spekter.no>Spekter mener>Høringssvar – NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Arbeidsgiverforeningen Spekter gir med dette høringssvar til NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (EVU-utvalget). Vi velger først å formidle noen generelle betraktninger om temaet, før vi kommenterer noen av de foreslåtte tiltakene. Svarene følger nummereringen i høringsnotatet.

Generelle betraktninger

Livslang læring er et tema som står høyt på den kompetansepolitiske dagsorden og som også vil være sentralt i Regjeringens kompetansereform. Spekter mener at livslang læring og etter- og videreutdanning kan være et viktig element for å mobilisere mer arbeidskraft, blant annet ved at det kan bidra til at den enkelte har relevant og oppdatert kunnskap og kompetanse som gjør at flere kan stå lenger i arbeid.

Spekter har spurt en del av sine medlemmer både i møter og intervjuer hva de anser som viktig i forbindelse med kompetanseutvikling i virksomheten. En sentral tilbakemelding er at den viktigste kompetanseutviklingen skjer gjennom utførelse av arbeidet, gjennom interne aktiviteter og i noen tilfeller ved kjøp av opplæring.

De avgjørende forutsetningene for slik læring, er ferdigheter som evnen til å lære, samhandle, kommunisere og utvikle, samt god fagspesifikk kompetanse. Når det gjelder kjøp av opplæring, er dette ofte knyttet opp til konkrete systemer, sertifisering, etc., altså virksomhets- eller fagspesifikke opplæringsbehov.

En konklusjon er at for mange virksomheter er nødvendig kompetanseutvikling i stor grad knyttet til behov som ligger utenfor det som EVU-utvalget har konsentrert seg om. Spekter mener derfor at utvalget i for liten grad har analysert hvordan læring og kompetanseutvikling skjer i virksomhetene og hva som er det faktiske behovet.

Dette betyr at det er vanskelig å være sikker på om de foreslåtte tiltakene på makronivå treffer behovene på mikronivå, altså i virksomhetene. Det vil være absolutt nødvendig å få til denne koblingen.

Dette betyr ikke nødvendigvis at forslagene til utvalget er irrelevante for mange virksomheter, men det viser betydningen av den opplæring og kompetanseutvikling som skjer utenfor de mer formelle systemene. Så kan forslagene til EVU-utvalget være et viktig supplement for virksomhetene, og ikke minst for individer som har behov for å endre sin kompetanse. 

Det vil sannsynligvis også være slik at behovet for tiltakene som EVU-utvalget foreslår er ulikt mellom sektorer. Behovet er kanskje større i sektorer som i stor grad er avhengig av formalisert kompetanse (yrkeskompetanse, autorisasjoner, etc.). På den andre siden er Spekters erfaring at det for slike yrkesgrupper allerede i dag er godt utbygde tilbud som gir mer generell etter- og videreutdanning knyttet til ulike yrker (for eksempel for lærere og sykepleiere).

Kompetanseutvikling i virksomhetene og effektiv læring gjennom arbeid, supplert med relevant etter- og videreutdanning, er en forutsetning for at det kan mobiliseres mest mulig arbeidskraft. Da er det viktig at det utvikles etter- og videreutdanning som faktisk treffer det virksomhetene har behov for. En nær dialog mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er derfor et suksesskriterium.

Når nye tiltak skal iverksettes så vil Spekter understreke at det i enda større grad enn det utvalget foreslår, bør være en gradvis innføring og utprøving. I størst mulig grad bør det etableres et kunnskapsgrunnlag som viser eventuelle effekter og som gir muligheter for justeringer slik at det treffer aktuelle målgrupper best mulig, samtidig som det sikrer effektiv bruk av offentlige midler.

Spekter er også skeptisk til behovet for å innføre så omfattende byråkratiske systemer som det utvalget foreslår, særlig angående programmet for arbeidslivsdrevet kompetansebygging.

De foreslåtte tiltakene (vi har ikke innspill på alle tiltakene)

Tiltak som utvalget anbefaler at testes ut i mindre skala

Tiltak 1: Utvidet rett til videregående opplæring

Spekter støtter at det prøves ut en ordning der det i noen tilfeller gis rett til å ta (nytt) fagbrev innenfor områder det er uttrykte behov for i arbeidslivet. Dette kan også gi bedre muligheter enn i dag for de med studiekompetanse til å kunne ta et fagbrev. Vi viser for øvrig til arbeidet i regi av Lied-utvalget.

Tiltak 2: Tilleggslån i Lånekassen for personer over 30 år

Dette kan være et hensiktsmessig tiltak for å sikre livsopphold for noen grupper, men må vurderes i en sammenheng der de ulike støtteordningene vurderes samlet (se omtale under tiltak 16).

Tiltak 4: Dagpengemottakere med utdatert fagbrev som trenger ny videregående opplæring

Dette kan være et hensiktsmessig tiltak ved arbeidsledighet, og der fagbrevet er blitt utdatert med tanke på behovene i arbeidslivet. Tiltaket bør ses i sammenheng med tilsvarende tiltak fra Livsoppholdsutvalget som gjelder de uten fagbrev.

Tiltak som utvalget anbefaler iverksettes umiddelbart

Tiltak 5: Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging

Utvalget foreslår en gradvis innføring av programmet der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til utvikling og drift av nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. På etterspørselssiden må det være et generisk behov i arbeidslivet, altså at tilbudet må kunne komme flere til gode.

Spekter støtter forslaget, men mener at omfanget slik utvalget ser det for seg, bør skaleres noe ned, i alle fall i oppstartsfasen, og at det i så fall ikke bør etableres så omfattende byråkratiske ordninger som utvalget foreslår (se våre generelle betraktninger innledningsvis). Speker mener det bør etableres et bedre kunnskapsgrunnlag i form av videre utredning før dette rulles ut i stor skala, og det må sikres en hensiktsmessig bruk av midler, nødvendig kvalitetssikring og at midlene faktisk går til å dekke behovene i arbeidslivet.

Det er også mange prosesser og ansvarsforhold som må på plass, og det bør etableres en god struktur for dette i innledningsfasen. Deretter kan programmet skaleres opp etter behovene i arbeidslivet.

Når det gjelder styringen av programmet, bør alle de relevante hovedorganisasjonene i arbeidslivet ha en rolle for å sikre fordeling og prioritering mellom aktuelle sektorer. Utvalget foreslår en modell som ligner på den fra KUP-programmet, og Spekter er enig i at denne kan danne et utgangspunkt for styringen av programmet.

Det er allerede etablert et program for fleksible utdanningstilbud i digital kompetanse. Spekter foreslår at dette ses i sammenheng med EVU-utvalgets forslag og organiseres under den samme paraplyen.

Tiltak 7: Fjerne 30-poengsregelen i fagskolene

Spekter støtter forslaget. Hvis fagskolene skal bli relevante tilbydere av kortere og mer fleksible tilbud, er en 30-poengsgrense uhensiktsmessig. Det bør i så fall vurderes en ny nedre grense som er mer hensiktsmessig, og sannsynligvis ligger den på under 10 studiepoeng

Tiltak 14: Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse

Spekter støtter forslaget under de forutsetninger som utvalget har beskrevet.

Tiltak 16: Studiestøtte hele livet

Spekter har ikke vurdert de enkelte elementene som er foreslått, men er enig i at ordningene i Lånekassen generelt sett i større grad bør innrettes mot de behovene den enkelte har i løpet av livet, og ikke bare være rettet mot førstegangsutdanning.

Spekter mener at dette temaet trenger videre utredning, og at tiltakene man kommer frem til må ses i sammenheng med insentiver for å fullføre også førstegangsutdanningen. Det må ikke etableres ordninger som gjør at man får støtte fra Lånekassen i uforholdsmessig mange år, totalt sett.

Tiltak 17: Utdanning med dagpenger

Spekter er enig i at det unntaksvis kan åpnes for dette, så lenge det ikke blir generelle brede ordninger. Utvalgets forslag bør imidlertid ses i sammenheng med et tilsvarende forslag fra Livsoppholdsutvalget, og det bør etableres et regelverk som dekker begge forslagene på en hensiktsmessig måte.

Tiltak 18: Utdanning med sykepenger

Tilsvarende kommentar som for tiltak 17.

 

Tiltak som utvalget anbefaler utredet

Tiltak 24: Bedre system for realkompetansevurdering

Spekter støtter forslaget. Realkompetansevurderinger er i dag fragmenterte og lite samordnet, både horisontalt og vertikalt i utdanningssystemet, og det er behov for mer enhetlig praksis og bedre verktøy.

Les NOU 2019:12 her:

NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne