spekter.no>Spekter mener>Siste høringsuttalelser>Høringssvar - Norge mot 2025

Vi viser til høringsbrev datert 25.3 om NOU 2021: 4 - Norge mot 2025. Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer mange av de største virksomhetene innenfor sektorene helse, samferdsel og kultur. Mange av disse er statlig eid, men vi har også en rekke privat eide virksomheter i de tre nevnte sektorene.

Spekter har deltatt i en referansegruppe til utvalget. I den sammenheng har vi gitt innspill til utvalget både muntlig og skriftlig. Vi viser også til disse innspillene som er oversendt utvalgets sekretariat.

Utvalget «Norge mot 2025» har vurdert hvordan konsekvenser av koronavirusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Utvalget skulle vurdere hva som blir den nye «normalen».

Utvalgets mandat favner bredt med vurderinger som berører mange politikkområder. Fra Spekters ståsted, som arbeidsgiverforening, er det naturlig å vektlegge arbeidslivspolitikken, men vi har også en del kommentarer knyttet til andre temaer som næringspolitikk, forvaltningspolitikk, digitalisering og det grønne skiftet.

 

Overordnede utviklingstrekk, behov for prioritering

Arbeidsgiverforeningen Spekter deler vurderingen av hovedutfordringene som er berørt i utvalgets tidligere innspill til Perspektivmeldingen 2021. Det dreier seg om kjente utviklingstrekk som aldring, færre i yrkesaktiv alder for hver pensjonist, fallende oljeinntekter, fallende produktivitetsvekst, langsiktig mangel på arbeidskraft, klimautfordringer og digitalisering.

Disse grunnleggende utviklingstrekkene ligger der uavhengig av pandemien, men slik vi forstår utvalgets vurderinger vil en del av de forsterkes av pandemien, ikke minst de økonomiske utfordringene. Vi har notert oss at «de budsjettmessig behagelige årene er over» og at Norge ikke greier å videreføre dagens velferdsordninger uten at inntektene økes eller at utgiftene reduseres. Av dette følger behov for omstilling både i næringslivet og offentlig sektor.

Det er nå fem år siden Produktivitetskommisjonens andre rapport med tittelen: «Ved et vendepunkt. Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi». To av hovedpunktene i rapporten var at norsk økonomi krevde omstilling og at vi trenger høyere produktivitetsvekst. Dette er fortsatt like aktuelt. Vi kan ikke overlate kravet til produktivtetsvekt til privat sektor alene. Dette er viktig, ikke minst for oppslutningen om den skattefinansierte velferdsstaten.

Spekter mener det er nødvendig med en gjennomgang av hva som skal være et offentlig ansvar, og hva som bør overlates til markedet eller den enkelte, og mener samtidig at utfordringene som Perspektivmeldingen belyser må møtes med tydelige prioriteringer.

Spekter har lenge etterlyst tydeligere prioriteringer i statsbudsjettene. Gjennom mange år har så godt som alle budsjettområder hatt vekst. Dette kan ikke fortsette. Fremtidige løsninger må ikke låses i form av øremerking, lovfesting og individuelle rettigheter. Samtidig må investeringer som gir størst mulig samfunnsøkonomisk nytte prioriteres. ABE-reformen er eksempel på ostehøvelkutt som hverken gir ønsket effekt eller nødvendige prioriteringer, og som må evalueres grundig.

Pandemien har forsterket behovet for handling, og den ledigheten som har kommet som en følge av pandemien må ikke få lov til å bite seg fast. Oljeinntektene vil avta, eldrebølgen vil komme, og det må til en grønn omstilling samtidig som offentlig sektor må effektiviseres. Løsningen ligger ikke i å si ja til alt og dermed øke det generelle skattenivået. Løsningen ligger i tydelige politiske prioriteringer.

 

Generelt om utvalgets hovedrapport

Vårt generelle inntrykk av utvalgets utredning er at den gir en god og nøktern oversikt over konsekvensene av pandemien og utfordringene som følger av denne. Samtidig legges det ikke frem så mange nye forslag til tiltak. Vi hadde nok forventninger til at det skulle komme flere nye forslag som kunne bringe debatten videre. Vi registrerer at det er konsensus om nær sagt alle forslagene. Det kan være en fordel med konsensus for å understøtte politiske veivalg, men det kan legge en demper på mulighetene for å få frem nye ideer og løsninger. 

Utvalget peker på at koronakrisen er et dypt økonomisk sjokk, men fordi sjokket ikke skyldes ubalanser i økonomien, kan det være håp om at de negative økonomiske effektene er kortvarige. Nedgangen i norsk økonomi har vært mindre enn i mange andre vestlige land. Utvalget mener likevel det er usikkerhet knyttet til langtidsvirkningene. De økonomiske skadevirkningene av pandemien kan bli varige. Utvalget mener det er en fare for et varig høyere ledighetsnivå. Det vil etter Spekters syn være den mest alvorlige konsekvensen av pandemien. Det er alvorlig for den enkelte som rammes av ledighet, men også fordi de samfunnsøkonomiske konsekvensene av varig høy ledighet vil være store.

Skal velferdsmodellen bevares for fremtiden, må de globale trendene møtes på en måte som sikrer fortsatt høy evne til å produsere gode velferdstjenester og evne og vilje til å finansiere disse. Norge skal ikke bare omstilles til å være mindre oljeavhengig, men også håndtere varige demografiske endringer med færre i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen. Styrking av arbeidslinjen er derfor en grunnleggende forutsetning for verdiskapning og velferd.

I våre tidligere innspill til utvalget, har vi bedt om at arbeidslivs- og kompetansepolitikken vektlegges i større grad. Det er positivt at dette nå er viet større plass enn i de første utkastene vi fikk presentert fra utvalget.

 

Nærmere om arbeidslivsområdet

Utvalgets vurderinger

Utvalget peker på at koronakrisen har satt mange utenfor arbeidslivet, og kan ha bidratt til å forsterke mange av de strukturelle utfordringene. Etterspørselen etter arbeidskraft vil ta seg opp når smitteverntiltakene tas ned. Samtidig er det mange jobber som nå forsvinner som ikke vil komme tilbake. Omstillingsbehovet gir økte krav til ny kompetanse, både blant sysselsatte og arbeidssøkere.

Utvalget ser behovet for økt satsing på etter- og videreutdanning, og anbefaler økt samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivet – eksempelvis bransjeprogram, regionale møteplasser og tiltak for å stimulere til kompetanseheving i klyngeprogrammene.  I nært samarbeid med arbeidslivet og med utgangspunkt i arbeidslivets behov bør utdanningssystemene være fleksible og tilpasset lokale forhold.

Unge som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet er en særlig utfordring. Utvalget foreslår å prøve ut og evaluere en ordning med lønnstilskudd koblet med en mentor på arbeidsplassen som kan hjelpe, støtte og veilede, samt bidra til inkludering i arbeidsmiljøet.

Utvalget mener også at arbeidsledige bør få økt adgang til å tilegne seg grunnleggende kompetanse i ledighetsperioden. Likevel bør hovedregelen være at personer som mottar dagpenger, er arbeidssøkere.

Spekter deler flere av utvalgets vurderinger av utfordringene på arbeidslivsområdet. Et av utvalgets hovedbudskap er at politikken må legge til rette for økt etterspørsel etter arbeidskraft, og arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikken må bidra til at flere kan jobbe, vil jobbe og får mulighet til å jobbe, innenfor et seriøst arbeidsliv med ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil nok de fleste være enig i.

Vi vil i det følgende utdype noen tiltak innenfor arbeidslivsområdet som vi mener er særlig viktige.

 

Kompetanse og kvalifisering er nøkkelen til arbeid

Spekter deler utvalgets vurdering av at omstillingsbehovet gir økte krav til ny kompetanse. Ifølge NAVs omverdensanalyse kan det norske samfunnet fremover forvente en mangel på arbeidskraft, økt risiko for at flere havner utenfor arbeidslivet og høyere omstillingstakt på grunn av koronapandemien. Paradoksalt nok vil det bli mangel på arbeidskraft, samtidig som mange faller permanent utenfor arbeidslivet.

Det er med andre ord ikke samsvar mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og det befolkningen har å tilby av kompetanse. Dette kompetansegapet må tettes, og her har både myndighetene, arbeidslivet og den enkelte arbeidstaker et ansvar.

For å lykkes kreves det en bedre match mellom kvalifikasjoner og den kompetansen folk har og det som er arbeidslivets behov. Frafall, omvalg og forsinkelser i høyere utdanning gir høye kostnader og tapt verdiskaping. For at ungdom skal gjøre gode utdanningsvalg ut fra sine egne forutsetninger bør det rettes enda større oppmerksomhet rundt å bygge ut og tilgjengeliggjøre ressurser for karriereveiledning i utdanningssystemet, fra ungdomsskole til høyere utdanning

Spekter har sammen med et samlet Sysselsettingsutvalg vektlagt kompetanseutvikling og kvalifisering for å øke sysselsettingen, og for å redusere behovet for ulike passive trygdeytelser. Sysselsettingsutvalget påpekte at de unge som likevel møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, må få hensiktsmessig hjelp raskest mulig. Det er ønskelig at flere unge som i dag mottar arbeidsavklaringspenger i stedet kan motta en ytelse som ikke krever en medisinsk diagnose.

Spekter mener også det er økende behov for opplæring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Tilbudet av etter- og videreutdanning må være relevant og fleksibelt, og partene i arbeidslivet må være med i utviklingen av tilbudet. Fremover må utdanningsinstitusjonene særlig ta inn over seg at livslang læring er helt avgjørende for utviklingen i arbeidslivet. Høyere utdanning må derfor omstille seg slik at etterutdanning og videreutdanning blir like viktig og har like høy status som grunnutdanningene.

I tiden som kommer kan vi forutsette at kompetansetrygghet blir minst like viktig som stillingstrygghet. Det hjelper ikke med sterkt stillingsvern etter arbeidsmiljøloven, hvis bedriften du jobber i står i fare for å gå konkurs.

Endringer i arbeidsmarkedet krever at voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg. Dette vil kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning. Her er det gode forslag fra Lied-utvalget som bør følges opp, blant annet at man kan ta et fagbrev selv om man allerede har generell studiekompetanse – altså at man kan gjøre et omvalg.

 

Krisen rammer skjevt, ufaglærte og unge særlig utsatt

Utvalget peker på faren for at langtidsledige kan falle permanent utenfor arbeidslivet. Spekter er enig i dette. Ifølge NAVs omverdensanalyse er det fare for at ufaglærte i lavkompetansejobber vil falle rammes særlig. Dette forsterkes av koronapandemien som har truffet grupper i arbeidslivet skjevt, med en særlig økning i andelen arbeidssøkere blant lavtlønte og innvandrere. I en rapport om lavinntekt og levekår i Norge fra desember 2020 frykter NAV at økningen i langtidsledige på sikt kan føre til varig frafall fra arbeidslivet.

Spekter deler utvalgets bekymring for unge som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. Utvalget foreslår å prøve ut og evaluere en ordning med lønnstilskudd koblet med en mentor på arbeidsplassen. Spekter mener dette kan være aktuelt tiltak å prøve ut, men det må være flere tiltak for å sikre at de unge ikke faller ut av arbeidsmarkedet og tiltakene må starte tidligere.

Spekter mener tidlig innsats for å sikre at barn og unge ikke faller ut av utdanningsløpet bør prioriteres, sammen med en fortsatt satsing på yrkesfaglig utdanning og fagskoler, samt tiltak for å sikre nok læreplasser.

Spekter viser i denne sammenheng også til Sysselsettingsutvalgets forslag hvor det etterlyses en   mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk, hvor flere enn i dag får tett oppfølging og tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det er særlig viktig å øke innsatsen for unge, gjennom økt satsing på kvalifisering, utdanning og opplæring, samt økte ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak.

Vi ser det som positivt at utvalget støtter Sysselsettingsutvalgets forslag, blant annet forslaget om mer bruk av midlertidig lønnstilskudd rettet mot grupper som har særskilte problemer med å få innpass i arbeidslivet.

 

Arbeidsmiljøloven er ikke tilpasset behovene for effektiv drift

Utvalget berører arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser i forbindelse med omtalen av digitalisering og nye arbeidsformer. Spekter mener arbeidstidsbestemmelsene må vurderes i en større sammenheng. Arbeidstidsbestemmelsene har stor betydning for både økt deltakelse i arbeidslivet og effektiv ressursbruk. Produktivitetsforbedringer må først og fremst gjennomføres på den enkelte arbeidsplass, men da må lovverket spille på lag. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er ikke tilpasset de behovene velferdstjenestene har, særlig innen helse. Her står man hele tiden i en skvis for å få fordelt arbeidstiden etter de driftsbehovene man har.

Spekter har i tidligere innspill pekt på at Arbeidstidsutvalget har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven som både kan bidra til å redusere behovet for deltid i særlig helsesektoren, og samtidig sikre mer effektiv tjeneste. Spekter mener arbeidstidsbestemmelsene bør endres for å sikre mer effektiv drift og større kompetanse og kontinuitet både i helsesektoren og i andre sektorer. Tilsvarende bestemmelser ble innført i Sverige allerede på 1970-tallet.

 

Arbeidslinjen må styrkes

En av de sentrale utfordringene, som har blitt forsterket av pandemien, er forholdet mellom antallet som er i jobb og antallet som av forskjellige grunner er utenfor arbeidslivet. Utvalget har som nevnt pekt på at politikken må lede til at flere kan jobbe, vil jobbe og får mulighet til å jobbe.

Spekter mener derfor noen av de viktigste tiltakene dreier seg om å styrke arbeidslinjen. Allerede før pandemien sto 17 prosent av personer i arbeidsfør alder helt eller delvis utenfor arbeidsstyrken med en helserelatert trygdeytelse. Arbeidsledigheten er nå rekordhøy, og arbeidet med å inkludere flere er ikke blitt enklere.

Utvalget mener det er behov for å bedre insentivene til å delta i arbeidslivet for enkelte grupper. Utfordringen har vært stor over tid og vil kunne øke i årene fremover, parallelt med at knappheten på arbeidskraft tiltar. Utvalget mener derfor en ny skatteutredning (foreslått i kapittel 5) bør ta inn over seg at en redusert skatt på arbeidsinntekter, men ikke på trygder, vil gjøre at flere vil få økt motivasjon for å rette seg mot arbeidslivet.

Spekter mener det er en rekke tiltak i tillegg til skatt som er viktige for å utløse mer arbeidskraft. Vi skulle gjerne sett at dette hadde blitt nærmere berørt i utvalgets utredning. Nedenfor følger noen tiltak vi mener er viktige for å styrke arbeidslinjen, og som ble diskutert i Sysselsettingsutvalget.

 

Flere tiltak må vurderes for å utløse mer arbeidskraft

Spekter mener at mandatet for den første fasen i Sysselsettingsutvalgets arbeid burde vært bredere og omfattet alle mulige grep som bidrar til å øke sysselsettingen, og ikke bare se på tiltak knyttet til inntektssikringsordningene i Folketrygden.

Spekter spilte derfor inn i starten av utvalgsutvalgets fase 2 at Sysselsettingsutvalget burde utvide diskusjonen til å omhandle det sysselsettingspotensialet som finnes i en del andre grupper i samfunnet. Spekter mener at dette potensialet er betydelig mer realiserbart enn mange av forslagene Sysselsettingsutvalget har kommet med i sin første fase.

Som følge av Spekters innspill er utfordringene med deltid omtalt i et eget kapittel i Sysselsettingsutvalgets rapport, hvor sammenhengen med arbeidstidsbestemmelser er særlig omtalt, og hvor utvalget blant annet foreslår å fjerne kontantstøtten.

Et tiltak er å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at flest mulig kan få hele stillinger. Det vil øke kvinners arbeidstilbud. I tillegg må familiepolitikken fortsatt støtte opp under kvinners yrkesdeltakelse. Norge har høy sysselsetting blant kvinner, men fortsatt jobber så mange som 34,9 prosent av kvinnene deltid, mot 15,3 prosent av mennene. Det er fortsatt kvinnene som tar mesteparten av ansvaret hjemme og som dermed velger bort lønnet arbeid til fordel for omsorgsoppgaver. Dette er en av Norges største likestillingsutfordringer.

Et annet område Spekter mener det er viktig å se på for å øke sysselsettingen, er å sikre at flere jobber lenger før de pensjonerer seg.

Det er også potensial i mer effektive utdanningsløp slik at flere kommer raskere ut i arbeidslivet. Norske studenter er ifølge SSB blant de eldste i Europa, og nesten hver tredje student er over 30 år.

Samfunnet har et verditap på rundt 20 milliarder kroner årlig ved at bare halvparten av studentene fullfører utdanningsløpet innen normert tid. Å få flere raskere gjennom studier og ut i jobb, gir sårt tiltrengt arbeidskraft.

 

Redusert arbeidstid er ikke svaret

Perspektivmeldingen påpeker at hvis sekstimersdagen innføres, vil det bli et stort behov for langt flere ansatte i pleie og offentlig sektor. For stat og kommune anslåes en underdekning på over 100 000 ansatte innenfor helse, omsorg og undervisning.

Skal vi få til det, må vi flytte folk fra industrien og fra varehandelen - altså fra privat til offentlig sektor. Det lar seg rett og slett ikke gjennomføre. Samtidig vet vi fra NAVs bedriftsundersøkelse at det allerede mangler over 11 000 arbeidstakere i helse, pleie og omsorg og om lag 3000 personer i undervisningssektoren.

Beregningene som Finansdepartementet har utført viser at innføring av sekstimersdag kan knekke velferden i Norge. Vanlige familier kan få 170 000 kroner i redusert lønn, i tillegg kommer en skatteregning på om lag 40-50 000 kroner i gjennomsnitt for familien.

 

Sykefraværet må ned

I Norge er sykefraværet høyere enn i mange OECD-land. Sykefravær, og særlig langtidssykefravær, gir store kostnader for samfunnet, bedriftene og den enkelte. Det er fortsatt et stykke igjen før målet i IA-avtalen om å redusere sykefraværet nås, derfor mener Spekter og de andre arbeidsgiverorganisasjonene det er behov for ytterligere tiltak.

Sysselsettingsutvalget foreslår større synliggjøring og forsterking av sykmeldtes medvirkningsplikt, forslag for å styrke samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder (legene) og NAV i sykefraværsoppfølgingen.

Spekter mener sykelønnsordningen må utredes videre. Et flertall i Sysselsettingsutvalget herunder en samlet arbeidsgiverside, står sammen om å foreslå en nærmere utredning av en modell der arbeidsgivers finansieringsansvar delvis forskyves til langtidsfravær, samtidig som arbeidsgiver betaler mindre for korttidsfravær.

Målet må være å få sykefraværet ned og mer inkludering i arbeidslivet uten at arbeidsgiver må finansiere mer av sykelønnen. Eventuelle endringer må være grundig konsekvensutredet, slik at vi faktisk vet om endringen bidrar til å få fraværet ned.

Spekter vil også peke på betydningen av arbeidsrettet rehabilitering. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten understøtter arbeidslinjen. Det bidra til at arbeidstakere med helseproblemer kommer tilbake til arbeid, og er en kombinasjon av tiltak rettet både mot helse og arbeid hvor deltakerne selv bidrar aktivt.

 

Alternative tilknytningsformer

Spekter har deltatt i et partssammensatt regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet, Fremtidens arbeidsliv som leverte sin rapport 23. juni i år. Bakgrunnen er at ny teknologi og globalisering, nye aktører og nye måter å organisere virksomheter på bidrar til endringer i arbeidslivet.

Spekter mener fast ansettelse må være hovedregelen. Samtidig er mer fleksible tilknytningsformer som midlertidig ansettelse, innleie og selvstendige oppdragstakere hensiktsmessig i perioder og for å dekke særlige kompetansebehov. Dette vil også kunne bidra til at arbeidstakere utenfor arbeidslivet får muligheter til å prøve seg i arbeid, og at eldre arbeidstakere kan delta lengre i arbeidslivet. Det er ingen grunn til å frykte at alternative tilknytningsformer «tar helt av» i Norge. Vi er blant de OECD-landene som har beskjeden bruk av alternative tilknytningsformer, og lovreguleringen er den strengeste i OECD.

 

Om næringslivet og næringspolitikken

 

Velferdsstaten er avhengig av næringslivet

For Spekter er de viktigste prioriteringer fremover selvfølgelig å finne tiltak som gjør at Norge får flere, nye arbeidsplasser i privat sektor, og da særlig i næringer som ikke skaper klimamessige avtrykk.  Uten inntekter fra privat sektor bli det krevende å opprettholde det velferdstilbudet vi har. Fra Spekters side er vi opptatt av å få frem verdien av et godt samspill mellom offentlig og privat sektor. Vi må ikke sette sektorene opp mot hverandre, men få frem den gjensidige avhengigheten. Det offentlige er avhengig av at næringslivet lykkes, og næringslivet er avhengig av effektive offentlige tjenester.

Vi må skape et betydelig antall nye arbeidsplasser, men vi kan ikke bevilge oss ut av denne utfordringen. Veksten kan ikke komme i offentlig sektor. Det må derfor legges til rette for å bevare og utvikle alle de arbeidsplassene vi har i små og store virksomheter landet rundt, samtidig som det hver dag må skapes nye jobber.

 

Kompensasjonsordninger og tiltak

Utvalget beskriver hvordan pandemien har rammet næringslivet ulikt, og i noen sektorer har det vært et særlig sterkt fall i aktivitet og verdiskaping. I disse næringene har mange foretak økt gjeld og redusert egenkapital.

Blant Spekters medlemmer er det særlig kultursektoren og samferdselssektoren som er rammet av smitteverntiltak, nedstengning og sviktende etterspørsel. Kompensasjonsordninger og tilleggsbevilgninger har bidratt til å dempe de negative konsekvensene.

Utvalget mener kompensasjonsordningen overfor næringslivet bør avvikles senest samtidig med de mest inngripende smitteverntiltakene. Spekter er enig i dette. Når smitteverntiltakene er over, bør også kompensasjonsordningene fases ut. Samtidig har Spekter på noen områder spilt inn forslag om ordninger og tiltak som varer ut over smitteverntiltakene, der hvor vi ser at pandemien kan ha en mer varig effekt på kundegrunnlag og inntekter.

Utvalgets mandat innebærer etter det vi forstår ikke primært en vurdering av kompensasjonsordninger under pandemien, men heller en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendig for å få næringslivet opp igjen etter pandemien.

Spekter viser i den sammenheng til Innovasjon Norges beskrivelse av behovet for å håndtere morgendagens utfordringer (Statusrapport: Koronakrisens påvirkning på næringslivet):

Det er avgjørende for norsk konkurranseevne at bedriftene ikke bare håndterer gårsdagens utfordringer (bounce back), men at man i stedet søker å bygge en framoverlent robusthet for å kunne snu morgendagens utfordringer til muligheter for fremtiden (bounce forward). Det tilsier at virkemiddelapparatet bør ha fokus på virksomheter som har en mer proaktiv strategi og støtter opp om utvikling av nye produkter, nye forretningsmodeller, nye salgskanaler, nye måter å organisere verdikjedene på og nye markeder. Det gjelder å utnytte de endringene og det momentet som er skapt det siste året i årene som kommer.

 

Om virkemiddelapparatet

Utvalget mener at virkemiddelapparatet er komplekst og lite koordinert. De støtter den pågående prosessen for koordinering, effektivisering og forenkling av virkemiddelapparatet, og viser til en rapport Deloitte laget på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2019. 

I rapporten fra Deloitte fremkommer det blant annet at om lag 20 ulike institusjoner har ansvaret for oppfølging av ulike næringspolitiske tiltak.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer mange av de virksomhetene som er berørt av den omtalte gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet har en viktig rolle i å bidra til å møte de store behovene for omstilling vi står overfor i norsk økonomi og næringsstruktur. Utvikling av et velfungerende næringsliv er viktig for å møte store felles samfunnsutfordringer, men også fordi finansieringen av velferdstjenestene er basert på et bærekraftig næringsliv.

Skal vi oppnå dette, er det nødvendig at flere norske bedrifter gjøres i stand til å kunne konkurrere globalt gjennom økt fokus på eksport og internasjonalisering. Eksport handler om å selge til kunder internasjonalt og koblingen mellom ute- og hjemmemarkeder er sentral. Etterspørsel i internasjonale markeder må være førende for innsatsen for eksportfremme, og det er viktig å sikre koplingen mellom næringsutvikling hjemme og eksportfremme ute.

Spekter er enig i at det er behov for en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Det er et fragmentert system, og det er behov for å kunne redusere kompleksitet og vurdere konsolidering av apparatet.    Vi ser også at det kan være behov for tydeliggjøring av roller og ansvar

Spekter mener brukerbehovene må være styrende når det diskuteres organisatoriske endringer i virkemiddelapparatet. Det er avgjørende at det bygges en god førstelinje for bedriftene som gir en enkel inngang til virkemiddelapparatet. Førstelinjetjenester utøves i dag av flere aktører. Det er behov for å samordne og koordinere disse.

Utvalgets vurdering av virkemiddelapparatet er i hovedsak knyttet til behovet for en gjennomgang organisering, roller og ansvar. Dette er allerede igangsatt. Spekter mener det også kunne vært vurdert nærmere hvordan virkemiddelapparatet kan styrkes for å bidra til behovet for nye næringer og nye arbeidsplasser.

 

Grønn omstilling

Utvalget beskriver at utfordringen med å skape velferd i kombinasjon med reduserte utslipp ikke er vesentlig endret som følge av pandemien. Krisen gitt oss mindre økonomisk handlingsrom. Dette tilsier at kostnadseffektivitet må tillegges økt vekt i klimapolitikken.

Spekter er enig i dette, kostnadseffektivitet må tillegges vekt i klimapolitikken, på samme måte som i andre politikkområder.

Et eksempel på et kostnadseffektivt klimatiltak er overføring av godstransport fra vei til bane, på dagens jernbanenett. Jernbanen kan effektivisere og forbedre måloppnåelsen for godstransporten. Dette gjelder både klimamål, sikkerhetsmål og mål innen produktivitet og økonomi. Overføring av gods på bane er avgjørende for oppnåelse av godskundenes klimamål knyttet til Parisavtalen, da de ikke ser at utslippsfrie lastebiler vil fases inn raskt nok til å gi tilstrekkelig store utslippskutt i tide.

Konkurransen fra en stadig mer kostnadseffektiv veitransport er imidlertid hard, og lønnsomheten til godsselskapene på jernbanen er under hardt press. Derfor vil det være viktig å unngå undergraving av ambisjonen om å flytte gods fra vei til bane når det gjøres endringer i rammebetingelsene for veitrafikken. Samtidig må det legges til rette for økt bruk av mer klimavennlig drivstoff for langtransport på vei, primært hydrogen, men det vil ta lengre tid før dette kan gi reelle landsdekkende alternativ.

Utvalget sier videre at prinsipper for en effektiv klimapolitikk tilsier at alle utslipp skal prises og at avgiften skal være lik over alle sektorer for å sikre at kuttene skjer der de koster minst for samfunnet.

Spekter er enig i dette som prinsipp. Samtidig er det en egen diskusjon hvilket nivå prisen skal ligge på for å oppnå for å oppnå ønsket effekt.

Utvalget peker videre på at grønn omstilling også omfatter andre miljøutfordringer enn klimautfordringen. Utvalget mener et veiprisingssystem som tar hensyn til at negative eksterne effekter ved bilkjøring varierer med biltype, tid og sted, vil være et mer effektivt virkemiddel for å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved bilkjøring enn dagens veibruksavgift.

Spekter er enig i at et veiprisingssystem kan være mer hensiktsmessig enn dagens veibruksavgift. Det må da utformes på en slik måte at det oppfyller politiske mål som er satt, for eksempel en rask overgang til nullutslippsteknologi for kjøretøy i næringstransport.

Spekter mener alle sektorer vil måtte bidra til kraftig reduserte utslipp, og må i tillegg tilpasse seg et klima med høyere temperaturer og mer ekstremt vær. Mulighetene for næringsliv særlig innen fornybar energi, elektrifisering og innen ressurs- og energieffektivitet er sterkt økende, mens mulighetene innen fossil energi vil bli sterkt redusert. For å tilpasse seg dette er det behov for endrede prioriteringer innen utdanningssektoren, FoU, investeringer, samfunns- og arealplanlegging, skatte- og avgiftssystemet, offentlige reguleringer og virkemiddelordninger.

 

Digitalisering

Digital transformasjon

Utvalget konkluderer med at «vi gjennomgår en digital transformasjon.» Pandemien har ført til at digitaliseringen i samfunnet har skutt fart. Digitale tjenester er utviklet og tatt i bruk i et større omfang enn tidligere.

Spekters medlemsvirksomheter har også tatt del i denne «sjokkdigitaliseringen» med utstrakt bruk av hjemmekontor og nye tjenester. Vi har sett det på helsesektoren med en kraftig økning i e-konsultasjoner og i kultursektoren med nye digitale formidlingsformer.  Som utvalget skriver, så økte andelen E-konsultasjoner fra 3 pst. før pandemien, til over 40 pst. de første ukene etter 12. mars 2020. Ved St. Olavs hospital i Trondheim økte antallet videokonsultasjoner mellom helsepersonell og pasienter fra 400 i 2019 til 40 000 året etter.

Utvalget mener arbeidsdagen i større grad tilpasses den enkeltes behov i det nye hybride, arbeids- og samfunnslivet og den geografiske koblingen mellom bo- og arbeidssted blir mindre viktig. En omfattende bredbåndsutbygging vil legge grunnlaget for utvikling av distriktsarbeidsplasser. Utvalget anbefaler derfor et digitalt infrastrukturløft med et ambisiøst mål for bredbåndstilgangen

Spekter deler utvalgets vurdering av betydningen av digitalisering og en digital infrastruktur. Digitalisering gir økt endringstakt. Norge ligger godt an i møtet med en digitalisert fremtid. Vi har en godt utbygget digital infrastruktur, selv om det fortsatt er behov for ytterligere utbygging. Vi har også avanserte sluttbrukere som tidlig tar i bruk ny teknologi. Dette har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen, blant annet gjennom økt produktivitet og utvikling av nye tjenester og markeder. Den teknologiske utviklingen øker også potensialet for effektivisering av offentlig sektor og forbedring av offentlige tilbud.

 

Om bruken av hjemmekontor

Utvalget beskriver også den økte bruken i hjemmekontor som en følge av pandemien og teknologi som har gjort det mulig. Det beskrives et fremtidig arbeidsliv med nye hybride arbeidslivsmodeller.

Spekter mener det for noen virksomheter kan det være klokt og ønskelig med mer fleksibilitet, men det er en rekke virksomheter og yrker hvor dette hverken er ønskelig eller mulig

I en fersk undersøkelse som Oslo Met/AFI har gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet svarer 52 prosent av de spurte at de har mulighet for hjemmekontor og har det, minst en gang pr måned. Ansatte med hjemmekontor sier at de fortsatt ønsker å jobbe hele dager hjemmefra også etter at pandemiens unntakstilstand er bak oss. Kun 5 prosent ønsker å jobbe hjemmefra hele dagen hver dag. Totalt ønsker 70 prosent av de som nå jobber på hjemmekontor å fortsette med det minst ukentlig i en fremtidig normalsituasjon.

Vi ser derfor en forventning om et mer fleksibelt arbeidsliv med noe bruk av hjemmekontor. 

Det kan bli et større press fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om mer og større fleksibilitet.

Spekter mener vi foreløpig har for lite kunnskap og erfaringer med bruk av hjemmekontor i en normalsituasjon til å kunne trekke endelige konklusjoner om hvordan det nye arbeidslivet vil og bør se ut.

Både rene hjemmekontorløsninger og hybridmodeller med noe jobbing hjemme vil ha konsekvenser på områder som:

  • Kompetanseutvikling og innovasjon
  • Hvilke muligheter har ledere til å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
  • Muligheter til å utøve ledelse
  • Relasjonell kapital

Når flere kontakter og relasjonsarenaer blir digitale og man i mindre grad treffes, kan dette etter noe tid tære på den relasjonelle kapitalen

Vi anbefaler derfor en gradvis, varsom og faktabasert tilnærming til bruk av hjemmekontor.

Man må i det minste vise varsomhet med å gi fullt frislipp etter den ansattes eget ønske, eller definere det som en rettighet. Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som bestemmer hvor og hvordan arbeidet skal utføres.

Spekters rådgivning om en varsom tilnærming til økt grad av fleksibilisering er i tråd med anbefalingene fra det vi så langt har av forskning på området (STAMI og AFI, 2021)

 

Om IKT-kompetanse

Utvalget mener virksomhetene trenger både generell og spesialisert IKT-kompetanse. For å kunne opprettholde digitaliseringstakten. Utvalget foreslår derfor et digitalt kompetanseløft frem mot 2030.

Spekter er enig i behovet for et digitalt kompetanseløft. Høy digital brukerkompetanse er svært viktig for landets omstillingskapasitet i årene som kommer. Som nevnt har vi høy digital brukerkompetanse i Norge. Dette gjør at vi har en befolkning som har gode forutsetninger for å ta imot og anvende nye løsninger, understøttet av digitalisering. Norge er topp 3 blant OECD landene når det gjelder digital brukerkompetanse. Samtidig viser undersøkelser at det er store forskjeller, og over 800 000 personer mangler grunnleggende IKT kompetanse.

Når det gjelder digital spisskompetanse ligger vi vesentlig bak land det er naturlig å sammenligne oss med. Det er en utfordring når det gjelder å skape de nye jobbene. For et lite land som Norge, sier det seg selv at vi ikke kan være fremst i å utvikle nye teknologiske løsninger. Digital spisskompetanse er likevel viktig for Norge. Delvis fordi alt som kan digitaliseres vil digitaliseres, også de sektorene hvor Norge er i internasjonal tet. Skal vi beholde vår posisjon, må vi ta ledelsen også i digitalisering av disse bransjene.

Vi viser her også til innspill til utvalget fra Innovasjon Norge (2020) hvor de mener at bedriftenes evne til å ta i bruk digital teknologi og tilpasse seg digitalisering av markeder og verdikjeder er avgjørende for Norges konkurranseevne. IKT er nå den største enkeltsektoren som får finansiering fra Innovasjon Norge.

 

Posten, et eksempel på digital transformasjon

En av våre medlemsbedrifter, Posten, er et godt eksempel på en virksomhet som kontinuerlig har måttet omstille og tilpasse seg den digitale utviklingen. På grunn av utviklingen i brevvolumene, vil staten i løpet av få år måtte kompensere Posten med over 1 mrd. kroner årlig – deretter økende - for bedriftsøkonomisk ulønnsomme leveringspliktige (lovpålagte) posttjenester (statlig kjøp, jf. postloven §9). For å unngå en slik belastning på statsbudsjettet, må det omstilles ytterligere - dvs. lovens krav til posttjenestene må tilpasses digitaliseringen og dermed utviklingen i kundebehovene. Målet bør i de nærmeste årene være å utvikle et postnett som blir økonomisk robust for fallende brevvolumer, mer miljøvennlig og bedre tilpasset teknologiutviklingen og endringene i kundebehovene.

Samtidig har pandemien medført økende netthandel, noe som har gitt aktører som Posten økt etterspørsel innen logistikk og transport av pakker og gods.

 

Nasjonale plattformer for tilgjengeliggjøring og deling av data

Utvalget anbefaler at det sees nærmere på etablering av nasjonale plattformer for tilgjengeliggjøring, deling, bruk og analyse av data innenfor ulike sektorer, der innbyggernes personvern sikres. Dette for å fremme datadrevet innovasjon i Norge, og for å møte den stadig økende konkurransen fra de store internasjonale plattformselskapene.

Veksten i netthandel og økende konkurranse fra plattformselskapene har ledet til at både de nordiske konkurransemyndighetene og EU-kommisjonen vil evaluere hvordan konkurranseregelverket kan brukes, eller bør videreutvikles.

Dette reiser spørsmål om hensiktsmessig avgrensning mellom sektorregulering og horisontal konkurranseregulering i netthandelsmarkedet og tilgrensende markeder. Vi viser her til Postens innspill om at de konkurransemessige utfordringene bør håndteres gjennom konkurranseregelverket alene.

 

Følg også høringen på Regjeringens nettsider