spekter.no>Publikasjoner>Fra vesen til virksomhet

BI-forskerne Catherine B. Arnesen og Kåre Hagen har på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter skrevet en rapport som oppsummerer erfaringene av de mange fristillingene av statlige forvaltningsorgan som foregikk i perioden fra 1992 - 2003.

Rapporten viser at omstillingen av en rekke statlige forvaltningsorgan til selvstendige virksomheter har vært vellykket og gitt bedre og billigere tjenester. De to forskerne har undersøkt erfaringene fra selskap som Statkraft, Statnett, Posten, Telenor, Jernbaneselskapene, Avinor, Mesta og Entra Eiendom.

Flere og bedre tjenester til lavere kostnadIfølge Arnesen og Hagen har omdannelsen av forvaltningsorgan til selvstendige juridiske virksomheter hatt en rekke positive effekter. I presentasjonen av rapporten pekte Hagen blant annet på:

  • For de aller fleste foretakene produseres det nå flere og bedre tjenester til en lavere kostnad. I alle selskapene innebar fristilling en reduksjon i årsverkinnsatsen samtidig med at produksjonen økte.
  • Foretakenes markedseksponering har ført til et sterkere fokus på brukerne av tjenester, og foretakene har jevnt over et godt eller meget godt omdømme blant brukere og befolkning.
  • Analysen gir ikke belegg for påstanden om at prisen for foretakenes økonomiske suksess har vært en undergraving av demokratiske styringsmuligheter. Styringsmulighetene er ikke underminert, men et nytt styringsregime må utvikles - og er under veis. Blant annet har man fått en klarere arbeidsdeling mellom tilsynsfunksjon, produksjonsoppgaver og styringsverktøy under direkte parlamentarisk kontroll.

Er forvaltning uegnet?

Hagen stilte også det kontrafaktiske spørsmålet: Kunne man ikke oppnådd det samme med en fortsatt forvaltningsorganisering?
- Jo i prinsippet, svarte han, før han utdypet: - Vi har mange gode historiske erfaringer med forvaltningsmodellen, og man kan i prinsippet instruere og budsjettere fram hva som helst. Men, slik staten kan kompensere for markedssvikt, kan markedet kompensere for politikksvikt som for eksempel "politisk overbelastning", store investeringsbehov i gode tider og det forholdet at et parlamentisk ansvar med krav til åpenhet og forretningsdrift sjelden går godt sammen, forklarte Hagen.

Hvorfor ble det så stille?

Basert på de overveiende positive erfaringene forskerne finner av fristillingen på 1990- og tidlig 2000-tallet, stiller de seg undrende til den påfallende "stillstand" det har vært på dette området etter 2003. - Er reformpotensialet uttømt, eller er statsforetaksformen "stabil", spurte Hagen, retorisk, før han selv svarte:
- Undersøkelsene vi har gjort, tyder ikke på at stillstanden skyldes at reformpotensialet er uttømt, eller at det har skjedd noen radikale skift av ideologiske vinder. Vi tror hovedforklaringen ligger i at vi er inne i en fase hvor det søkes å utvikle et bredt forankret eierskapsregime som er normbasert; dvs. at det på den ene siden må være forutsigbart nok til å gi foretakene klare rammebetingelser, og på den andre siden "mykt" nok til å gi politikken det handlingsrom den ønsker å ha, forklarte han.

Behov for nye fristillinger

Hagen trodde heller ikke at fristillingene i Norge er over, og han pekte særlig på infrastruktur innenfor veg og jernbane, samt grenseflaten mellom velferdsstaten og arbeidslivet, som områder hvor det er sterkt behov for nyskapende, bedriftsrettet tjenesteyting. 
- Vi ser blant annet at fristillingsbølgen har innebåret en modernisering av store deler av samfunnets infrastruktur, og foretaksorganiseringen har ledet til større investeringer, effekt og brukerorientert produksjon. For veier og jernbane sliter Norge med underinvestering og kapasitetsbegrensninger. På disse områdene er det potensialer for økt samfunnsgevinster ved i større grad å utnytte de fordelene som fristilte organisasjoner har ved et større armslag for investerings- og utbyggingsbeslutninger. Også på enkelte andre områder, hvor staten i dag selv driver ren teknisk tjenesteproduksjon kan det tenkes fristillingsgevinster, sa Hagen.