spekter.no>Spekter mener>Finn fem feil!

Arbeidstilsynet burde lete etter feil også i regelverket, skriver Anne Turid Wikdahl, fagsjef i Spekter i DN 30. oktober.

En inspektør i Arbeidstilsynet har omtalt det som en bomtur dersom de ikke finner feil når de har tilsyn (på et seminar i regi av Fafo 1. mars i år). Arbeidstilsynet må selvsagt gjennomføre tilsyn og revisjoner for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men like viktig er det at tilsynet skal "bruke sin kunnskap til å gi faglige og strategiske innspill til overordnede myndigheter og andre aktører på arbeidsmiljøområdet. Å utvikle og forenkle regelverket er en viktig oppgave i dette",ifølge tilsynets egne nettsider. Denne delen av Arbeidstilsynets oppgaver ser vi for lite av.

I stedet leter Arbeidstilsynet etter feil på tradisjonelt vis. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett økt tilskuddet til Arbeidstilsynet med 10 millioner, for å sørge for "et slagkraftig tilsyn". Arbeidstilsynet har i sin strategiske plan for perioden 2013 - 2016 angitt at de vil satse det de betegner som "utsatte næringer". Helse og sosial omtales som en slik næring. Begrunnelsen er at næringen er kvinnedominert, og at turnusarbeid, midlertidige ansettelser og innleie er utbredt. Arbeidstilsynet baserer imidlertid sin satsning på feil fakta.

Innleie av arbeidskraft ved norske sykehus utgjør 0,6 prosent av vaktene. Stort sett alle kommer fra et nordisk land. En del svenske arbeidstakere kommer over grensen for å arbeide i helgene, siden norske arbeidstakere da ønsker å ha fri. De svenske arbeidstakerne lønnes som norske arbeidstakere. Særlig utbredt er bruken av innleie altså ikke. Norge har færre midlertidige ansatte enn de øvrige OECD-landene. Hovedregelen i norske sykehus er hele, faste stillinger til alle. Midlertidig ansettelser benyttes unntaksvis for å håndtere fravær ved sykdom og permisjoner. Pasientene må behandles selv om det er sykdom og fravær blant ansatte.

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene er utbredt, sier Arbeidstilsynet. I Trondheim kommune ble det avdekket brudd på arbeidsmiljøloven hvor avvikene i hovedsak var knyttet opp mot at noen jobbet for mange søndager. Etter at det ble inngått avtale med fagforeningen, ble ordningen lovlig. Ved noen norske sykehus er det oppdaget tilsvarende brudd.  De fleste skyldes søndagsarbeid, at de ansatte bytter vakter, eller andre forhold som egentlig er tilpasning av arbeidstiden til den enkeltes behov, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling.

I Arbeidstilsynets omtale av helse- og sosialsektoren fremstilles en kopling mellom høyt sykefravær og arbeidspress og omstillinger.  Arbeidstilsynet bidrar dermed til å opprettholde myten om at arbeidsmiljøet i helsesektoren er fraværsfremmende, på tross av at Almlidutvalget har slått fast at det ikke er særskilte faktorer i arbeidsmiljøet som kan forklare det høye sykefraværet i sektoren.

Det er derimot andelen kvinner som gir det høye fraværet i sektoren, og det er ikke særskilt for helsesektoren. Kvinner har i snitt 60 prosent høyere sykefravær enn menn, uansett sektor, virksomhet og stilling. Kunnskapen om årsakene til at kvinner har høyere sykefravær enn menn er begrenset. Flere ønsker å kople årsakssammenhengen til arbeidstidens lengde. Det vi vet er at kvinner i Norge, og særlig i helsesektoren, jobber færre timer enn sine kollegaer i andre land. Likevel har vi høyere fravær. I Finland, hvor kvinner jobber mye mer enn i Norge, har de et lavere sykefravær.

Ikke er kvinner i Norge sykere enn andre kvinner heller, vi har faktisk en folkehelse som er bedre enn de fleste andre land. Kvinnene i helsesektoren gjør en svært viktig jobb for å sikre at vi har de velferdstjenester vi har behov for både på sykehus og i sykehjem. Partene arbeider nå tett sammen for å finne årsaker til kvinnefraværet, slik at det kan iverksettes tiltak for å få det ned.

Arbeidstilsynet skal selvsagt føre tilsyn. Det må også helsesektoren tåle og lære av. Større satsninger bør imidlertid rettes mot de virkelige useriøse aktørene der ute. Store offentlige virksomheter som sykehus med godt utbygde internkontrollsystemer, revisjoner, verneapparat med flere verneombud og arbeidsmiljøutvalg, egne varslingssystemer og mellom 15 og 20 fagforeninger og i tillegg full offentlighet om aktiviteter og budsjett, er ikke stedet for særskilte satsninger for å finne flere feil.

Disse virksomhetene trenger derimot et tilsyn som kan målbære de erfaringer man har med dagens arbeidsmiljølov, slik at man lettere kan gjøre tilpasninger for å imøtekomme de ansattes behov. Vi skal ikke se bort fra at det kan ha positiv innvirkning på sykefraværet også.