spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - NOU 2019:25 Med rett til å mestre

Innledningsvis vil Spekter gi uttrykk for at Lied-utvalget har levert en solid og grundig rapport, med forslag som etter Spekters syn vil kunne bidra til at vi i fremtiden står bedre rustet til å møte de utfordringer som kommer. Norge skal i tiden framover omstilles til å ha en mindre oljeavhengig økonomi, samtidig som vi skal håndtere de demografiske endringene med færre i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen. Vekst og verdiskaping er helt avgjørende for å kunne videreføre de velferdsordninger vi har. Det betyr at vi må har flest mulig av arbeidsstyrken i arbeid, med kompetanse som samsvarer med de behov virksomhetene har.

For å lykkes med dette, må bedrifter og virksomheter ha tilgang til god, relevant og nok kompetanse, i et arbeidsliv som har større endringstakt enn før, og som krever arbeidstakere med andre grunnkompetanser enn tidligere. Skaperkraft/kreativitet, informasjonskyndighet, evne til fordypning og sosial kompetanse er fremtidskompetanser som gjerne trekkes fram, i tillegg til mer fagspesifikke kompetanser.

Spekter representerer virksomheter innen samferdsel-, helse- og kultursektoren, i tillegg til statens virkemiddelapparat. Mange av Spekters medlemmer er store lærebedrifter, for eksempel helseforetakene, og disse er helt avhengig av at struktur og innhold i videregående opplæring er tilpasset endringsbehovene og utviklingstrekkene virksomhetene påvirkes av.

Endringer i arbeidsmarkedet krever også at voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg. Det meste av læringen skjer i den enkelte virksomhet. Framover blir det viktigere å stimulere til læring gjennom hele livet og til at fremtidens kompetanse skapes i arbeidslivet og i virksomhetene. Det vil kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning.

Etter Spekters syn svarer Lied-utvalgets forslag godt opp rundt disse hensynene innenfor rammen av mandatet. Først og fremst vil forslaget sannsynligvis bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring, selv om de kommer fra grunnskolen med svake skoleprestasjoner. Kombinert med mer tidlig og målrettet innsats i grunnskolen, vil tiltakene være viktige for et arbeidsliv som i fremtiden særlig vil mangle faglært arbeidskraft.

For de som i dag fullfører videregående opplæring vil tiltakene også kunne bidra til bedre kvalifikasjoner. Dette kan igjen gi bedre forutsetninger for læring senere, både ved fagskoler, høyskoler og universiteter, men ikke minst vil det gi bedre forutsetninger for læring også i arbeidslivet. Dette er viktig fordi det i fremtidens arbeidsliv vil stilles høye krav til omstillingsevne og produktivitetsvekst.

Mange elever som ikke fullfører videregående opplæring mangler karakterer i ett eller noen få fag. Spekter mener tiltakene utvalget foreslår er godt innrettet for å kunne hjelpe mange av disse elevene.

Manglende fullført grunnskole og videregående opplæring er en alvorlig utfordring både for den enkelte, for virksomhetene som trenger arbeidskraft og for samfunnet. Det gir økt risiko for utenforskap, arbeidslivet går glipp av arbeidskraft og det gir lavere skatteinntekter og økte offentlige utgifter. Spekter mener at de foreslåtte tiltakene må ses i sammenheng med disse samfunnsutfordringene.

Utvalgets forslag vil legge føringer for videre utvikling av videregående opplæring. Spekter støtter prinsippene som utvalget beskriver som å endre retten til videregående opplæring fra tre års opplæring til en rett til å fullføre. I tillegg skal alle ut fra egne forutsetninger kunne oppleve mestring. De skal oppnå en kompetanse som kvalifiserer til videre utdanning, arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse.

Utvalgets forslag er samtidig ganske omfattende og vil kreve betydelige strukturelle endringer. Mindre standardisering vil blant annet innebære en betydelig økt kompleksitet og være en stor «logistikkutfordring». På den andre siden er det grunn til å anta at mange elever ikke vil trenge særskilt tilrettelegging, de klarer seg godt også i dag. Men tiltakene vil uansett måtte rettes mot et stort antall elever.

Utvalget beskriver også på en god måte de betydelige kostnadene som følger med tiltakene og innfasingen av dem.

I og med at forslagene innebærer omfattende og kompliserte endringer med en ganske høy kostnad, så mener vi at tiltakene må testes ut før de eventuelt implementeres i stor skala. Dette er viktig for å redusere risiko, og for å kunne justere tiltakene tidlig før det allokeres store ressurser.

Gitt at tiltakene gir økt gjennomføring og bedre kvalifiseringsløp i videregående opplæring, så mener vi at dette forsvarer kostnadene og er samfunnsøkonomisk nyttig.

 

Spekter vil videre kommentere noen av de konkrete forslagene fra utvalget, og som vi mener er spesielt interessante å følge opp i det videre arbeidet:

1. Dagens rett utvides til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. 
Spekter støtter forslaget og mener at det vil bidra til at flere oppnår en kompetanse som gjør at arbeidslivet får tilgang på nok og relevant kompetanse. Selv om det vil være mulig å bruke lengre tid på opplæringen enn de tre årene man i dagens ordning har rett til, mener Spekter at det bør det være et mål at flest mulig fullfører på normert tid.

En utvidet rett til opplæring kombinert med fagfornyelse med nye læreplaner, som tas i bruk allerede ved skolestart 2020, vil sammen kunne bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring.

 

2. Videregående opplæring skal gjennomgående være basert på kvalifikasjoner, det vil si at den enkelte skal få et tilbud som vedkommende er kvalifisert for. «Kvalifisert for» betyr at den enkelte har et tilstrekkelig grunnlag for å mestre den opplæringen som vedkommende får. 
Spekter støtter målsettingen om at alle skal være kvalifisert før de kan begynne på et nytt nivå. «Å være kvalifisert for» er et krevende begrep og det er vanskelig å diskutere det uten å komme inn på hvilken kompetanse elevene har med seg fra før. Det bør være krav om «tidlig innsats» og en bevissthet om at elevene skal være kvalifisert for neste nivå allerede fra første års trinn på barneskolen.

Modellen som beskrives i tiltaket kan synes god på et overordnet nivå, men spørsmålet er hvordan den kan gjennomføres i praksis. Spekter mener at det vil være behov for å prøve ut ulike modeller for hvordan denne målsettingen kan oppnås.

 

3. Utformingen av tilbudet må være tilpasset at elevene/lærlingene har ulike forutsetninger. Noen trenger lengre tid, noen trenger kortere tid for å nå det nødvendige kvalifikasjonsnivået. 
Spekter er positiv til forslaget om at alle elever blir gitt mulighet til å tilegne seg kompetanse som gjør at de kan studere videre eller finne sin plass i arbeidslivet. Dette kan bidra til at flere kan få en varig tilknytning til arbeidslivet.

 

4. Voksnes rett til videregående opplæring utvides til å inkludere voksne som trenger rekvalifisering.
Spekter støtter at voksnes rett til videregående opplæring utvides til å inkludere voksne som trenger rekvalifisering. Det gjør at voksne vil kunne få en kompetanse som etterspørres gjennom hele yrkeskarrieren, samt at flest mulig kan stå så lengst mulig i jobb. Koronakrisen har synliggjort at voksne som har «brukt opp» retten til videregående opplæring vil ha behov for å kunne tilegne seg ny kompetanse på videregående nivå. Det er imidlertid viktig at arbeidslivets behov for kompetanse blir styrende for hvilken opplæring de voksne tilbys.

 

Sluttkompetanse, om å være kvalifisert og drøfting av endringer i tilbud og regelverk
Vedrørende tiltak 8 i kapittel 3: Sluttkompetansen bygges opp om to tydelige hovedretninger; studiekompetanse og full yrkeskompetanse.

Spekter mener at det er viktig at de som begynner i høyere utdanning har en kompetanse fra videregående opplæring som gjør at de i større grad kan fullføre og bestå utdanningen på normert tid. Spekter støtter derfor utvalgets hovedformål med de studieforberedende utdanningsprogrammene som er å gjøre elevene bedre studieforberedt, samt hovedformålet med de yrkesfaglige studieprogrammene som er å utdanne dyktige fagarbeidere. 

 

Det studieforberedende utdanningsløpet 
Vedrørende tiltak 34 i kapittel 5: Det opprettes nye utdanningsprogram i det studieforberedende utdanningsløpet. 

Utvalget viser til at samfunnet har økende behov for arbeidskraft innenfor helse- og velferdssektoren, både på fagarbeidernivå og på høyere nivå. I tråd med utvalgets vurderinger om sluttkompetanse og krav til å være studieforberedt, foreslås det at det i videregående opplæring bør tilbys to ulike veier til helsefaglig utdanninger.

Spekter mener dette er et interessant forslag og støtter videre arbeid for å få mer kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres, samt at det må vurderes eventuelle konsekvenser for søkningen til fagarbeiderutdanningen. Et eget utdanningsprogram som gir studiekompetanse med helsefaglig programfag, vil kunne bidra til at flere velger en helsefaglig utdanning. Parallelt må helsefagarbeiderutdanningen videreutvikles slik at kvaliteten og innholdet svar opp arbeidslivets behov.

Helsefagarbeidere må også fortsatt kunne ta påbygning som gir grunnlag for en utdanning på høyere nivå. I tillegg må det bli mulighet for på enklere og en mer effektiv måte å ta en fagarbeiderutdanning for de som har valgt studiekompetanse.
Det er et ønske at flere gutter søker helsefaglig utdanning (Proba rapport 2020-6, utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren).

Spekter mener at det i denne sammenheng bør vurderes om innføringen av et studieforberedende utdanningsprogram med helsefag kan bidra til at flere menn ønsker å søke helsefaglig utdanningsløp. Det er også viktig at alle som skal velge yrke får tilbud om karriereveiledning av god kvalitet og mengde, slik at de kan ta informerte og gode valg for seg selv og sin egen yrkesfremtid.

 

De yrkesfaglige utdanningsløpene 
Vedrørende kapittel 6:

Spekter mener at videreutviklingen av de yrkesfaglige utdanningene må skje i et nært samarbeidet med og i dialog mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og brukerne av fagene. SRY og faglige råd på nasjonalt nivå og yrkesopplæringsnemndene på fylkes- og regionsnivå, må ha sentrale roller i dette arbeidet. Spekter kommenterer for øvrig ikke de enkelte tiltakene i dette kapittelet.

 

Omvalg og muligheter for videre utdanning – generell kommentar 
Vedrørende tiltak 81 i kapittel 7: Det innføres yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført studieforberedende utdanningsprogram.

Spekter støtter forslaget om at de som har fullført et studieforberedende utdanningsprogram og som ønsker en yrkesfaglig utdanning, skal få en mulighet til dette. Det kan bidra til at flere får en utdanning som gir en jobb de ønsker. En utprøving av hvordan det kan gjennomføres er hensiktsmessig.

Elevene som har en fagarbeiderutdanning har i dag rett til å ta studiekompetanse etter at de har tatt fagbrev. Dette er en rett som foreslås videreført. Å ta valg om fremtidig yrke på slutten av ungdomsskolen er krevende for mange. Det kan derfor være gode grunner til at enkelte som har fullført studiekompetanseløp, ønsker å ta en fagarbeiderutdanning.

 

Voksne i videregående opplæring 
Vedrørende kapittel 8:

Spekter støtter at voksne får en rett til videregående opplæring, se for øvrig kommentarer til tiltak 4. Spekter bidrar gjerne i arbeidet med å videreutvikle og utforme modeller for hvordan voksne kan gjennomføre en videregående opplæring. 

 

Styring, roller og ansvar i videregående opplæring 
Vedrørende kapittel 9:

Spekter støtter at yrkesopplæringsnemndene får en tydeligere rolle i arbeidet med dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Målet må være at alle kvalifiserte søkere får tilbud om læreplass. Om en elev skal få innfridd førstevalget sitt er en viktig diskusjon, og det bør også utredes nærmere og vurderes i hvilken grad førstevalg skal innfris.  

 

 Les høringen her