Privates bidrag - en suksesshistorie
-Tilnærmet full barnehagedekning ble oppnådd i Norge ved et tverrpolitisk barnehageforlik hvor det var enighet om å ta i bruk både offentlige og private tilbydere. Dette har vært svært vellykket og hadde ikke vært mulig uten stor andel private aktører, skriver Anne-Kari Bratten i et tilsvar i Dagens Næringsliv.
Tilsvar i DN 6. mai 2017 av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter
I DN 2. mai advarer Gøril Bjerkan mot bruk av private til velferdstjenester og bruker barnehagesektoren som eksempel. Bjerkan hevder at brukerne av barnehagetjenester har lav «konsumentsuverenitet», at de ikke har referanseramme for kvalitet og heller ikke språk for å uttrykke det. Det kan kanskje stemme, men det er vel slik at disse barna har foreldre? Er det noen som er opptatt av kvalitet i tjenestetilbudet og som har språk for å uttrykke det, er det vel småbarnsforeldre?
Det hevdes også at barnehagesektoren «er sånn passe regulert», med referanse til noen utdrag fra barnehagelovgivningen. Få områder er så gjennomregulert. I tillegg til barnehageloven er det 12 forskrifter og en egen rammeplan. Private barnehager skal godkjennes, og de får tilskudd gitt at de oppfyller kravene som er stilt i regelverket. Det er også et eget tilsynsregime.
Bjerkan antyder at profittmotivet er i konflikt med kvalitet i tjenestetilbudet. Brukerundersøkelser og kvalitetsmålinger viser at private ikke gir et dårligere tilbud enn kommunale barnehager. Ifølge nasjonale foreldreundersøkelser er foreldrene med barn i private barnehager mer fornøyde med tilbudet enn foreldre med barn i kommunale barnehager.
De private leverer tjenester med god kvalitet, og de bidrar til mangfold og innovasjon.