spekter.no>Spekter mener>Lyst til å lede noen du egentlig ikke trenger?
Anne-Kari Bratten er fast skribent i DNs spalte om ledelse. Foto: Thomas T. Kleiven.
Anne-Kari Bratten er fast skribent i DNs spalte om ledelse. Foto: Thomas T. Kleiven.

Få ledere har som sin første tanke «Hva kan jeg gjøre for arbeidsinkludering i dag?», skriver administrerende direktør, Anne-Kari Bratten i DNs spalte om ledelse mandag.

Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv, spalten ledelse 25. januar. 

Skatteinntektene har sunket med over ni prosent fra 2019 til 2020. Samtidig har den offentlige pengebruken vært omfattende. Arbeidslivets parter blir ikke overrasket hvis Regjeringen og NAV snart ber bedriftene delta i grep/dugnad/løft (typisk politikkbegreper) for å få folk i arbeid. Allerede før pandemien sto 17 prosent i arbeidsfør alder helt eller delvis utenfor arbeidslivet med helserelaterte trygdeytelser. Ledigheten er i tillegg 85 prosent høyere nå enn i februar i fjor.   

Arbeidslivet kommer til å stille opp. For det første stiller alltid arbeidslivet opp når myndighetene ber om det, enten det er for å øke antall lærlinger, for å gi starthjelp til de med hull i CV-en eller arbeidsmarkedstiltak. For det andre kan Regjeringen med rette hevde at det nå er pay back-time for alle de økonomiske kompensasjonsordningene bedriftene har fått gjennom pandemien.

På løpende bånd kommer nå Regjeringens perspektivmelding, rapporten fra Pedersenutvalget - «Norge mot 2025» og resultatene fra Sysselsettingsutvalget, der forskere og partene i arbeidslivet har drøftet ulike inntektssikringsordninger. Mørke fremtidsutsikter knyttet til lavere oljeinntekter og at andelen i yrkesaktiv alder går ned mens eldrebølgen tiltar, skal beskrives på nytt. Det blir ikke mindre dystert når pandemiens konsekvenser for økonomien og folk flest legges på toppen. Å få flest mulig i arbeid er klokt - både for den enkeltes økonomi og verdighet, for å lette NAVs budsjetter og ikke minst fordi arbeidslivet på sikt trenger mer arbeidskraft. – selv om det nå er nesten 200 000 ledige.

For lederne i virksomheter som har vært helt eller delvis nedstengt, som har måttet permittere og som ikke vet når og om de har et forretningskonsept eller et marked som vil fungere fremover, er det neppe inkluderingsarbeid som står øverst på prioriteringslista nå. Disse har mer enn nok med å få ledet bedriften gjennom pandemien og få de permitterte tilbake i jobb, om ikke de også skal ansette og lede medarbeidere de egentlig ikke trenger – og som i tillegg kanskje har hatt svak tilknytning til arbeidslivet og heller ikke har relevant kompetanse.

De fleste virksomheter er ikke til for å drive inkluderingspolitikk, men for å nå eiernes krav og mål. For noen er det å tjene mest mulig penger. Andre har samfunnsoppdrag å utføre. En del bedrifter, som mange av medlemmene i Spekter, skal både tjene penger og utføre viktige samfunnsoppdrag. Fra et bedriftsperspektiv kan det virke vanskelig å også skulle inkludere arbeidstakere som ikke uten videre bidrar til å styrke produktiviteten, øke lønnsomheten eller løfte kvaliteten. Likevel er arbeidsinkludering typisk norsk. Ikke bare inkluderer norske virksomheter allerede svært mye, de tar store deler av regningen for det også - store deler av sykelønnskostnadene, for eksempel. Som et annet eksempel er hver femte stilling i flere virksomheter allerede tilrettelagt med ulike tiltak. 

Som leder kan du ikke konstruere jobber og lønne folk for å utføre arbeid som ikke trengs. Få ledere våkner om morgenen og har som første tanke «Hva kan jeg gjøre for arbeidsinkludering i dag?». I den norske velferdsmodellen er det statens ansvar å sørge for de som ikke kommer inn i arbeidslivet.  Kvalifisering og arbeidstrening må likevel bedriftene bidra med. Staten må bidra med lønnstilskudd, og Stortinget må myke opp reguleringene som gjør at bedriftene vegrer seg for risikoen med å ansette de med hull i cven eller omfattende sykefraværshistorikk. Betydningen av tidlig innsats overfor barn og ungdom som står i fare for å falle ut av skolen, kan heller ikke understrekes nok.

De fleste vil trolig foretrekke å bli rekruttert, heller enn inkludert. I statsbudsjettet ble det vedtatt endringer som gjør at permitterte og ledige kan delta på etter- og videreutdanning for å sikre omstilling. Det er bra. Det kan være lurt å lete etter enda flere kompetansetiltak når budsjettet skal revideres i vår. Kompetanse kan bidra til at flere finner en leder som trenger nettopp dem.

Her finner du Anne-Kari Bratten sitt innlegg publisert på DN.no (bak betalingsmur)