spekter.no>Spekter mener>Pensjonsutfordringene må løses

Den ikke fullførte pensjonsreformen gir utfordringer, som kommer til overflaten nå. De offentlige tjenestepensjonsordningene må på dagsorden på nytt. Vi kan jo begynne med å hoppe over gjerdet der det er lavest. For eksempel å avvikle en pensjonsordning for en etat som ikke lenger finnes.

Dette er et innlegg av Lars Haukaas, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, som sto på trykk i Dagens Næringsliv 1. november 2011:

De siste oppslagene har handlet om at norske kommuner får store uforutsette belastninger på grunn av avsetninger som må gjøres i forhold til forpliktelsene i de ytelsesbaserte offentlige tjenestepensjonsordninger. Mange tar til orde for at offentlig tjenestepensjon fortest mulig må på dagsorden på nytt. Alternativet er både innskuddsordninger og nye hybridordninger hvor det vises til Banklovkommisjonens arbeid. Det er viktig å heie fram disse initiativene. Uten nye løsninger settes kommunenes tjenestetilbud under for sterkt press. Reduksjon i servicenivået til befolkningen til fordel for et foreldet tjenestepensjonssystem utfordrer derfor velferdsstaten.

Like sentralt som at kommunene ikke lenger klarer den økonomiske belastningen pensjonssystemene innebærer, er det at mange markedsaktører sliter med de samme problemene. Gjennom over to tiår har politikerne utviklet markeder slik at både offentlige og private aktører kan levere tjenester som samfunnet har interesser i. Det er utviklet anbudssystemer, prisreguleringer, offentlig kjøp og mye mer. Offentlige monopoler er deregulert, og det er reell konkurranse i markedet. Virksomheter med sin historikk og sitt eierskap fra offentlig sektor konkurrerer med virksomheter med sin historikk og sitt eierskap fra privat sektor. Virksomhetene som historisk kommer fra offentlig sektor, har imidlertid konkurranseuelemper fordi uforutsigbarheten i de offentlige tjenestepensjonsordningene henger igjen.

For et par uker siden hadde vi en diskusjon om forskningsinstitusjoner som var skilt ut fra staten og måtte konkurrere om oppdrag, fikk problemer. Løsningen som ble foreslått var at staten måtte betale mer, men løsningen ligger selvsagt ikke der. Løsningen er at disse pensjonssystemene må tilpasses de systemene som de andre markedsaktørene omfattes av.

I 2001 ble omsetning av legemidler og apotekene deregulert. Apotekene og den statlige monopolgrossisten fikk nye eiere. Markeder ble skapt og lever i dag under helt nye rammebetingelser, unntatt på pensjonsområdet. Der er de fremdeles lovbundet av en "pensjonsordning for apoteketaten" fra 1953, - en etat som ble avviklet for over 10 år siden. Problemet er at disse aktørene har de samme utfordringene som kommunene, men problemet er mye mer presserende. Anbudsordningene virker med sin logikk, og marginene presses. Men hvorfor vil den samme staten ta ansvar for en lovfestet anakronistisk pensjonsordning for en "apoteketat" som ikke finnes? Svaret er at det må ryddes, og det må ryddes nå.

Den siste utfordringen er mobiliteten i arbeidsmarkedet. Med ulike pensjonsløsninger i offentlig og privat sektor, har vi etablert økonomiske brannmurer mellom offentlig og privat sektor som er så høye at de i mange sammenhenger er uoverstigelige. Vi kan ikke ha det slik. Tiden er overmoden for å løse pensjonsutfordringene.