spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - Forskrift om kompensasjonsordning i forbindelse med avlysning eller stengning av kulturarrangementer som følge av covid-19-utbruddet.

Vi er tilfreds med at departementet viderefører kompensasjonsordningen for avlyste eller stengte kulturarrangementer frem til 1. oktober, med en nedskalering frem til 31. desember. Vi ser frem til nærmere detaljer om den nye stimuleringsordningen, som er varslet skal tre i kraft 1. oktober.

Spekter legger til grunn at aktører også kan søke om kompensasjon for avlyste arrangement på bakgrunn av lokale (kommunale) smitteverntiltak, som er strengere enn de nasjonale føringene det vises til i formålsparagrafen.

Under § 2. Generelle vilkår settes det som betingelse for støtte at avlyste eller stengte arrangementer det kan søkes kompensasjon for var planlagt før 12. mars, da første runde med korona-restriksjoner ble innført. Vi mener dette ikke er et hensiktsmessig krav. Det har funnet sted mye booking, ombooking og avlysning siden 12. mars på grunn av løpende endringer i smittevernreglene. Mange planer for høsten ble lagt i juni, da smittesituasjonen var en annen og man håpet på en større åpning. Avlyste arrangementer planlagt før 12. mars kan ha vært avløst av andre arrangementer planlagt etter 12. mars, som likevel måtte avlyses eller stenges på grunn av skiftende smittevernregimer. Inntektsbortfall som følge av slike avlysninger vil blant annet kunne dokumenteres gjennom tidligere års regnskap.

Vi mener derfor det er rimelig at slike arrangementer også kan bli kompensert ved å sette en senere planleggingsdato, for eksempel da det ble klart at kompensasjonsordningen ville forlenges ut året.

Vi legger videre til grunn at det kan søkes om kompensasjon for arrangementer som var planlagt i vår, men som etter 12. mars ble flyttet til høsten på grunn av pandemien, men som på grunn av nasjonale eller lokale restriksjoner likevel ikke lar seg gjennomføre.

Det heter i utkastet til forskrift § 4. Tildelingskriterier at summen av billettinntekter og merutgifter ikke skal overstige budsjettert resultat. Dette vil si at merutgiftene arrangørene har hatt med avlysninger, ombookinger, økte utgifter til markedsføring, håndtering av billettrefusjon og lignende ikke vil bli kompensert. Slike merutgifter har vært store i det halvåret vi har bak oss, med uvisshet og stadige omrokkeringer. Vi mener det bør vurderes om ikke slike merutgifter også bør kunne kompenseres.

Vi er tilfreds med at forskriften også i det videre skal omfatte underleverandører. Forskriftutkastet har en detaljert definisjon på hva som faller inn under dette begrepet (§ 5. Generelle vilkår). Vi mener listen ikke må være uttømmende, men at begrepet også må kunne omfatte underleverandører som kan vise til tap som en direkte følge av restriksjoner ifm. pandemien, for eksempel billettformidlere, som Ticketmaster/Billettservice.  Vi vil også peke på at underleverandører gjerne har kortere planleggingshorisont enn mange arrangører, og at det for dem vil være av spesiell betydning å kunne få kompensasjon for oppdrag og leveranser til arrangementer planlagt etter 12. mars.

Vi minner også om at verken den eksisterende eller kommende ordning vil gjelde for institusjoner med over 60% offentlig finansiering. Vi vil peke på at disse også vil trenge oppmerksomhet fra myndighetene i tiden fremover, for å unngå de mest prekære langtidskonsekvensene av korona-pandemien.