Velferdsstaten i Norge er utviklet og bygget på tillit fra befolkningen til at nødvendige goder og tjenester, finansiert av fellesskapet, skal skapes og fordeles rettferdig. Den rettsliggjøringen av velferdsstaten som utstrakt bruk av rettigheter kan føre til, kan virke undergravende ved at tillit ikke lenger er en like sentral del av fundamentet for velferdsstaten. I tillegg finnes det en risiko for at rettigheter virker byråkratiserende og hemmer fleksibilitet og tjenesteutvikling. Det kan for eksempel vise seg krevende å fjerne rettigheter til visse tjenester, også i tilfeller der alternative løsninger kunne gitt et bedre resultat.

Det foreliggende spørsmålet gjelder imidlertid en allerede etablert rettighet, der høringsinstansene bes uttale seg om forslaget om å fjerne den øvre aldersbegrensningen for rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer som allerede før fylte 67 år har fått innvilget ordningen.

Spekter ser at BPA kan være et godt og effektivt tjenestetilbud for visse brukergrupper, og at ordningen kan bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

I den grad aldersgrensen på 67 år skaper utrygghet og engstelse blant brukerne for om de vil beholde et tilbud de har nytte av, kan opphevelsen av aldersgrensen for eksisterende brukere av ordningen være et riktig tiltak. Den demografiske utviklingen vil gi flere eldre i årene fremover, og flere som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. For noen kan BPA være en ordning som gjør det mulig å ta i bruk egne ressurser, og ordningen kan avlaste og således styrke bærekraften i helse- og omsorgstjenesten.

Spekter vil på denne bakgrunn ikke ha innsigelser mot at aldersgrensen fjernes, slik departementet foreslår.

Les høringen her:

Utvidelse av rettighetsbestemmelsen om brukerstyrt personlig assistanse for bestemte personer over 67 år