spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5

Spekter viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring om rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5 «Likhet for loven». Under følger Spekters innspill på noen viktige temaer.

Til kapittel 19 - digitale løsninger er en stor suksessfaktor

Jeg tråd med mandatet har utvalget pekt på behovet for å utvikle digitale løsninger for å innvilge rettshjelp. Utvalget beskriver at de i stor grad ser for seg at søknadene kan digitaliseres og automatiseres, og at det er mulig å samle søknadene i en nettportal. Denne portalen skal også inneholde en chattetjeneste. Utvalget beskriver at digital søknadsbehandling vil gi rom for raskere søknadsbehandling. I de tilfellene hvor søknadsbehandlingen skjer automatisk, vil avgjørelsen kunne treffes tilgjengelig. Det fokuseres også på at sammenhengende digitaliserte og automatiserte løsninger - som baseres på data som allerede er innhentet - i tillegg vil spare mye administrasjon hos myndighetene som forvalter rettshjelpsordningen.

Spekter mener at digitaliseringen av søknadsprosessen bør være et sentralt punkt i oppfølgningen av en ny lov. Basert på beskrivelsene til utvalget ser det ut til at dette er saker som jeg stor grad egner seg for automatisering. Ifølge utvalget ligger det også en stor økonomisk gevinst hvis ordningen digitaliseres og automatiseres. Det vil antakelig også styrke rettssikkerheten til den enkelte, hvis ordningen har en enkel app eller et elektronisk skjema hvor individer, med noen få tastetrykk, kan sjekke om og hvor mye rettshjelp de kan få.

Hennes oppfordrer vi departementet til å ta et tydelig standpunkt om digitalisering og automatisering av ordningen allerede når kjærlighet sendes til behandling i Stortinget. Etter vår vurdering vil det gjøre ordningen mer demokratisk og tilgjengelig for flere. Det virker også som økt digitalisering og automatisering er en stor suksessfaktor for at forslaget skal gi en bedre ordning for enkeltperson som har behov for rettshjelp. For eksempel ser det ut til at den matematiske formelen som skal gjøre den økonomiske behovsvurderingen hos enkeltindivider, trenger en digital plattform for å gjøre den forståelig for den enkelte.

Spekter støtter satsingen på digitalisering og automatisering av ordningen om fri rettshjelp.

 

Til kapittel 13 - Behov for ny rettshjelpsforvaltning?

Det er beskrevet i høringen at søknader om fritt rettsråd avgjøres av fylkesmannen. I saker som tilhører en prioritert sakstype, kan også søker advokat innvilge fritt rettsråd. Og siden mesteparten av dagens rettshjelp gis inne de prioriterte saksområdene til personer som oppfyller de økonomiske vilkårene, er hovedregelen i praksis at rettsråd innvilges av advokater.

Utvalget mener at alle vurderinger av de økonomiske vilkårene for støtte til rettshjelp flyttes fra advokatene og domstolene til forvaltningen. Forslaget innebærer også å flytte oppgaver fra fylkesmennene, og samlokalisere fylkesmennenes oppgaver med forvaltning av rettshjelpsordningen.

Spekter stiller spørsmål ved om det er behov for et nytt forvaltningsorgan. Å opprette et nytt forvaltningsorgan innebærer erfaringsmessig store kostnader. Det viser også oversikten til utvalget i punkt 31.5. Etter vår vurdering kan et annet alternativ være å gi oppgavene til departementet selv, eller flytte oppgavene til et mulig forvaltningsorgan.

Vi ser at utvalget mener at forslaget om å flytte disse oppgavene fra fylkesmennene, kombinert med økt automatisering, sannsynligvis vil kunne gi en del besparelser. Men det står også at det er usikkert hva som vil skje med utgiftene på sikt. Det er dermed foreløpig usikkert hvor dyrt det vil bli med en samlokalisering av oppgavene, og det avvenger naturlig nok av hvilken løsning som velges. Mulige løsninger er både opprettelse av et eget organ eller å legge funksjonene til et annet organ som allerede finnes.

Her mener Spekter at det skap er hva som gir den samfunnsøkonomisk beste løsningen, og at departementet ikke bør binde seg til en løsning allerede i lovgivningsarbeidet før dette er tilstrekkelig utredet. Vi er positive til at utvalget ikke har landet på løsningen.

 

Til kapittel 20 - Ordningen bør føre til at saker løses på et tidlig stadium

Utvalget skriver at i 2018 var over tre fjerdedeler av samfunnets samlede rettshjelpskostnader tilknyttet saker som verserte for domstolene eller domstolslignende organer. Og at «selv om dagens ordning også gir mottakeren krav på rettshjelp på rådgivningsstadiet, opplever mange at omfanget av den rettslige bistanden de mottar før saken bringes inn for retten, ikke er tilstrekkelig.» Utvalget foreslår derfor å øke rammene for den rettshjelpen man kan motta utenfor domstolene, og å stramme inn tidsbruken i domstolene.

Spekter støtter forslaget om at den nye ordningen bør føre til at flere saker løses på et tidlig stadion, og at tiltakene som beskriver i kap. 20, gjennomført.

Ifølge domstolenes årsrapport [1] for 2019 har sivile tvistesaker 5,5 måneder saksbehandlingstid i tingretten, og 7 måneder i lagmannsrettene. Når vi vet at det tar lang tid før en sak kommer opp for tingrettene, mener Spekter at dette i seg selv gjør det uheldig at ressursene til fri rettshjelp hovedsakelig brukes til behandling i domstolene. I tillegg til at forslaget kan redusere ventetiden for domstolene, er det også en gevinst for den enkelte som får løst saken sin tidligst mulig.

Spekter ser videre utfordringen med at en person som har rett til rettshjelp likevel kan risikere å pådra seg en stor økonomisk belastning, fordi vedkommende risikerer å tape saken i domstolene med saksomkostninger. At man unngår risikoen for å bli i lagt saksomkostninger, er jeg seg selv en fordel ved å løse saken på et tidlig stadion.

Enkelte saker krever en domstolsbehandling på grunn av sakens kompleksitet, men etter beskrivelsene til utvalget ser vi at det er et stort potensial til å få løst mange saker, mye tidligere.

Spekter ønsker å trekke en parallell til høringen om endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven. Etter forslaget vil Diskrimineringsnemnda få bilde til å lese om gjengjeldelse har funnet sted, å tilkjenne oppreisning, og jeg noen grad erstatning i slike saker. Spekter mener at et alternativ til behandling i nemnd i slike saker, er at domstolene legger til rette for rettsmekling, og behandling som ivaretar hensynet til et lavest mulig konfliktnivå og som ikke er gjenstand for offentlighet slik en alminnelig hovedforhandling er.

Spekter mener at rettssikkerheten i en del saker ikke blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom en nemndsbehandling. Hvis det fører til at flere saker løses tidlig og uten rettsak er en positiv effekt av forslaget at det ikke er behov for å legge stadig flere sakstyper til nemnder.

Det er viktig med en modell for fri rettshjelp som kan løse saker uten hovedforhandling for flere individer. Hvis forslaget kun hadde lagt vekt på å øke tilgangen til fri rettshjelp for flere, ville dette jeg seg selv øke belastningen på domstolene. Utviklingen bør snus, slik at hovedvekten av rådgivningen kommer før det blir en rettslig prosess i domstolene.

 

Til kapittel 23 - Spekter støtter utvidelse av arbeidsrettssaker til lønn og feriepenger

Etter dagens rettshjelpsordning har personer som oppfyller de økonomiske vilkårene, krav på rettshjelp iblant annet foreldretvister, skiftesaker, arbeidsrettssaker, husleiesaker, personskadesaker og trygdesaker. Utvalget foreslår blant annet en utvidelse av saker som skal falle inn under kategorien «arbeidsrettssaker» til krav om utbetaling av lønn og feriepenger.

Våre medlemmer er virksomheter som bærer og utprøver samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Vi er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Våre medlemmer er seriøse arbeidsgivere, og vi har, for eksempel, ikke sett utfordringer med avsetning av feriepenger til de ansatte under Covid-19 epidemien. Våre medlemmer arbeider systematisk med å avdekke arbeidskriminalitet, og er dermed positivt til at arbeidstakere som har utfordringer på sin arbeidsplass kan få rettshjelp til å få utbetalt lønn og feriepenger. Det er mulig at mer utviklet rettshjelp her kan bidra til å forebygge lovbrudd, siden det ofte ressurssvake grupper som utnyttes. Dette krever selvsagt god informasjon om ordningen om rettshjelp til utsatte grupper innenfor arbeidsrett.

Spekter støtter utvidelsen av arbeidsrettssaker til krav om utbetaling av lønn og feriepenger, og mener det er positivt for seriøse arbeidsgivere at disse sakene kommer inn under ordningen for fri rettshjelp.

 

Til kapittel 17 - Behov for bedre kunnskap om rettshjelpen på individnivå

I høringen konkluderer utvalget i punkt 4.3 med at vi ikke har et godt nok kunnskapsgrunnlag om rettshjelpen på individnivå: «Som vi kommer tilbake til i kapittel 17, er dessverre kunnskapen om hvilke grupper som nyter godt av rettshjelpen, og om hva slags effekter rettshjelpen har for dem som mottar den, så mangelfull at det er nødvendig med langt mer forskning før slike vurderinger kan gjøre på et pålitelig grunnlag. » Og videre i kapittel 17 sier utvalget at de mener det er et stort behov for økt satsing på rettshjelpsforskning.

Spekter synes det er veldig positivt at utvalget diskuterer om rettshjelp er det beste virkemiddelet for å nå ambisjonen om å gi den enkelte borger rettssikkerhet i saker av stor menneskelig og velferdsmessig betydning. Vi er enige i at det bør diskuteres nærmere om disse ambisjonene nås bedre eller rimeligere på andre måter enn ved å gi rettshjelp.

Spekter støtter derfor at departementet setter i gang en utredning om hva slags effekter rettshjelpen har for dem som mottar den, slik at ordningen kan bli rettet inn der hvor den trengs mest. For Spekter er det viktig at det blir tatt gode samfunnsøkonomiske vurderinger bak justeringer av ordningen med fri rettshjelp.

 

[1]  https://www.domstol.no/arsrapport-2019/nokkeltall-2019/#saksbehLR

 

Følg også høringen på Regjeringens nettsider