spekter.no>Publikasjoner>Staten bør være en tydelig, forutsigbar og kompetent eier

Politikk og butikk bør ikke blandes sammen. Det er forskjellige kriterier som bør styre de to områdene, og sammenblanding kan lett føre til at både politikken og butikken blir dårlig.

Dette var innledningen på en bok Spekter (NAVO) ga ut om offentlig eierskap i 1997, og det er et standpunkt vi stadig fastholder. Dette impliserer at det må tydeliggjøres hvilke politiske formål statlig eierskap skal tjene. Det er stor forskjell på å styre en virksomhet etter henholdsvis forretningsmessige eller sektorpolitiske mål, og det bør derfor være tydelig hvilke mål som gjelder for hver enkelt virksomhet.

Staten eier store deler av det som faller inn under betegnelsen norsk næringsliv. Ca 35 % av totalverdien på Oslo Børs er i statlig eie. I disse bedriftene er staten deleier sammen med andre, private aksjonærer. Eierskapet i disse bedriftene er i hovedsak historisk betinget og de har i dag et klart forretningsmessig formål. Staten eier også mange virksomheter som er organisert i eget selskap eller foretak, men som er virkemidler i sektorpolitikken. Helseforetakene er eksempler på slike virksomheter. Disse har ikke forretningsmessige mål, og det er tydeliggjort hvilke politiske formål de skal fylle.For alle virksomheter gjelder imidlertid at de skal bidra til verdiskaping. Det er derfor viktig at virksomhetene gjøres i stand til å lykkes med nettopp dette - å skape verdier.

Tydelighet

Det finnes mange virksomheter som har en blanding av sektorpolitiske og forretningsmessige mål. Spekter mener at staten som eier bør avklare hvilke mål som er satt for eierskapet. I virksomheter med blandede mål er det ekstra viktig med tydelighet, slik at forventningene hos politikere, opinion, kunder og andre interessenter er avklart. Det bør være tydelig hvilket samfunnsoppdrag virksomheten har, slik for eksempel Posten er pålagt gjennom de samfunnspålagte oppgavene i sin konsesjon. Spekter mener at det er et skille mellom samfunnsoppdraget og et generelt samfunnsansvar, og at samfunnsansvaret for statlig eide virksomheter ikke skiller seg fra det ansvaret alle virksomheter bærer.

Forutsigbarhet

For virksomhetene er det viktig med forutsigbare rammebetingelser med hensyn til regulering av virksomheten eller sektoren som virksomheten opererer i. Dette gjelder både investeringer, kapitalforhold som utbytte og egenkapitalinnskudd, og generelle rammebetingelser. Investeringer og finansieringen av disse bør bestemmes ut fra hva som tjener virksomhetens formål, og vurderes i forhold til investeringenes forventede avkastning og risiko. Her bør altså statlig eide virksomheter vurderes ut fra samme kriterier som privateide virksomheter. Når statlig eide virksomheter opererer i markeder, må de ha samme regulering som andre virksomheter.

Ideelt sett mener Spekter at eierrollen ikke bør brukes i forhold til sektorpolitiske mål. I praksis er dette imidlertid vanskeligere å gjennomføre, det vil i mange tilfeller være nødvendig at eierskapet understøtter sektorpolitikken. Men der det er mulig, er det bedre å bruke andre, generelle virkemidler for gjennomføre sektorpolitikken, som f.eks. lov, forskrift, konsesjon, anbud eller driftsavtale. Da er det også lettere å unngå tilfeller der staten kan mistenkes for å blande eierrollen med sine øvrige roller. Dette vil bidra til å skape større forutsigbarhet, ikke bare for de eide virksomhetene, men også for konkurrenter, forretningsforbindelser, kunder, brukere og opinionen generelt.

Kompetanse

Begrepet eierkompetanse omfatter eierens mulighet til å støtte virksomheten i arbeidet med å realisere sine mål. I dette ligger blant annet markedskompetanse og tilgang på kapital og nettverk. Staten som eier har noen fortrinn, som f.eks. god tilgang på kapital. Men det er også mange områder der private har fortrinn som staten mangler. Dette kan bl.a. gjelde markedskompetanse, kortere beslutningsvei, mindre forventninger fra publikum og bedre evne til å ta risiko. Statlig eid virksomhet har større offentlig søkelys fra media og politikere enn andre virksomheter. Dette kan føre til at de tar mindre risiko og velger det trygge framfor det som hadde vært forretningsmessig ønskelig.

Eierdepartementene vil naturlig nok heller ikke ha den markedskompetansen som mange private eiere har. Derfor er styremedlemmene i statlig eide virksomheter viktige. De kan bidra med kompetanse som er vesentlig for at virksomhetene skal kunne oppfylle målene sine, enten de er forretningsmessige, politiske eller begge deler.

Styrets rolle og ansvar

Det har vært mye debatt rundt valg av styremedlemmer i den siste tiden. Spekter mener at det er viktigere at styremedlemmene i statlig eide bedrifter bidrar til å gjøre bedriften god innenfor kjernevirksomheten, enn at styret har riktig geografisk og politisk sammensetning. Mye av debatten rundt såkalt politisk oppnevnte (i kontrast til profesjonelt oppnevnte) styremedlemmer har også vært noe unyansert. Styremedlemmers myndighet og ansvar defineres i selskapslovgivningen, og styremedlemmer kan ikke etter denne representere andre enn seg selv. De kan således ikke ta med seg et politisk mandat inn i styrearbeidet.

Spekter har tidligere beskrevet selskapsstyrenes rolle slik:

  • Det er selskapsstyrene som på vegne av eier skal påse at selskapene etablerer seg med strategi, organisasjonsstruktur og systemer som er tilpasset oppgavene som skal løses. Dette innebærer krav om faglig og forretningsmessig kompetanse på det aktuelle området.
  • Styret skal med utgangspunkt i sitt ansvar påse at selskapet er gitt rammebetingelser som svarer til oppgavene som skal løses, og eventuelt ta opp mangel på samsvar med den offentlige eieren. Dette stiller krav til analytisk evne og integritet.
  • Styret skal på vegne av eier stå for oppfølgingen av selskapsledelsen, både med understøttelse og med evne til å treffe nødvendige tiltak.
  • Styret skal kunne stå i mot politisk press for å velge andre løsninger enn det som følger av de mål og rammer som selskapet er gitt.
  • Styret skal framstå med integritet når det oppstår politiske kontroverser omkring selskapets drift.
  • Styret har ansvar for å vurdere hvilke etiske retningslinjer som bør ligge til grunn for selskapets virksomhet.

Selv om dette er skrevet for 15 år siden, mener vi at det stadig er like aktuelt.

Aktivt eierskap

I St.meld. nr. 22 (2001-2002) skisseres ti prinsipper for godt eierskap. Nr. 4 lyder: Staten vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for selskapene, styret er ansvarlig for realiseringen av målene. Spekter mener at dette er en fornuftig arbeidsdeling. I St. meld.nr 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap har regjeringen signalisert mer aktivt eierskap. Vi mener at aktivt eierskap bør utøves gjennom å sette klare mål, men at politikernes aktivitet bør stoppe der, slik at virksomheten og styret får ansvar for å realisere målene, slik det også er nedfelt i selskapslovgivningen (AS, ASA, HF, SF).