Vi viser til våre respektive tidligere høringsinnspill knyttet til stimuleringsordningen for første halvår 2021, men vil i denne høringen i tillegg kommentere følgende:

Vi er glade for at stimuleringsordningen blir videreført også til høsten, men hadde håpet at ordningen allerede nå ville gjelde til utgangen av oktober, for å sikre aktørene nødvendig forutsigbarhet. Vi vil peke på at kulturministeren i sin pressekonferanse understreket at ordningen skulle ha en varighet ut oktober og anmoder om at Regjeringen tar sikte på å legge fram ordningen for september og oktober slik at den er søkbar senest ved utgangen av juni.

§ 4. Hva det kan gis tilskudd til

Norsk kulturråd kan gi tilskudd til gjennomføring av billetterte kulturarrangement som

  1. er åpne for allmennheten innenfor en periode som fastsettes av Norsk kulturråd.

Kommentar: Vi anmoder om at Kulturdepartementet klargjør hva som ligger i innenfor en periode som fastsettes av Norsk kulturråd. Det er avgjørende at aktørene er trygge på at de kan søke om tilskudd for arrangementer innenfor en forhåndsdefinert periode, som ikke kan endres underveis i søknadsprosessen.

En rekke større eller mindre kulturarrangementer er gratis for publikum og dermed ikke billetterte. De rammes likevel av samme publikumsrestriksjoner som billetterte arrangementer og kan oppleve å få sine inntektskilder redusert tilsvarende. Vi oppfordrer til å vurdere om også disse kan inkluderes i stimuleringsordngingen.

§ 8 Søknadsbehandlingen

Videre skal det legges vekt på om planene for arrangementet fremstår som urealistiske sett i lys av blant annet smittevernsituasjonen, herunder om arrangøren har planlagt for å kunne nedskalere arrangementet, eller oppskalere det for å øke egeninntjeningen.

Kommentar: Vi mener det gir liten mening å kreve fra aktørene at de skal forhåndsdefinere sine planer for opp- og nedskalering av arrangementet og at saksbehandler skal vektlegge planene for dette gjennom skjønnsmessig vurdering. Det vil selvsagt være svært positivt om man kan øke publikumskapasiteten når arrangementet skal avvikles, og om publikumsinntektene blir vesentlig høyere og fører til et større overskudd enn akseptert driftsmargin, er vi enige i at støttebeløpet kan justeres etter innlevert regnskap. Men dette tillegget gir svært lite forutsigbarhet og gjør søknadsprosessen ytterligere komplisert for aktørene.

Hva skal være nedre grense for om man heller velger å avlyse, og hvilken garanti har man for at publikum faktisk kommer om lokale, eller nasjonale myndigheter kort tid før arrangementsavvikling øker publikumsgrensen for offentlige arrangement? Viruset er uforutsigbart, og myndighetenes tiltaksnivå justeres med svært korte frister, og nettopp derfor er det så viktig at ordningen er så forutsigbar og lite komplisert som mulig. Om man risikerer å miste tilskudd fordi publikumsgrensen øker i området arrangementet skal finne sted kort tid før arrangementsavvikling uten at man får fylt opp til maksimal kapasitet blir det svært vanskelig å planlegge.

Hva skal ligge til grunn om publikumsgrensen blir strammet inn? Kostnadene vil i utgangspunket være ganske like, og om man må flytte, refundere billetter og informere publikum vil dette bety økte kostnader. En oppskalering vil også medføre økte kostnader.

Vi mener derfor siste leddsetning, herunder om arrangøren har planlagt for å kunne nedskalere arrangementet, eller oppskalere det for å øke egeninntjeningen, bør strykes.

§ 9. Tilskuddstak

Et tilskudd kan ikke overstige differansen mellom arrangørens kostnader og inntekter, inkludert eventuell annen offentlig støtte, knyttet til arrangementet, med tillegg av 3 prosent driftsmargin.

Ved fastsettelse av tilskuddsvedtak, kan Norsk kulturråd legge vekt på hva som er vanlig lønn og honorar for en artist eller utøver, og hva som er vanlig lønn og honorar for sammenlignbare artister eller utøvere ved sammenlignbare arrangementer. Det gis ikke tilskudd til arrangør til dekning av lønn og honorar utover 50 000 kroner per enkelt artist eller utøver per enkeltarrangement. Med lønn og honorar menes det artisten eller utøveren sitter igjen med etter å ha dekket sine økonomiske forpliktelser i forbindelse med arrangementet.

Kommentar: I § 9 foreslås det nå et tak på kr 50 000 for hva en arrangør kan få i tilskudd til dekning av honorar for en enkelt artist eller utøver per enkeltarrangement. Vi mener det er utfordrende at Kulturrådet skal skjønnsmessig vurdere hva som er «vanlig lønn og honorar». For de største arrangørene og de største artistene ligger også denne beløpsgrensen langt under markedspris. Vi ønsker derfor å påpeke at en slik grense vil virke konkurransevridende til fordel for arrangementer som finner sted før 1. juli, siden ordningen for perioden januar-juni ikke har denne bestemmelsen.

Vi er glade for at de fleste museer får kompensasjon som et rammetilskudd, slik vi har tatt til orde for på grunn av stimulerings- og kompensasjonsordningenes lite treffsikre innretning for denne gruppen. Dessverre er noen av våre medlemmer med under 60% offentlig finansiering utelatt fra ordningen med kompensasjon over rammen, og derfor tvunget til å forholde seg til ordninger tilpasset musikk- og scenekunstbransjen. Honorargrensen er nok et eksempel på en bestemmelse i forskriften som skaper usikkerhet. Kostnader for en utstilling påløper i forkant og starten av utstillingsperioden, og vil være de samme uavhengig av lengden på utstillingsperioden, og honorarene vil i mange tilfeller overstige 50 000 per involverte aktør. Vi legger til grunn at honorarer for en utstilling ikke vil bli vurdert som honorarer for ett enkelt arrangement, men anmoder samtidig Kulturdepartementet om å gi disse museene et rammetilskudd på lik linje med de andre museene i departementets portefølje.

§ 11. Stansing og tilbakebetaling

Norsk kulturråd kan stanse utbetalingen av tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalt tilskudd dersom arrangøren ikke har iverksatt tiltak for å øke egeninntjeningen ved for eksempel å oppskalere arrangementet når det har vært mulig og smittevernsituasjonen har tillatt det.

Kommentar: Igjen, det vil være utelukkende positivt om man ved arrangementsavvikling kan oppskalere med flere publikummere, men oppskalering er ingen garanti for at det selges flere billetter. Publikums oppslutning vil blant annet avhenge av hvor lang salgstid en får hvis det åpnes for flere publikummere.

Dersom man har forhandlet fram et artisthonorar for et mindre publikum for å tilfredsstille ny § 9, kan man ikke senere forvente at artist skal akseptere å motta samme honorar i et oppskalert arrangement. I slike tilfeller må det være aksept for å kunne øke artisthonoraret før arrangør tilbakebetaler midler til stimuleringsordningen. Man må være oppmerksom på at dette betyr at kostnadssiden også vil øke, både til markedsføring og gjennomføring av arrangementet. Dersom taket i § 9 blir stående ber vi altså om at det presiseres i forskriften at kostnader og artisthonorar kan økes dersom arrangementet oppskaleres.