spekter.no>Revidert Nasjonalbudsjett: Behov for kraftigere og mer målrettet satsing på noen områder

I hovedsak foreslår regjeringen mange gode og nødvendige grep i revidert nasjonalbudsjett. Samtidig er det fortsatt nødvendig med kraftigere og mer målrettet satsing på noen områder.

I 2020 kreves det en ekstra innsats for å få hjulene i samfunn og arbeidsliv i gang igjen. Derfor er det riktig å bruke mer midler fra Oljefondet i denne akutte situasjonen. Samtidig må målet være at vi snarest vender tilbake til den langsiktige målsettingen på 3 prosent. På lengre sikt er det økonomisk verdiskapning, høy sysselsetting og økt produktivitet som skal finansiere velferdssamfunnet – ikke overdreven oljepengebruk.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste etter krigen, og Norge har nå den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Regjeringen anslår at arbeidsledigheten vil øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i år. Regjeringen anslår lønnsveksten til 1,5 prosent fra 2019 til 2020. Det påhviler derfor partene i arbeidslivet et stort ansvar for å sørge for ansvarlige oppgjør som støtter opp om tiltakene i finanspolitikken.

Viktig å prioritere kommende generasjoner

Spekter merker seg at det foreslås midler til 5000 nye studieplasser innen universiteter, høyskoler og fagskoler. Det er positivt at disse går til områder der det forventes økt behov for arbeidskraft, slik som innen helse og IKT. Det er avgjørende å sette inn tiltak som er målrettet og som virker. Det er videre positivt at regjeringen satser på tiltak rettet særlig mot barn og unge, for å unngå at disse faller utenfor som følge av koronakrisen. Kompetanse er en nøkkelfaktor i årene vi står foran, og vi har ikke råd til at frafallet fra utdanning, og dermed også arbeidslivet, øker.

Arbeidsledige må gis mulighet for kompetansepåfyll

Det er fortsatt usikkert hvordan arbeidsledigheten vil utvikle seg nå når samfunnet gradvis åpner opp. Derfor er Spekter positive til at NAV blir tilført ekstra ressurser. NAV er avgjørende for mange arbeidstakere og virksomheter i den krevende tiden vi er inne i. Samtidig vil Spekter bemerke at det er mange seriøse tiltaksarrangører som kan bidra til å gi de mange nye arbeidsledige nødvendig kompetansepåfyll slik at de raskt kan komme tilbake i jobb. NAV bør bruke disse framover. Her må alle gode krefter tas i bruk.

Positivt med økte midler til kollektivtrafikk, men togoperatørene sliter

Det er positivt at den fylkeskommunale kollektivtrafikken tilføres økte midler. Samtidig synes ikke dette å være tilstrekkelig til å holde ut året dersom inntektssvikten fortsetter slik det ser ut nå.

Kollektivtrafikkaktørene har lidd betydelige inntektstap så langt under koronakrisen, tross redusert rutetilbud og permitteringer. De forventer også store tap framover. De generelle støtteordningene i form av redusert arbeidsgiveravgift, redusert mva-sats for persontransport og opprettholdelse av offentlig kjøp tross redusert rutetilbud, kompenserer kun en liten del av tapene.

Den tidligere bevilgede ekstrastøtten på 550 millioner til persontogoperatørene dekker deler av tapene for mars til mai. Skal togtilbudet kunne fungere både nå under den gradvise gjenåpningen, og virksomt og effektivt den dagen samfunnet er tilbake i normalt gjenge, er det helt avgjørende at det i krisepakke 3 kommer støttetiltak til togoperatørene.

Nye krisepakker blir avgjørende for blant annet kultursektoren

Koronakrisen har langtidseffekter, særlig for kultursektoren. En rapport fra Kulturrådet og Menon lagt frem 13. mai, viser at i løpet av mars og april kan over en tredjedel av inntektene i kultursektoren ha forsvunnet, så mye som 1,5 mrd. kroner.

Rapporten bekrefter at kultursektoren er rammet hardt av koronarestriksjonene. Samtidig viser den hvor mangfoldig kulturøkonomien er, og hvor viktig det er med treffsikre tiltak som kan gi forutsigbarhet i en veldig vanskelig tid. 

Krisen omfatter hele den kulturelle verdikjeden, og det må etableres ordninger som treffer godt på bredden og mangfoldet i sektoren.

Som følge av den gradvise gjenåpningen må mange av Spekters medlemmer innen scenekunst legge om planleggingen fordi de skal levere kunst innenfor betydelig strammere rammer. Det vil påløpe store kostnader og risiko når publikumsantallet blir vedvarende lavere på grunn av smittevern. Skal institusjonene bære alle kostnader og risiko rundt dette selv, vil det føre til færre og mindre produksjoner, og de får sysselsatt langt færre kunstnere enn under normale omstendigheter. Dette må Stortinget ta høyde for nå, og regjeringen i fremtidige budsjetter.

Kompensasjonsordning for næringslivet omfatter i dag ikke de ikke-skattepliktige virksomhetene. Mange aktører som er ikke-kommersielle stiftelser og foreninger som driver næringsvirksomhet, f.eks. kulturhus og scener, omfattes dermed per i dag ikke av ordningen. Dette må det komme en løsning på i krisepakke 3.

Tilskuddene til den midlertidige kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer bør også økes og utvides til å omfatte flere virksomheter. Selv om arrangørene får dekket sine tap gjennom ordningen, omfattes ikke nødvendigvis underleverandørene, slik som kulturhus- og scener av ordningen. De mister nå store leieinntekter på avlyste arrangement, uten å bli kompensert.

Spekter registrerer at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak under kompensasjonsordningen for kultur, frivillighet og idrett med et forbehold om at aktørene må være registrert i Frivillighetsregistret. Dette er etter Spekters syn ikke nok. Mange kulturaktører, blant annet museer og scenekunstinstitusjoner, er avhengig av publikumsinntekter, uten å ha erverv til formål, men frivillighet er det heller ikke. Spekter mener det bør komme en løsning på dette i neste krisepakke.

Viktig med forutsigbare og transparente kompensasjonsordninger innen helse, omsorg og rehabilitering

Mange av virksomhetene som leverer tjenester innen helse, omsorg og rehabilitering har opplevd bortfall av inntekter eller økte kostnader som følge av koronapandemien. For at disse virksomhetene også fremover skal kunne bidra med nødvendige tjenester til den offentlige helse- og omsorgssektoren, er det viktig at de sikres mest mulig forutsigbare rammebetingelser i en krevende tid.

Det vil også være viktig å unngå ubegrunnede kompensasjonsskjevheter, som kan oppstå fordi virksomhetene har ulik tilgang til kompensasjonsordninger, avhengig av om de er skattepliktige og dermed kan bruke kompensasjonsordningen eller ikke. Kriteriene for kompensasjon må være transparente og i størst mulig grad gi nødvendig forutsigbarhet knyttet til bortfall av inntekter og oppståtte ekstrakostnader.