spekter.no>Spekter mener>Flere spørsmål enn svar i inntektspolitikken

I dag skal jeg i møte hos statsminister Jens Stoltenberg. Han har invitert partene i arbeidslivet. Spørsmål, ikke svar, bør være utgangspunktet for møtet, skriver administrerende direktør Lars Haukaas i Dagens næringsliv 11.09.12.

Når statsministeren etter årets lønnsoppgjør har innkalt partene for å diskutere inntektspolitikken, er det selvsagt ikke bare for å evaluere hva som gikk galt i år, slik mange synes å tro. Faktisk er det slik at det i dag er flere spørsmål enn svar i inntektspolitikken. Samtidig må diskusjonen baseres på det faktum at driverne i lønnsdannelsen hviler på følgende tre viktige realiteter:

  1. Den delen av lønnsdannelsen som legges inn i landsomfattende tariffavtaler.
  2. Den delen av lønnsdannelsen som er knyttet opp mot utvikling i effektivitet og produktivitet i den enkelte virksomhet
  3. Den delen av lønnsdannelsen som foregår i markedet i kampen om å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft

Et sentralt spørsmål blir derfor om og i så fall hvorfor offentlig og skjermet sektor skal kunne forutsette at de skal hente inn gevinstene av de resultatene konkurranseutsatt sektor skaper uten at de selv også leverer på tilsvarende forutsetningene som i punkt 2 og/eller er omfattet av de mekanismene som følger av punkt 3.

Spekter mener at:

Det må også stilles spørsmål ved hvorfor lønnsoppgjørene gir gjennomgående for høy lønnsvekst. Dette rammer primært de bedriftene som skal sikre økonomisk verdiskapning og som ikke er tilknyttet oljesektoren. Men den høye lønnsveksten svekker også Norges evne til å utvikle en sterk offentlig sektor uten at skattebelastningen blir for stor. I motsetning til finanspolitikken og pengepolitikken, evner ikke inntektspolitikken å justere virkemidlene.

Frontfaget er et virkemiddel i inntektspolitikken. Det må derfor stilles spørsmål ved hvorfor stadig flere ser ut til å legge til grunn at frontfaget er selve inntektspolitikken, altså målet. Disse gir dermed to motstridende signaler: På den ene side understreker de at de er selvstendige parter som skal ha frie forhandlinger, mens de på den andre siden argumenterer for et reguleringsvirkemiddel som skal kunne gi en fasit som helt eksakt kan legges til grunn for alle lønnsoppgjør som kommer etter frontfaget. I år avslørte disse gruppene sitt egentlige mål; nemlig en garanti om nye lønnstillegg dersom samlet lønnsvekst i privat sektor, viser seg å gi et høyere resultat enn det de selv har akseptert. Konsekvensen av et slikt standpunkt må være at det ikke er behov for dagens toårige tariffavtaler, men at avtaleperiodene kan utvides med flere år. I tillegg må konsekvensen være at de ikke kan streike for et annet resultat enn det den automatiske etterreguleringen viser. Avtalepartene i disse sektorene blir dermed kun forvaltere av en lønnspolitikk innenfor et inntektsreguleringsregelverk. Oppbyggingen av det regelverket disse ønsker seg, vil gi alt for høy nasjonal lønnsvekst, og det sier seg selv at de ikke vil få Spekter og andre med på en slik tenkning. Hvis det virkelig er et varig inntektsreguleringsregelverk de vil ha, bør de derfor si det klart i møtet hos statsministeren, så diskusjonen blir åpen og reell.

Vi blir invitert til statsministeren som partene i arbeidslivet. Partene er ansvarlige for inntektspolitikken, og må derfor ha virkemidler som kan anvendes. Tariffavtalen er det eneste kjente virkemiddel vi som parter har. Vi kan utøve ledelse og påvirke andre beslutningstakere, men andre direkte og aktive virkemidler har vi ikke. Og vi må stille spørsmål om hvorfor partenes evne til å gjennomføre lønnsoppgjørene og kontrollere lønnsdannelsen innenfor avklarte mål, er i ferd med å forvitre. Diskusjonen i statsministerens møte må derfor etter Spekters mening ha som forutsetning at vi i Norge vil ha et forhandlingssystem med frie forhandlinger og med selvstendige og ansvarlige parter.

Spekter er for det organiserte arbeidslivet og vi ønsker å finne løsninger som styrker tariffavtalene og partenes ansvar. Tariffavtalenes stilling må styrkes, og etablering av et blindt reguleringsvirkemiddel er ikke veien å gå. Da må vi først våge å stille spørsmålene, før vi går løs på svarene.

Les også intervju med Lars Haukaas i DN samme dag:

NRK P2 Nyhetsmorgen:
Lars Haukaas ble også intervjuet av NRK P2 i dag hvor budskapet var at det må nedsettes et ekspertutvalg som ser på utviklingen av norsk inntektspolitikk.