spekter.no>Spekter mener>Arbeidsliv i endring - regler i ro
Viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.
Viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Arbeidstidsspørsmål rammes av en rekke forbud som ikke rimer med dagens arbeidsliv, skriver viseadministrende direktør Anne-Kari Bratten i Dagens Næringsliv 9. juli.

Det er symptomatisk at arbeidslivsspørsmål er så å si fraværende i DNs pågående legaliseringsdebatt. Det er nemlig snikinnført et forbud mot å mene at Arbeidsmiljøloven kan moderniseres slik at den passer vår tid, dagens familieforhold og fremtidens massive bemanningsutfordringer. Den som likevel våger seg frempå, risikerer å bli beskyldt for brutalisering og angrep på opparbeidede rettigheter.

Det viktigste forbudet som bør fjernes i norsk arbeidsliv, er derfor det snikinnførte forbudet mot å mene at Arbeidsmiljøloven bør diskuteres.

Loven er stort sett den samme, men det er altså ikke stuerent å reise en diskusjon om de reglene som gjaldt i 1977 er de som passer for de nye generasjoners arbeidstagere.

Slik ser det ut når loven møter virkelighetens verden:

  • På en akuttavdeling arbeidet det i vår 12 deltidsansatte kvinner. Da den ene sluttet, tilbød arbeidsgiveren de som ønsket det, økte stillinger i stedet for å rekruttere en ny medarbeider. Løsningen innebar at de ansatte måtte jobbe én til to helger mer pr halvår for å få turnusen til å gå opp. Alle de involverte sa ja, men fagforeningen sa nei, fordi dette var i strid med foreningens vedtak om at ingen skal arbeide mer enn tredje hver helg. Det er vanskelig å forstå hvorfor en fagforening milevis unna arbeidsplassen skal kunne bestemme slikt.
  • Hvis sommervikaren vil jobbe sju helger etter hverandre, mot tilsvarende fri mandag og tirsdag, slik at de fast ansatte kan få fri både første og siste helg i ferien, er arbeidsgiveren lovbryter. Er det mening i at vi har forbud mot å la noen jobbe to søndager etter hverandre?
  • Har du en moderne arbeidsgiver som sier du kan gå hjem til barna kl. 15 i stedet for kl. 16, mot at du jobber en time ekstra om kvelden, må jobben gjøres før kl. 21. Arbeid etter kl. 21 er forbudt. Vi må ha tillit til at leder og medarbeider kan ordne slike små tilpasninger seg imellom.
  • Loven hindrer it-konsulenten og sjefen å avtale at it-konsulenten kan gå på jobb kl. 08 når han brukte ti minutter på å rette en feil på bedriftens server kl. 22 (som han forøvrig fikk overtidsbetalt for) kvelden før. Det er nemlig bare fagforeningen som kan gjøre avtale om mindre enn 11 timers opphold før ny arbeidsdag.

De reglene som gjaldt for skiftarbeiderne på Akers mek. på 1970-tallet, er stort sett de samme som i dag gjelder for de 5000 som nå arbeider på Aker Brygge. Bortsett fra noen mindre justeringer, har ikke lovens arbeidstidsregler vært med på samme rivende utvikling som norsk nærings- og arbeidsliv. Antall sysselsatte i industrien er redusert med mer enn 100.000, og over 300.000 flere arbeider nå innen helse- og sosialtjenester. 1,2 millioner kvinner er i arbeid, en økning på 66 prosent på disse årene.

En tredjedel av de sysselsatte arbeider utenfor den såkalte normalarbeidsdagen. Når begge foreldre er i arbeid, er det et puslespill å få hverdagen til å gå opp. Mange familier løser dette ved at mødrene jobber deltid, men når barna er store, går de ikke tilbake til heltid.

Faktisk er det flere kvinner uten barn eller med barn over 16 år som jobber deltid, enn det er kvinner med småbarn som jobber deltid.

Resultatet er mindre inntekt, større økonomisk avhengighet, lavere pensjon -  og mindre arbeidskraft til arbeidslivet.

Nesten halvparten av kvinnene sier de ville jobbet mer dersom de fikk arbeidstiden tilpasset sin livssituasjon. Likevel skriver Regjeringen i sin stortingsmelding om arbeidslivet at arbeidstidsreglene er fleksible nok.

Loven ser muligens fleksibel nok ut fra et departementskontor, men ute i det døgnkontinuerlige arbeidslivet, der togene skal gå og pasientene ha pleie hele døgnet, sliter både leder og medarbeider med å få arbeidsplanene til å gå opp når individuelle hensyn skal ivaretas sammen med avdelingens behov for forsvarlig drift.

Den leder som kommer til å lykkes med å rekruttere den mest kompetente arbeidskraften i fremtiden, er den lederen som klarer å tilpasse arbeidstiden til individets ønsker og behov slik at flest mulig arbeidstimer leveres til arbeidslivet, selvsagt innenfor det vi er enige om skal være normalt for en arbeidsuke.

Da må vi tørre å utfordre, ikke bare konservere.

Debatten om hvordan loven og tariffavtalene og praktiseringen av disse kan utvikles for å utløse mer arbeidskraft, er overmoden. Dessverre er tilløpene til debatt preget av skyttergravskrig, lettvinte skudd fra hofta og den velkjente norske polariseringen

Innlegget sto i Dagens Næringsliv den 9. juli 2012 i forbindelse med den pågående legalisderingsdebatten.