spekter.no>Spekter mener>Fortsatt uløst

- Offentlig tjenestepensjon må på plass både for at arbeidstagerne i offentlig sektor skal kunne vite hva de vil få i fremtidig pensjon og fordi arbeidsgiverne må kunne vite sine fremtidige pensjonsforpliktelser og kostnader, skriver Spekters sjeføkonom Stein Gjerding i et tilsvar til Unio i Dagens Næringsliv.

Det er riktig som Orskaug, sjeføkonom i Unio, sier i DN 9. januar at partene i offentlig sektor i 2009 bestemte at pensjonene fullt ut skal levealdersjusteres, og at løpende pensjoner skal reguleres etter de samme prinsipper som gjelder i ny folketrygd. Dette er viktige prinsipper i pensjonsreformen.

Det han ikke kommuniserer er at partene samtidig bestemte at levealdersjusteringen ikke skulle innføres for arbeidstagere som i 2011 hadde 15 år eller mindre igjen til de fylte 67 år.

Skal Orskaug tas på alvor med henhold til levealdersjustering vil for eksempel en politimann som går av med pensjon ved fylte 57 år i 2016 fullt ut bli truffet av levealdersjusteringen. Det gir i så fall en offentlig tjenestepensjon langt under dagens nivå på 66 prosent. Denne politimannen er forhindret fra å arbeide mer enn tre år til på grunn av særaldersgrensen og vil derfor aldri kunne få en tjenestepensjon på 66 prosent.

Orskaug underkommuniserer at man i 2009 i realiteten vedtok en overgangsordning for de eldste årskullene og utsatte hva som på lengre sikt skal være den fremtidige løsningen for offentlig sektor. Løsningen innebar også at man ikke kunne kombinere arbeid og pensjon slik man kan i privat sektor. Man fikk også en løsning som effektivt hindrer mobilitet mellom sektorene.

Offentlig tjenestepensjon må derfor nå på plass både for at arbeidstagerne i offentlig sektor skal kunne vite hva de vil få i fremtidig pensjon og fordi arbeidsgiverne må kunne vite sine fremtidige pensjonsforpliktelser og kostnader.

Innlegget er skrevet av sjeføkonom Stein Gjerding i Spekter, og publisert i Dagens Næringsliv 16. januar 2013