spekter.no>«Skal kunst være brukervennlig?»
  • Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munchmuseet og Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter.
    Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munchmuseet og Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter.
  • Panlesamtalen ble ledet av Helle Vaagland. Med: Bernt Bauge, direktør i Bergen-filharmonien, Ida Margreta Halvorsen, kommunikasjonssjef ved Nationaltheatret, Hege Stensrud Høsøien, avdelingsdirektør Fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket og Eirik Kydland, kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet.\n
    Panlesamtalen ble ledet av Helle Vaagland. Med: Bernt Bauge, direktør i Bergen-filharmonien, Ida Margreta Halvorsen, kommunikasjonssjef ved Nationaltheatret, Hege Stensrud Høsøien, avdelingsdirektør Fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket og Eirik Kydland, kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet.\n

- Man trenger ikke være rakettforsker eller durkdreven politisk kommentator for å kunne spå at kampen om de offentlige bevilgningene vil bli tøffere fremover, sa direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter, Gunnar Larsen da Spekter og Munchmuseet inviterte til seminar om digitalisering

- For kultursektoren blir det derfor viktigere enn noen gang å gi gode svar på hvorfor det er viktig at det føres en offensiv kulturpolitikk, og ikke minst hvorfor politikerne skal bruke penger på kultur, fortsatte Larsen.

Seminaret samlet over 120 personer fra kultursektoren, og Larsen innledet seminaret sammen med direktør for Munchmuseet, Stein Olav Henrichsen.

Viktig med en offensiv kulturpolitikk

Larsen viste til at regjeringen har varslet en ny Perspektivmelding i løpet av våren, og at det er all grunn til å tro at de i denne meldingen vil være enda tydeligere enn tidligere på at vi går krevende tider i møte med en olje og gassnæring på full fart inn i sin egen solnedgang, samtidig som utgiftene til særlig helse-, omsorgs- og velferdstjenester vil øke.

- I et samfunn som stadig mer preges både av digitalisering, akselererende endring og polarisering, mener Spekter at satsing på kunst og kultur er viktigere enn noen gang. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha, og ikke minst utvikle for fremtiden. Stadig mer av det som skjer av ytringer skjer på digitale plattformer, og dette gir nye utfordringer og muligheter for kulturinstitusjonene og deres kraft, påpekte Larsen.  

Sence of urgency

- Hvis kunst er viktig, er det viktig at kunstinstitusjonene er tilstede i de rommene der det skapes ny kunnskap», Stein Olav Henrichsen, direktør for Munchmuseet.

Henrichsen åpnet med å si at vi trenger å skape en «sense of urgency» i kulturfeltet. Han fremhevet kunstinstitusjonene som kunnskapsinstitusjoner, og hvor viktig det er at kunstinstitusjonene ikke overlater det digitale rommet til kommersielle aktører, hvis eneste mål er å tjene penger. Henrichsen pekte på at våre verdier er under press i store deler av verden, og at kulturinstitusjonene, som har stor legitimitet ikke kan unnlate seg å delta i den digitale samtalen der største delen av dagens kommunikasjon skjer.  Munchmuseet må for eksempel være i førersetet når det gjelder og definere Munch, da påhviler det oss et stort ansvar å entre den digitale svære, og vi tar utfordringen. Vi jobber med å gjennomføre en digital transformasjon, som gjennomsyrer hele organisasjonen, sa Henrichsen. Utfordringen er at det offentlige ikke tar ansvar, det er private aktører som bidrar til finansieringen av vår digitale transformasjon, sa han.

Videre pekte Henrichsen på at kulturfeltet overordnet sett har lite kraft på grunn av stor fragmentering. Det er viktig at vi samler oss om dette for å gi tydelige signaler til politikerne om at det også påhviler dem et ansvar å legge til rette for vår digitale transformasjon, som kommer i tillegg til det analoge. 

Vi må få dette til, det er «sense of urgency», avsluttet han.

Kunsten bidrar til et bedre samfunn

Larsen la videre vekt på at de fagre ordene i kulturmeldingen må konkretiseres og følges opp av handling, og trakk frem tre eksempler på hvordan Spekter mener kunsten vil kunne bidra til et bedre samfunn: 

- For det første; Vi trenger mennesker og institusjoner i dette landet som med åpenhet og klokskap tør – og ikke minst evner å uttrykke seg i et stadig mer polarisert debattklima.

- For det andre; OECD peker på viktigheten av såkalte «transversal skills». Altså at evner som problemløsning, fordypning, samspill og kreativitet vil være helt sentrale for fremtiden. Alle disse evnene øves i møte med kunst og kultur.

- For det tredje; WHO la nylig frem en grundig rapport som pekte på de helsefremmende effektene av å delta i, eller å oppleve kunst og kultur. Å se kunst og kultur også inn i et folkehelseperspektiv er veldig spennende.

Larsen oppfordret politikerne derfor til å sikre et samfunn der kunst, kultur og kritisk journalistikk er selvsagte ingredienser gjennom hele livsløpet, og la kulturpolitikken bli en langt mer sentral del av den langsiktige samfunnsutviklingen.

Som en klok mann har sagt – det sitter få klarinettister i norske fengsler. Å investere i kultur er å investere for å sikre limet i samfunnet – det som holder oss sammen, sa Larsen.

Ta vare på leirbålene

Larsen understreket at vi må ta vare på leirbålene, møtene mellom mennesker, som opplever kunsten direkte og i sanntid. Han la vekt på at disse møtene må oppleves relevante og folk må vite at de finnes, for at de skal kunne oppstå, og at vi da må vi tenke på nye måter. Som arbeidsgiverforening for kulturinstitusjonen har Spekter og arbeidstakerorganisasjonene, sammen med politikerne og aktørene selv, et ansvar for at dere lykkes, sa han.

ABE-reformen må evalueres!

Digitaliseringen fører blant annet til endrede produksjonsvilkår og kompetansekrav på den ene siden og endrede brukermønstre, publikumskrav og konkurransevilkår på den andre siden.

Samtidig krever regjeringen effektivisering. For sjette året på rad skal institusjonene kutte gjennom den såkalte ABE-reformen og på toppen av dette skaper Regionreformen og endringene som foreslås i ny forvaltningsstruktur usikkerhet.

Larsens neste oppfordring til politikerne var derfor å sikre mest mulig forutsigbarhet i rammebetingelsene til den infrastrukturen kunst- og kulturaktørene utgjør over hele landet. Bare på den måten oppnår lederne nødvendig handlingsrom til å kunne drive organisasjonsutvikling og innovasjon i takt med samfunnsutviklingen, sa han.

Spekter har de siste årene tatt til orde for at det bør gjøres en evaluering av ABE-reformen, som ser både på effekten av disse kuttene, men også på hvilke tiltak som kan fungere som stimulator for en sunn økonomi i kulturinstitusjonene der man får mest kunst for pengene også i en tid der vi må løfte oss ut av den oljemarinerte hengekøya.

Styrk det unikt menneskelige i samspill med maskinene

Avslutningsvis trakk Larsen frem et sitat fra fremtidsforsker Camilla Tepfers i inFuture: Når maskinene blir våre nye kollegaer, blir digitalkompetanse viktigere. Vi må styrke det unikt menneskelige i samspill med maskinene. Fire fremtidskompetanser blir avgjørende: Skaperkraft, Informasjonskyndighet, sosial kompetanse og fordypningsevne.  

Særlig peker Tepfers på at fordypningsevnen må få oppmerksomhet, og at det blir avgjørende at man i akselerasjonens tidsalder evner å komme forbi det hun kaller kjedsomhetspunktet.

- Vi må altså passe på at ikke ting skal gå så raskt at fordypningsevnen ikke får mulighet til å utvikle seg. Her spiller dere i kultursektoren en helt sentral og avgjørende rolle, avsluttet Larsen.

Se seminaret her: