spekter.no>Spekter mener>Hvor er hullkortoperatøren i dag?

Alle må regne med å måtte fornye kompetansen sin i løpet av karrieren, skriver Anne-Kari Bratten, Mette Nord og Gina Lund i Dagsavisen.

Innlegg publisert i Dagsavisen 2. juli 2015 av
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter
Mette Nord, leder i Fagforbundet og
Gina Lund, direktør i VOX, nasjonalt fagorgan gfor kompetansepolitikk 

Hva er en trygg jobb i dag? Utdanning og opplæring som var billetten inn i yrkeslivet, er ikke nødvendigvis gyldig til pensjonsalder. Det er et ansvar for både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene at kompetansen i det norske arbeidslivet er god nok.

Mange av dagens yrker blir overtatt av maskiner innen 20 år, viser en undersøkelse finske forskere nylig utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Det er bra! Vi har nemlig bruk for arbeidskraften i andre deler av arbeidslivet. Ikke bare fordi andelen eldre i samfunnet øker, men også fordi det kommer nye yrker ettersom ny teknologi utvikles.

Hvem har vel møtt en hullkort- eller teleksoperatør nylig? Typografene glimrer også med sitt fravær, der de før var en forutsetning for avisenes eksistens. Alle må regne med å måtte fornye kompetansen sin i løpet av arbeidslivet. Kvalifikasjonene som en gang var inngangsbilletten til yrkeslivet, vil ikke alene være nok til deltagelse i arbeidslivet fram til pensjonsalder. Tidligere kunne yrkesvalg og vurderinger baseres på hvorvidt en stilling var «trygg».

Ofte mente vi en «trygg jobb» var en jobb i stat eller kommune, eller en jobb som ikke var særlig konjunkturavhengig. Framover vil raske endringer være det normale. Trygghet vil i større grad handle om å sikre at egen kompetanse er oppdatert og i tråd med hva arbeidslivet til enhver tid trenger. Utviklingen vil utfordre alle, men mest krevende blir det for dem som har minst utdanning, eller har utfordringer som gjør at de ikke deltar i det ordinære arbeidslivet. Omstillingstakten i arbeidslivet øker og globalisering fører til økt konkurranse om kompetanse Vår nasjonale konkurransekraft bestemmes av hvor god kompetanse vi har og hvordan vi klarer å utnytte den.

Evne til å inkludere mennesker med ulik kompetanse vil være stadig mer avgjørende for arbeidslivets omstillingsevne og produktivitet. Når arbeidskraft blir større mangelvare, må det legges til rette for at flest mulig kan jobbe mest mulig, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse.

Hva skjedde med hullkortoperatørene etter at hullkortene forsvant? Jo, mange av dem fikk mulighet til å oppgradere kompetansen i takt med teknologiendringen. Og noen av dem jobber i dag som app-utviklere eller med interaksjonsdesign. Også fremover blir det avgjørende å finne gode løsninger som kan sikre at arbeidskraften har kompetanse som er relevant og tidsriktig.

Norske borgere har noen av verdens beste rettigheter knyttet til utdanning, kompetanseheving og arbeidsliv. Det er en selvfølge for oss at arbeidsgiver gir ansatte nødvendig opplæring slik at de kan utføre arbeidsoppgavene sine på en god måte – også når ny teknologi eller nye metoder endrer stillingens krav til kompetanse. Arbeidsgiverne har også ansvar for å tilrettelegge for etter- og videreutdanning ut fra virksomhetens behov.

Arbeidsplassen er en viktig læringsarena

Utveksling og utvikling av kunnskap skjer i norske virksomheter hver dag. Heltidsarbeid og tilstedeværelse på jobb er viktig for å ta del i dette. Forskning viser at de som jobber deltid eller midlertidig, i mindre grad enn fast ansatte deltar i opplæring.

Når det kommer til å styrke sin verdi og sine valgmuligheter i arbeidsmarkedet generelt, er det likevel den enkelte medarbeider som må ta hovedansvaret for egen situasjon. Er du frisk og arbeidsfør, forventes det at du som voksen i Norge forsørger deg selv. Det innebærer å opparbeide seg den kompetansen som trengs for å kunne delta i arbeidslivet. I et skiftende arbeidsliv må den enkelte i stadig sterkere grad ta initiativ for å utvikle sin kompetanse. Samtidig er gode arbeidsgivere som oppmuntrer og verdsetter de ansattes initiativ og innsats viktig for å lykkes.

En fersk undersøkelse gjennomført av Vox viser at 1 av 4 voksne mener de har behov for karriereveiledning, og de med grunnskole som høyeste utdanning trenger det mest. Utvikling av karriereferdigheter vil være avgjørende for å ta gode valg i ulike faser av livet. Karrierelæring bør derfor inn i skolen i større grad enn i dag. Mange bruker lang tid på studier, og hele 40 prosent angrer på studievalget. Derfor må yrkesrådgivningen i skolen styrkes betydelig. Det kan bidra til at både elever, studenter og fremtidens arbeidstakere er bedre rustet til å gjøre valg som sikrer at de får brukt sin kompetanse gjennom livet.

Hver femte medarbeider i norsk arbeidsliv har ingen utdanning utover grunnskole. Samtidig kommer vi til å ha et underskudd på arbeidstakere med fag- og yrkesopplæring i 2030. Det er avgjørende å legge til rette for at voksne med kort eller ingen utdanning, får formell kompetanse i form av for eksempel fagbrev. En tredje vei til fagbrev, der det legges til rette for at voksne kan få opplæring til fagbrev mens de er i jobb, er et godt eksempel. Da beholder bedriften arbeidskraften og arbeidstakeren beholder lønnen.

Det er et ansvar for både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene at kompetansen i det norske arbeidslivet er god nok og utvikles i riktig retning. Et nyskapende og attraktiv arbeidsliv avhenger av vilje til endring, evne til å løse nye oppgaver og engasjement for å sikre en kompetanseutvikling tilpasset arbeidslivets behov.