spekter.no>Spekter mener>Frisk kompetanse og arbeidsgivers behov
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Helseforetakene tilbyr gjerne sykepleierne både hele stillinger og mer forutsigbare turnuser, skriver Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i sitt tilsvar til fylkesleder Gunhild Rolandsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I Driva 6. juni og Sunnmørsposten 7. juni oppfordrer fylkesleder Gunhild Rolandsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) helsesektoren til å ta vel i mot nyutdannede sykepleiere som nå skal ut i arbeidslivet. Det er en oppfordring vi støtter. Helseforetakene tilbyr gjerne sykepleierne både hele stillinger og mer forutsigbare turnuser. Det forutsetter imidlertid at sykepleierne vil jobbe heltid. Det forutsetter også at de er villige til, selvsagt innenfor lovens og tariffavtalenes grenser, å jobbe på de tidspunktene arbeidsgiver har behov for dem.

Det meste av deltiden i sykehusene er ønsket av de ansatte. En kartlegging gjort av Spekter i 2012, viser at kun 6,4 prosent av de deltidsansatte i sykehusene ønsker hel stilling. 13,6 prosent ønsket å øke stillingsandelen, men ikke til hel stilling. Det store flertallet ønsker altså ingen endring i stillingsprosent. Samtidig sier 7 av 10 av de som jobber deltid i Norge at de ønsker å jobbe mer dersom de får en arbeidstid som er bedre tilpasset deres behov. Det er sykehusene interesserte i å tilby, men det er dessverre vanskelig så lenge NSF rir gamle kjepphester og nekter å godta tilpassede arbeidstidsordninger selv om de er i tråd med arbeidsmiljøloven. 

Det er imidlertid grunn til å undre seg over Rolandsens regnestykke når hun skriver at bare halvparten av sykepleierne med videreutdanning eller mastergrad får nye/andre oppgaver og høyere lønn selv om 1/6 av utdanningene var initiert av arbeidsgiver. Når arbeidsgiver har vurdert at kompetansebehovet er å initiere ca 17 prosent av videreutdanningene, er det raust av dem å gi økt lønn og nye arbeidsoppgaver til hele 50 prosent av dem som har gjennomført dette. Det betyr at en betydelig andel av de som har tatt en videreutdanning eller mastergrad på eget initiativ også har fått slik uttelling Rolandsen etterspør.

Det er nok av oppgaver i dagens sykehus, og jeg regner derfor for øvrig med at Rolandsen ikke mener at sykehusene skal konstruere nye oppgaver når de ansatte selv har funnet det riktig å gjennomføre en tilleggsutdanning arbeidsgiver faktisk ikke har etterspurt.

Sykepleiere som er ansatt i sykehus på bakgrunn av grunnutdanningen, skal vite at arbeidsgiverne mener de er godt kvalifisert til arbeidsoppgavene sine, selv om de ikke tar en mastergrad i tillegg. I den nye tariffavtalen med Norsk Sykepleierforbund, er vi dessuten enige om at sykepleiere som tar videreutdanning når arbeidsgiver har vurdert behovet for det, sikres 80 prosent lønn under utdanningsløpet. Det håper vi bidrar til å sikre sykehusene velkvalifiserte og motiverte spesialsykepleiere også i fremtiden.