spekter.no>Viktigere enn noen gang med trygge kulturopplevelser
Gunnar Larsen er direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.
Gunnar Larsen er direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.

– Spekter er bekymret for den belastningen et helt kulturliv bærer av å være helt, eller delvis nedstengt over så lang tid. Det vil ha positive effekter både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet som helhet dersom kulturtilbudet gjenåpnes noe mer. Kulturvirksomhetene kan tilby møteplasser i smittevernmessig trygge omgivelser, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Spekter har bistått kulturmedlemmene gjennom hele pandemien, fra den første nedstengningen til den første forsiktige åpningen og gjennom utallige svingninger i smitten i ulike deler av landet, og tilhørende endringer i tiltak og reguleringer.

– Våre kulturmedlemmer er profesjonelle aktører og arbeidsgivere, slik som teater, orkester, opera, konsert- og kulturhus og museer. De har alle opparbeidet seg mye kunnskap og spisskompetanse på å håndtere smittesituasjonen gjennom året. De har også sluttet lojalt opp om alle smitteverntiltak både nasjonalt og lokalt. Med den erfaring og kunnskap vi nå har, er det på tide å vurdere om disse institusjonene i større grad kan gjenåpne, sier Larsen.

Kulturinstitusjonenes betydning

Koronapandemien har ført til sosial distansering og nedstenging og større sosiale utfordringer knyttet til psykisk helse og ensomhet.

– I den krevende tiden vi er inne i har vi som individer og samfunn mer enn noen gang behov for kunst og kultur. Det mangler ikke på digitalt underholdningstilbud, og det er bra. Samtidig kan det aldri erstatte den sterke sanselige opplevelsen fysiske møter med kunst gir, understreker Larsen.

Kunst- og kulturinstitusjonene har også økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkninger for samfunnet. De økonomiske ringvirkningene dreier seg for eksempel om betydningen de har for næringsvirksomheten i sitt omland. For eksempel har det innvirkning på omsetningen ved de omkringliggende restaurantene (når de kan åpne igjen) om konserthuset er åpent, eller stengt. Og avlyste, eller nedskalerte produksjoner fører til færre jobber også for de selvstendig næringsdrivende og freelancere, som normalt har mange oppdrag ved disse institusjonene.

– I tillegg er det viktig i en tid som nå å understreke den betydning kunst og kulturopplevelser beviselig har for folkehelsen. Flere studier på området bekrefter dette, blant annet en WHO-rapport i 2019 som viser til over 900 publikasjoner, og slår fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse, sier Larsen

Viktige momenter i en gjenåpningsstrategi

Kulturdepartementet har nå gitt Norsk Kulturråd og Norsk Filminstitutt i oppdrag å utarbeide en gjenåpningsstrategi for kulturlivet.

– Det er viktig at kulturinstitusjonene blir aktivt involvert i dette arbeidet, både for å sikre treffsikkerhet i strategien, men også for å sikre solid forankring for dem strategien skal gjelde for. Strategien må også sikre mest mulig forutsigbarhet for en hel bransje i en svært usikker tid, og den må legge til grunn at det finnes en betydelig smittevernkompetanse i kulturinstitusjonene. Videre er det viktig at denne strategien må være en del av en helhetlig strategi for å få hele landet på fote igjen etter pandemien, sier Larsen.

I OECD-rapporten «Culture shock: COVID-19 and the cultural and creative sectors», skriver de blant annet at kultur for ofte blir sett på som en byrde fremfor en ressurs, og at mange land ikke anerkjenner kraften kunst og kultur kan være for å få landet tilbake på fote etter pandemien.

– Denne rapporten er en viktig påminnelse om kraften og ressursen som ligger i vårt kulturliv generelt, og i kunst- og kulturinstitusjonene spesielt. Kultursektoren vil være en betydelig ressurs for samfunnet på veien ut av pandemien og over i en ny normalitet, sier Larsen.

Covid 19-forskriftens arrangementsbestemmelser er for generell

– Covid 19-forskriftens arrangementsbestemmelser er for generell i sin tilnærming til Norges mangefasetterte arrangementsliv. Den skiller for eksempel ikke på profesjonelle arrangører og andre ikke-profesjonelle arrangører. Kravet om fastmonterte seter for å kunne samle inntil 200 publikummere som kom i november i fjor, går derfor også direkte ut over en rekke profesjonelle kulturaktører. Hver dag blir det gjort et enormt arbeid hos våre kulturmedlemmer for å sikre trygge rammer for ansatte og publikum, men ikke alle har fastmonterte seter, og blir hardt rammet av denne ene, konkrete reguleringen, sier Larsen.  

I fjor vårt utviklet Spekter sammen med NTO og arbeidstakerorganisasjonene en smittevernveileder for musikk- og scenekunst. Denne kommer i tillegg til de risikovurderinger, beredskapsplaner og andre tiltak institusjonene selv har iverksatt knyttet til de lokalene de opererer i.

Når publikumskapasitet skal vurderes har Spekter pekt på noen viktige momenter som må hensyntas i vurderingen:

  • Er det en profesjonell arrangør med gode smittevernrutiner som står bak arrangementet?
  • Hvilken type arrangement er det snakk om – er det et sosialt arrangement med sosialt formål, eller er det en konsert, eller forestilling med fremvisningsformål?
  • Antallsbegrensningen for profesjonelle arrangement må vurderes konkret knyttet til størrelsen og forholdene ellers i lokalene arrangementet skal finne sted.

– Kulturinstitusjonene er spesialister innenfor arrangements- og publikumshåndtering, og det må være utgangspunktet også i Covid 19-forskriftens arrangementsbestemmelser, avslutter Larsen.