spekter.no>Statsbudsjettet må bygge opp om verdiskaping og velferd
Gunnar Larsen er direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.
Gunnar Larsen er direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.

Spekter mener at statsbudsjettet for 2021, som regjeringen legger frem 7. oktober, må bidra til bærekraftig økonomisk verdiskapning, slik at flest mulig kommer i jobb og velferdstilbudet kan opprettholdes. Landet og arbeidslivet er fortsatt inne i krevende krisetider. Spekter håper derfor på ansvarlige politiske forlik og pragmatiske løsninger som kan bringe landet videre.

av Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter

Spekters medlemsvirksomheter har blitt rammet av koronakrisen på ulikt vis. Viktige samfunnssektorer som helse, samferdsel og kultur vil også fremover oppleve krevende tider. Ledere og ansatte i våre medlemsvirksomheter står på døgnet rundt for å gjøre det beste ut av en svært utfordrende og uforutsigbar situasjon. De sørger for best mulig helseberedskap og pasientbehandling, holder hjulene i kollektivtrafikken i gang og finner kreative måter å kunne tilby kunst og kulturopplevelser innenfor de smittevernfaglige begrensingene som er innført.

Spekter er opptatt av at de kommende tiltakene må være mest mulig gjennomtenkte og treffsikre slik at de muliggjør en bærekraftig utvikling av næringslivet i Norge. Tiltakene må ikke fungere som kunstig åndedrett til virksomheter som ikke har livets rett eller som hvilepute i omstillingsarbeidet.  Spekter mener derfor det er behov for å analysere og vurdere hvordan krisen rammer ulike deler av næringslivet og arbeidsstyrken, og hvordan utviklingen påvirkes av de tiltak som blir satt inn. Et sentralt premiss for å vurdere situasjonen fremover er knyttet til smitte, smittevern og hvordan dette påvirker den økonomiske utviklingen. Det er usikkerhet knyttet til hvor lenge koronapandemien vil vedvare.

Tiltakene som så langt har blitt iverksatt for å dempe de negative utslagene for økonomien, har gitt en sterk økning i offentlig pengebruk. Fremover vil det være behov for å vurdere hvilke konsekvenser dette har for norsk økonomi, generasjonsregnskapet, for arbeidsmarkedet og for utviklingen i offentlige finanser avhengig av hvordan de midlertidige tiltakene fases ut igjen.

Norge har opplevd et systemsjokk

Koronapandemien har allerede tvunget frem endringer av arbeidsprosesser, spesielt med mer bruk av digitale verktøy. Koronapandemien har på mange måter gitt Norge et systemsjokk. Det blir hevdet at vi har blitt «lyndigitaliserte» på noen måneder. Trolig kan dette gi mer effektive arbeidsmetoder og mindre reisevirksomhet også i hverdagen etter pandemien, og derigjennom økt produktivitet. Disse endringene vil medføre nye løsninger og vaner som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis gjennom færre reiser, lavere forbruk og endrede produksjonsprosesser på enkelte områder. Dette kan bidra til en forsterket og varig grønn omstilling av norsk økonomi. Samtidig kan pandemien føre til at virksomheter som hadde planlagt store investeringer i fornybar energi, i energieffektivisering eller ny teknologi, forskning og utvikling, blir tvunget til å redusere denne aktiviteten.  Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) kan koronakrisen sette EUs grønne planer i fare. En nedtur med behov for innstramminger kan føre til redusert politisk støtte for store reformer av energibransjen, mener byrået.

Når det gjelder digitalisering, ser vi at blant annet kultursektoren har blitt kraftig utfordret. Restriksjoner rundt antall publikummere og avstandskrav har medført at bransjen må ta i bruk digitale virkemidler på en måte og i en fart de nok ikke hadde forestilt seg. I helsesektoren meldes det om en mangedobling av digitale konsultasjoner, og at stadig flere fastlegekontorer nå tilbyr digital konsultasjon til sine pasienter.

Virksomhetene særlig innen kultur og samferdsel er kraftig berørt av koronapandemien, og vil så lenge smittevernhensyn innebærer reduserte inntjeningsmuligheter være avhengig av støtteordninger og forutsigbare signaler når det gjelder antallsrestriksjoner og tidshorisonter på krisepakker, slik at disse virksomhetene også fremover er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte.

Pandemien har satt dype spor i økonomien nasjonalt og globalt. For at vi fortsatt skal kunne ha en bærekraftig velferdsstat også i fremtiden, er det avgjørende at det skapes nye arbeidsplasser. Norge trenger ifølge Perspektivmeldingen flere titusen av dem i året fremover, og de må helst komme i næringer som bidrar til økonomisk vekst.

Statsbudsjettet den store prøven

Det har en stund vært åpenbart at livreima må strammes inn dersom velferdsstaten skal være økonomisk bærekraftig i fremtiden. Finansminister Jan Tore Sanner sa tidligere i år – før koronakrisen _ at «Norge har de siste 20 årene hatt et eventyrlig handlingsrom i den økonomiske politikken. I de kommende årene står vi overfor en helt annen virkelighet (…) og at vi fra neste år kommer til å ligne mer på andre land»

Ifølge OECD er Norge i verdenstoppen i levekår, altså helse, bolig, miljø, utdanning og inntekt. Likevel viser en undersøkelse Norgesbarometeret utførte for Spekter i fjor, at 85 prosent av befolkningen forventer samme eller høyere nivå på velferden fremover. Samtidig må vi belage oss på en mindre oljesmurt økonomi, at flere vil trenge velferdsytelser og at andelen i yrkesaktiv alder blir mindre. I tillegg har koronapandemien gitt oss ytterligere utfordringer. Nedgangen i norsk økonomi i 2. kvartal er den dypeste som noen gang er målt, fastslo SSB nylig.

Det er dårlig nytt i et land der velferdsbudsjettene øker massivt. Fram til 2030 vil eksempelvis utgiftene bare til alderspensjon i folketrygden øke med 50 milliarder kroner hvert år, ifølge NAV. Det er nesten like mye som hele forsvarsbudsjettet, og 10 milliarder mer enn det som årlig går til universitet og høyskoler. Heldigvis ønsker regjeringen å videreføre linjen fra de siste årene om å ikke øke oljepengebruken i noen særlig grad. Dette mener Spekter er en klok tilnærming.

Perspektivmeldingen, som ble lagt frem i 2017, har tegnet opp utfordringsbildet på en tydelig måte. Konklusjonen er at velferdsstaten slik den er organisert og finansiert i dag ikke er bærekraftig over tid. Koronapandemien har ført til en rekordstor oljepengebruk. Det forsterker kravene til hvordan politikerne prioriterer ressursene fremover ytterligere, dersom vi fortsatt skal kunne ha velferdstjenester i verdenstoppen.

Det er ikke populisme som bygger landet

De store reformene som har bygget samfunnet vårt, har blitt meislet ut av langsiktig tenkning og gjerne noen politiske veivalg som det har kostet forliksvilje og pragmatisme for å ta. Vi ser nå en tendens til at de store partiene svekkes, samtidig som de mindre ser ut til å styrke seg. Denne utviklingen kan legge til rette for et temmelig uoversiktlig Storting etter valget i 2021. Spekter mener det er grunn til å være bekymret for at særinteresser og pressgrupper med smale agendaer vil påvirke de politiske beslutningene negativt i en tid der landet trenger politiske beslutninger basert på langsiktighet og forutsigbarhet. Nå trenger vi først og fremst politisk stabilitet og brede politiske forlik. Det er noe av det som har vært suksessoppskriften for hvordan vi har taklet utfordringer før, senest nå under koronapandemien.

Spekters forventninger til statsbudsjettet for 2021

Statsbudsjettet må først og fremst legge til rette for at verdier kan skapes, og at de som skaper dem har gode rammevilkår. Arbeidsledigheten er nå på i overkant av 7 prosent, og ungdomsarbeidsledigheten på rundt 9 prosent.  Det er grunn til å ha høy oppmerksomhet på å unngå at denne ledigheten biter seg fast. Statsbudsjettet må derfor bidra med tiltak som bringer oss tilbake til den høye sysselsettingen Norge har hatt de siste årene.  

Kompetansetrygghet minst like viktig som stillingstrygghet

Fremover må det i større grad legges vekt på virksomhetene som læringsarena, i et tett samspill med utdanningsinstitusjonene. Endringer i arbeidsmarkedet krever at voksne i større grad enn tidligere må rekvalifisere seg. Dette vil kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning. Med den økte endringstakten i arbeidslivet, vil tilstedeværelse og kompetansebygging være sentrale forutsetninger for å sikre tilknytning til arbeidslivet. Arbeidslinjen handler ikke om å være tilknyttet en enkelt arbeidsplass hele eller store deler av livet. En aktiv tilknytning til arbeidslivet gjennom de forskjellige livsfaser, krever løpende kompetanseutvikling og endringsvilje. I et arbeidsliv i stadig omstilling bør den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.

Spekter mener også at tidlig innsats for å sikre at barn og unge ikke faller ut av utdanningsløpet bør prioriteres, sammen med en fortsatt satsing på yrkesfaglig utdanning og fagskoler, samt tiltak for å sikre nok læreplasser.

Kravene til omstilling og effektivisering er fortsatt store både i privat og offentlig sektor. Digitalisering har gitt grunnlag for innovasjon og effektivisering, og det har gitt oss bedre tjenester. I årene som kommer, vil det være behov for å utvikle flere digitale løsninger som kan frigjøre arbeidskraft. Spekter forventer en satsning på dette i statsbudsjettet for 2021.

Samfunnsøkonomisk nytte må være førende

Samfunnet står foran store investeringer blant annet i infrastruktur og bygg i årene framover, samtidig som kampen om hver krone over statsbudsjettet blir tøffere. Da er det viktigere enn noen gang at de tiltakene det satses på må ha en god samfunnsøkonomisk nytte. Vi har ikke råd til å prioritere dyre tiltak som ikke gir nok igjen til samfunnet som helhet. Spekter har også forventninger om at ressurser vris fra nye prosjekter til mer vedlikehold. Særlig er dette viktig innenfor for jernbanesektoren. Vedlikehold er svært lønnsomt og bør derfor prioriteres.

Når Stortinget etter hvert skal behandle regjeringens budsjettforslag, mener Spekter det er avgjørende at markeringssakene for å få kortsiktig velgeroppslutning legges bort, selv om vi nærmer oss en valgkamp. Nå er det tid for ansvarlighet og mot til å ta og stå i tøffe valg og prioriteringer.