spekter.no>Spekter mener>Læreroppgradering – ikke avskilting
illustrasjon: colourbox.com
illustrasjon: colourbox.com

-De fleste ansatte setter pris på muligheten for å få faglig påfyll gjennom yrkeslivet. Derfor er det overraskende at regjeringens forslag om nye kompetansekrav til lærerne har møtt motstand, skriver Anne-Kari Bratten.

Innlegg av Anne-Kari Bratten i Ukeavisen Ledelse 12. november 2015

Noe av årsaken til motstanden, er at forslaget blir sett som en underliggende kritikk av den jobben lærerne gjør i dag. I tabloide overskrifter har forslaget blitt fremstilt som en avskilting av lærerne. Jeg ser det ikke slik. Forslaget viser først og fremst en politisk vilje til å ruste norsk skole enda bedre for fremtiden.

Kunnskap er den nye oljen

Inntil i fjor var det ikke andre krav til læreres fagkombinasjoner enn at de skulle ha gjennomført lærerutdanning. Utover dette, ble det ikke stilt spesifikke krav til formell kunnskap i de fagene de underviste i. Dette er heldigvis i endring. Nå kreves det at nyutdannede lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk, må ha 30 studiepoeng i hvert av fagene for å undervise på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Sett utenfra, fremstår dette som klokt og fremtidsrettet. Det er jo kunnskap som er landets neste olje. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor denne endringen har møtt motbør både hos lærernes fagforening og i enkelte politiske partier.

40 prosent av engelsklærerne uten studiepoeng i engelsk

Ifølge SSB, er situasjonen i dag at over 40 prosent av lærerne som underviser i engelsk, ikke har et eneste studiepoeng i engelsk. Blant norsklærerne er 15 prosent uten studiepoeng i norsk, og blant matematikklærerne er det 18 prosent som ikke har noen studiepoeng i matematikk.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen har foreslått at det skal gjelde kompetansekrav i norsk, matematikk og engelsk også for alle fast ansatte lærere som ikke tilfredsstiller kravene. Det er godt kjent at også Utdanningsforbundet i 2011 støttet prinsippet om at det innføres krav om relevant kompetanse for å undervise i fag. Det er derfor vanskelig å forstå at de nå mener dette kun skal gjelde for lærere som er utdannet etter 2014.

Innfasing over 10 år

Fra den offentlige diskusjonen, kan man få inntrykk av at dette vil bli omfattende og vanskelig å gjennomføre, men kommunene, skolene og lærerne får faktisk ti år på seg til nå disse kompetansekravene. I løpet av denne perioden går dessuten mange lærere av med pensjon, og nye lærere som allerede fyller kravene kommer inn. Vi vet også at det er omfattende planer alt i dag for videreutdanning av lærere, og videreutdanning for å fylle disse nye kravene må jo kunne ses i sammenheng med dette.

Lærerne har en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen

Barn og unge representerer vår felles fremtid. Kompetansen de tilegner seg skal senere omsettes i arbeidskraft som skal bidra til økonomisk verdiskaping og videreutvikling av velferdstilbudet. Lærerens kompetanse, interesse for faget og evne til å inspirere og formidle har stor betydning for barnas læringsutbytte og deres videre vei gjennom utdanning og yrkesliv. Både barna, vi som foreldre og det norske samfunnets fremtid er derfor avhengige av dyktige lærere med god og relevant kompetanse. Landets lærere har en nøkkelrolle hvis Norge fortsatt skal være et godt land å bo i.

Kompetansepåfyll er viktig

Det er et godt innarbeidet prinsipp i Norge at det er virksomhetene som gjennom sitt arbeidsgiveransvar må sørge for å gi sine ansatte relevant kompetansepåfyll, i tråd med det som er virksomhetens behov. Men det er samtidig også viktig at den enkelte medarbeider er offensiv og legger innsats i å ivareta, fornye og oppdatere egen kompetanse. Dette prinsippet må etter Spekters vurdering selvsagt også gjelde i skolesektoren.

Mange bransjer og sektorer har standarder og krav til kompetanse for yrkesutøvelse. Dette hjelper ledere og eiere til å drive nødvendig kompetanseutvikling i virksomheten. Ledere i alle virksomheter er avhengige av sine ansatte og deres kompetanse for å levere best mulig tjenester eller produkter. Landets skoleledere fortjener et minstenivå for kompetanse å styre etter. Med regjeringens forslag vil det bli lettere for skolelederne å drive kompetanseutvikling for sine ansatte.

I Spekters medlemsvirksomheter ser vi hele tiden gevinsten av å ha oppdaterte, kompetente og dyktige medarbeidere. Dette gir merverdi for virksomhetene, for kundene, for samarbeidspartnerne og samfunnet. Alle endringsforslag av denne typen vil støte på praktiske utfordringer når de skal settes ut i livet. Men med en overgangsperiode på ti år for å få dette på plass, fortjener også forslaget at man gjør det som skal til for å løse de praktiske utfordringene. For oss som ser dette utenfra, er det vanskelig å forstå den motstanden som er etablert.