andel i privat sektor er 32 prosent.

Se hele artikkelen i Aftenposten søndag 6. januar 2013:

Er du Anne-Kari Bratten, enig med Anders Folkestad i Unio, som mener dette er uttrykk for en uheldig lydighetskultur i det offentlige?
Unio vil konstruere et motsetningsforhold mellom lojalitet oppover versus de ansatte. Ledere i offentlig sektor er utpekt i rollene sine for å gjennomføre Stortingets politisk bestemte oppdrag, og skal være lojale mot dette, samtidig som de selvsagt skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og for at de ansatte trives og utvikles. Ledere i privat sektor skal tilsvarende oppfylle eiernes oppdrag, og skal også sikre arbeidsmiljø. Jeg tar avstand fra at det skal være et motsetningsforhold her. 

En viktig diskusjon nå etter Gjørvkommisjonen dreier seg om ansvar og ledelse. Mange ledere i offentlig sektor står i et regn av paragrafer og regler og styringssignaler som det kan være vanskelig å prioritere mellom. Vi må passe oss for at vi gjør handlingsrommet for ledere så romslig at vi får ledere til å jobbe i denne sektoren. Her har blant annet Jonas Gahr Støre tatt viktige initiativ når det gjelder sykehusene.

Offentlig sektor må ha ledere som lojalt følger opp de vedtak som politikerne gjør. Noe annet ville vært utenkelig. Norsk offentlig sektor kjennetegnes av transparens og mangel på korrupsjon. Når 40% i offentlig sektor mener sjefen er mer lojal oppover mot 32 % i privat sektor, kan dette blant annet vel så mye ha sin årsak i at ledere i offentlig sektor ofte har valgt offentlig sektor fordi de er svært dedikerte til den delen av offentlig sektor de har valgt å jobbe i. De er dermed lojale mot selve virksomheten, mot pasientene og elevene for eksempel. Jeg vet ikke hvorfor Folkestad tolker dette som "uheldig lydighetskultur". Hva mener han alternativet er? At lederne IKKE skal følge opp de vedtakene politikerne har gjort hvis de ansatte er uenig?

Mitt inntrykk fra privat sektor er for øvrig at ledere i denne sektoren vel så systematisk og aktivt som i offentlig sektor følger opp de styringssignaler de får ovenfra.

Hva mener du selv forklaringen kan være på denne forskjellen?
De fleste virksomheter i offentlig sektor er store organisasjoner, gjerne på flere tusen ansatte, som skal utføre et politisk oppdrag, og der våre folkevalgte har vedtatt mange av målene og hvor mye penger som skal brukes for  eksempel. Da er det viktig med tydelige ledelseslinjer og sjefer som lojalt følger politiske vedtak. Dette er jo  grunnmuren i et demokrati. De fleste virksomheter i privat sektor er små og mellomstore med mellom fem og ti ansatte, hvor lederen selv også i mange tilfeller er eier. Da sier det seg selv at rammebetingelsene for ledelse er annerledes.

 
Kan innføringen av nye ledelsesmodeller i det offentlige være  noe av forklaringen på at medarbeiderne oppfatter sine sjefer som mindre lojale mot dem enn det kolleger i private bedrifter gjør?

Hvilke nye ledelsesmodeller? Folkestad og Unio bør dreie fokus. Ledere som følger opp politiske vedtak er et absolutt gode som vi bør være stolte av. Sammenligner man med Europa om dagen, er norsk offentlig sektor svært beskyttet. 9 av 10 trives godt på jobben og vet hva som ventes av dem og opplever at de kan utvikle seg.  Omstillinger blir som regel gjennomført uten at noen mister inntektene sine. Det er nærmest 100% tariffavtaledekning, og et solid utbygget vernesystem. Bare i sykehusene er det 13 tilsyn som passer på at lederne ikke gjør feil. Jeg er mektig lei av at norsk arbeidsliv fremstilles i et huttetuperspektiv.  Men en viktig utfordring fremover er å sikre at ledere, særlig i det ytterste ledd, får så mye handlingsrom at de kan utføre lederjobben sin uten alt for mye fokus på skjemaer som skal fylles ut. Gjørvkommisjonen peker også på noen viktige dilemmaer når det gjelder ansvar og ledelse. Jeg mener det er her diskusjonene om ledelse i offentlig sektor bør gå nå fremover.

 
Hvor mener du generelt at en sjef bør ha sin lojalitet; hos medarbeiderne vedkommende er sjef for - eller hos sine overordnede?
Det er jo en selvfølge at en sjef må være lojal mot det oppdraget hun har fått fra sin overordnede.Samtidig skal sjefene sikre at alle ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, trivsel og utvikling, og sjefene skal ikke minst sørge for at innspillene fra de tillitsvalgte og de ansatte blir hensyntatt i kommunikasjonen med overordnet ledernivå. Dette er en viktig del av det norske bedriftsdemokratiet.