spekter.no>Spekter mener>Det store I-ordet
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter

Innovasjon kommer ikke kun fra små gründere og oppfinnere i garasjen. Det er i de eksisterende virksomhetene, gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, de viktigste innovasjonene oppstår, skriver Anne-Kari Bratten i Dagens Næringsliv.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 12. oktober 2015.

Den store sjefen snakket inspirert om at de hundre lederne han hadde samlet i hotellets største sal måtte begynne å tenke utenfor boksen fordi publikums forventinger til virksomheten ville øke i årene fremover, samtidig som nedskjæringer måtte påregnes.

På den store skjermen viste den store sjefen et stort bilde av flittige bier i en bikube. Dette illustrerte virksomheten deres – alle var flinke, men nå måtte de jobbe mer målrettet og ikke vingle som den lille bie-skøyeren ytterst i bildet som helt klart ikke deltok i honningproduksjonen. Mottoet på hundreledersamlingen, var nemlig «sammen om INNOVASJON». Det store i-ordet, altså.

«Når var DU sist innovativ», spurte plutselig store sjef en tilfeldig leder. Heldigvis for den spurte flyttet han raskt blikket til rad to mens han dramatisk hevet stemmen: «Og enda viktigere, når oppfordret DU sist dine medarbeidere til å være innovative?»

Så fulgte en lang rekke med megetsigende bilder av bier som kravlet ut og inn av bikuber, ledsaget av selvfølgeligheter om at alle, ja faktisk den sist ansatte assistenten, kan ha gode ideer som leder til innovasjon bare DU som leder legger til rette for at de tenker utenfor boksen. På siste foil tronet et honningglass - ingen skulle være i tvil om hvilket fantastisk resultat vi fikk om alle var innovative.

Så var det pause. Siste bie hadde knapt forlatt foilen før alle de hundre, lederne fant frem mobilene sine.  «Nei, vi kan ikke spørre Tom om han kan jobbe på lørdag. Turnusen tillater bare tredje hver helg». «Nei, ikke ring Eva, da må vi betale overtid». «Husk skjema om risikoanalyse før vi slår sammen de to avdelingene i helgen». 

Stakkars ledere. De hadde mer enn nok med å få arbeidsplanene til å gå rundt om de ikke skulle tenke utenfor boksen også. Det var et hav av avstand mellom store sjefs tale om i-ordet og deres praktiske lederhverdag.

I følge Innovasjon Norge er lederskap et av de seks viktigste tiltak for å sikre landet innovasjonskraft. Innovasjon Norge understreker at ledere ikke bare skal være modige, men også ta upopulære valg. Hvert år møter jeg hundrevis av førstelinjeledere i samfunnsviktige virksomheter. De mangler verken mot, evne til å ta upopulære avgjørelser eller vilje til å tenke utenfor boksen. Alle er ekte opptatt av å tilby best mulig tjenester og produkter med de ressursene de har til rådighet. Behovet for innovasjon ser de alle og det skorter ikke på tillit til at de ansatte bruker hodet og har ideer til å forenkling.

Innovasjon er ikke noe nytt. Omstilling og innovasjon har vært gjennomgangsmelodien i utviklingen av arbeidslivet i alle år. Mange innovasjoner har kommet fordi medarbeidere har våget å foreslå nye løsninger. Innovasjoner kommer altså ikke kun fra små gründere og oppfinnere i garasjene utover det ganske land. Det er i de eksisterende virksomhetene, gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, de viktigste innovasjonene oppstår. Når store og små bier har fått holde på litt på siden av de store maskineriene, har det nemlig oppstått mye nyttig.

Samtidig har politikkens svermeri for det perfekte gått over i ekte nullfeilkjærlighet. Stadig nye hyllemetere med rapporter, risikoanalyser og avvikssystemer gir kreativiteten trange kår. Det norske ledelsesidealet med stor tillit fra leder til medarbeider og med sterk grad av autonomi og medvirkning er under press. Det er ikke lett å tenke utenfor boksen når lederskapet er omringet av staber, tilsyn og revisorer med overutviklet avviksfokusering.  Ledere trenger mer handlingsrom til å vise medarbeidere tillit til å jobbe selvstendig og løse arbeidsoppgavene på nye måter.  

Når oljeprisen faller, og det skal vises politisk handlekraft, får i-ordet fort sin renessanse. Lederne jeg fortalte om innledningsvis driver heroisk med kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi må passe på at de store talene om i-ordet, jakten på det det grønne skiftet og fokus på overveldende omstillinger, ikke overskygger potensialet i hverdagsrasjonaliseringen. Noen må drive Norge i mellomtiden også.