Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til forslaget om etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering som Barne- og Likestillingsdepartementet har sendt ut på høring.

Departementet foreslår nå å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Videre foreslår det å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å ilegge oppreisning i saker om seksuell trakassering innenfor arbeidslivet, og gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å ilegge erstatning i enkle saksforhold i saker om seksuell trakassering på alle samfunnsområder.

For å imøtekomme rettsikkerheten foreslås det å utvide antall avdelinger i nemnda fra tre til fire og å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets veiledningsrolle.

Gi nemnda myndighet til å håndheve forbud mot seksuell trakassering
Det forslaget som nå ligger på bordet ble grundig vurdert både i høringsforslaget og i Prop. 80 L (2016-2017) og avvist. Begrunnelsen fra departementet var blant annet at disse sakene skiller seg fra andre trakasserings- og diskrimineringssaker og at det er tungtveiende grunner til at disse sakene fortsatt skal behandles av domstolene. Dette på tross av at det ble foretatt en styrking av saksbehandlingsreglene i nemnden som departementet igjen mente styrket rettsikkerheten. Departementet argumenterte videre for at disse sakene må gå for domstolene fordi en del tilfeller rammes av bestemmelser i straffeloven. Videre at diskrimineringslovgivningen ikke har vilkår om utvist skyld, kun krav om sannsynlighetsovervekt. Bevisbyrden går også lettere over til den som er ansvarlig for trakasseringen enn i andre sivile saker. Det er derfor viktig med full kontradiksjon og bevisumiddelbarhet. Departementet slår videre fast at det subjektive elementet i disse sakene gjør bevissituasjonen svært vanskelig. Departementet konkluderte for ett år siden med at det i saker om seksuell trakassering, er særlig viktig med en domstolsprosess som sikrer full bevisumiddelbarhet og at partene er representert med hver sin advokat og at det er anledning til å få dekket saksomkostninger dersom de vinner saken.

Mindre enn 1 år etter denne grundige vurderingen og avgjørelsen, blir dette forslaget fremmet på nytt. Spekter kan ikke se at rettsikkerheten på dette området har endret seg siden departementas argumentasjon i 2017. Uansett hvordan en nemnd blir satt sammen, kan aldri en nemnd komme på høyden med en domstol når det gjelder rettsikkerhet for partene i en sak.  Det være seg angående saksbehandlingsregler eller ubetinget krav på muntlig behandling i en nemnd mv. 

Spekter kan på denne bakgrunn derfor ikke støtte det forslaget som nå er fremmet. 

Dersom departementet likevel skulle innføre nemndsbehandling i disse sakene, må det være i de tilfeller hvor det ikke er noen uenighet om sakens faktiske forhold. Dersom det er enighet mellom partene om fakta og nemnda legger denne enigheten til grunn, vil saken utelukkende handle om en juridisk vurdering av de faktiske forhold. Uansett bør prosessreglene nærmere konkretiseres. Dette gjelder særlig prosessreglene som knytter seg til gjennomføringen av den muntlige behandlingen. Disse reglene må fastsettes i lov eller forskrift. Det må også fremgå av lovteksten at ansvarsgrunnlaget for arbeidsgiver ikke er et rent objektivt ansvar. Vi ber også om at det vurderes fast deltagelse fra arbeidslivets parter i nemnden der sakene gjelder arbeidslivets område. 

Oppreisning og erstatning
Departementet fremmer også på nytt at nemnda skal få kompetanse til å ilegge oppreisning i saker om seksuell trakassering innenfor arbeidslivet. I tillegg at nemnda gis myndighet til å ilegge erstatning i enkle saksforhold i disse sakene på alle samfunnsområder.

I 2017 støttet Spekter forslaget om å etablere en ny nemnd som en èn-instansordning under forutsetning av at kvalifikasjonskravene til nemndleder ble hevet. I tillegg til dette mente Spekter da som nå at det var viktig at «nemndas kompetanse ble avgrenset mot behandling av spørsmål om oppreisning og erstatning. Slike spørsmål bør kun behandles av domstolene. Det er svært betenkelig å gi nemnda kompetanse til å ilegge noen form for økonomisk reaksjon uten at det finnes noen klageinstans. (..) Kravet om at nemndleder skal ha dommererfaring endrer ikke dette, da en nemndsbehandling alltid vil være mindre grundig enn en domstolsbehandling av saken.

Den muntlige saksbehandlingen det unntaksvis legges opp til vil ikke kunne sammenlignes med måten domstolen behandler en sak, der muntlighetsprinsippet og bevisumiddelbarhetsprinsippet alltid er førende».

Spekter har ikke endret syn på dette og kan ikke se at de endringer som ble gjort i nemnda med hensyn til kompetanse, saksbehandling med videre, kan avhjelpe de rettssikkerhetshensyn som må være på plass i disse sakene, selv ikke at saken kan bringes inn for domstolene på ethvert trinn i saken. Spekter noterer seg at partene har et ubetinget krav på muntlig saksbehandling i saker hvor det er fremsatt krav om oppreisning, men det erkjennes at det ikke tas sikte på å gjøre gjeldende like omfattende prosessregler som i domstolene. Spekter mener nå som da at denne type saker utelukkende bør avgjøres av domstolene av rettssikkerhetshensyn. Vedtak om oppreisning eller erstatning vil være mer inngripende enn vedtak som fastslår at seksuell trakassering har funnet sted.

Styrking av veilederrollen
Departementet fremmer også et forslag om å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets veiledningsrolle i enkeltsaker. Dette kan være et bra tiltak. Det avgjørende blir at ombudet finner balansen i sin utøvelse av styring av veilederrollen, slik at det ikke oppstår manglende tillit i forholdet til arbeidsgiversiden. Denne styrkingen må ikke gå på bekostning av en uhildet saksbehandling og kontradiksjon.