spekter.no>RNB: Viktig å få samfunnshjulene i gang igjen

- I år kreves det en ekstra innsats for å få hjulene i samfunn og arbeidsliv i gang igjen. Vi kan bruke midler fra Oljefondet i en kort periode fordi vi er i en unik økonomisk situasjon. Men på lengre sikt er det økonomisk verdiskapning, høy sysselsetting og økt produktivitet som kan finansiere det velferdssamfunnet vi ønsker oss, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

Spekter mener i hovedsak at det tas mange kloke grep i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag, men etterspør også en kraftigere satsing på en del områder.

- Aldri har statsbudsjettet blitt så mye endret som det regjeringen nå foreslår i revidert nasjonalbudsjett. Dette er en ekstrem revidering i en ekstrem situasjon, og aldri har det vært mer nødvendig, sier Bratten.

For å bøte på krisen i norsk økonomi foreslår regjeringen å bruke 480 milliarder fra Oljefondet, en oljepengebruk på 4,2 prosent.

- Dette er riktig i 2020, men vi må snarest tilbake til den langsiktige målsettingen på 3 prosent, mener Bratten.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har sett etter krigen, og Norge har nå den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Regjeringen anslår at arbeidsledigheten vil øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i år.

- Partene i lønnsoppgjørene må nå sørge for ansvarlige oppgjør som støtter opp om tiltakene i finanspolitikken, sier Bratten.

Regjeringen anslår lønnsveksten til 1,5 prosent fra 2019 til 2020.

Spekter har høye forventninger til utvalg som skal vurdere norsk økonomi fremover

Regjeringen har satt ned utvalget «Norge mot 2025». Utvalget skal vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025.

- Spekter er positive til at det settes ned et utvalg som skal komme med råd til hvordan vi skal ta samfunnet videre fra den krisen vi nå er inne i, til den nye normalen etter Koronapandemien. Det er viktigere enn noen gang at vi setter inn tiltak som har effekt, og som sørger for at vi holder produktiviteten oppe, ledigheten nede og at vi samtidig bruker de muligheter som krisen gir til omstilling og etablering av nye arbeidsplasser, sier Bratten.

Utvalget skal se nærmere på varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge, og vurdere hva som blir den nye «normalen».

- Dette utvalget har en stor og viktig oppgave foran seg, og jeg ser fram til tett dialog med utvalget, sier Bratten.

Viktig å prioritere kommende generasjoner

Spekter merker seg at det bevilges penger til 5000 nye studieplasser innen universiteter, høyskoler og fagskoler.

- Det er positivt at disse går til områder der det forventes økt behov for arbeidskraft, slik som innen helse og IKT. Det er avgjørende at vi setter inn tiltak som er målrettet og som virker. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss. Det er gledelig at regjeringen satser på tiltak rettet særlig mot barn og unge, for å unngå at disse faller utenfor som følge av koronakrisen. Kompetanse er en nøkkelfaktor i årene vi står foran, og vi har ikke råd til at frafallet fra utdanning øker, sier Bratten.

Usikkerhet rundt sysselsettingen fremover

Det er fortsatt usikkert hvordan arbeidsledigheten vil utvikle seg nå når samfunnet gradvis åpner opp, og mange av de som har vært permitterte kommer tilbake i jobb. Derfor er Spekter positive til at NAV blir tilført ekstra ressurser.

- NAV er avgjørende for mange arbeidstakere og virksomheter i den krevende tiden vi er inne i. Derfor er det bra at NAV blir tilført ekstra ressurser. Det er mange seriøse tiltaksarrangører som kan være med å bidra til å gi de mange nye arbeidsledige nødvendig kompetansepåfyll slik at de raskt kan komme tilbake i jobb, og vi håper NAV bruker denne muligheten framover, sier Bratten.

Bra med økte midler til kollektivtrafikk, men togoperatørene sliter

Spekter mener det er positivt at det kommer mer midler til den fylkeskommunale kollektivtrafikken. Midlene synes imidlertid ikke å være tilstrekkelig til å holde ut året dersom inntektssvikten fortsetter slik det ser ut nå.

- Kollektivtrafikkaktørene har lidd betydelige inntektstap så langt under koronakrisen, tross redusert rutetilbud og permitteringer. De forventer også store tap framover. De generelle støtteordningene i form av redusert arbeidsgiveravgift, redusert mva-sats for persontransport og opprettholdelse av offentlig kjøp tross redusert rutetilbud, kompenserer kun en liten del av tapene, sier Bratten.

Ekstrastøtten til persontogoperatørene på 550 millioner dekker deler av tapene for mars til mai.

- Skal vi sikre at vi har et togtilbud som fungerer både nå under den gradvise gjenåpningen, og som er virksomt og effektivt den dagen samfunnet er tilbake i normalt gjenge, er det helt avgjørende at det i krisepakke 3 kommer støttetiltak til togoperatørene, sier Bratten

Nye krisepakker blir avgjørende

Regjeringens kompensasjonsordning omfatter i dag ikke ikke-skattepliktige virksomheter. Mange aktører som er ikke-kommersielle stiftelser og foreninger som driver næringsvirksomhet som f.eks. rehabilitering, omfattes dermed per i dag ikke av ordningen.

Stortinget har pålagt regjeringen å se på en ordning for de virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke «erverv til formål,» slik at disse også blir ivaretatt med økonomisk kompensasjon. Spekter mener det bør komme en løsning på dette i krisepakke 3.

Også innenfor kultursektoren skulle Spekter gjerne sett at Regjeringen økte tilskuddene til kompensasjonsordningen.

På kulturfeltet har Spekter blant annet tatt til orde for at kompensasjonsordningen bør utvides til også å gjelde de ikke-skattepliktige foretakene.

- Vi håper at det vil komme en løsning på dette i neste krisepakke. Det vil også være viktig at vi har en god og tett dialog med myndighetene om hvordan de ulike kompensasjonsordningene kan treffe kulturfeltet best mulig, og hvordan kulturlivet skal innrette seg fremover, avslutter Bratten.

Avinor bør få bevilgninger til vedlikehold

 Spekter mener videre det burde vært bevilget en ekstra milliard til Avinor i dagens situasjon.

- I et samfunnsøkonomisk perspektiv ville det være fornuftig om regjeringen hadde bevilget ytterligere én milliard til Avinor for å sikre at nødvendig vedlikehold kunne vært gjennomført som planlagt – blant annet asfaltering av rullebaner, påpeker Bratten.

- Med redusert flytrafikk er det enklere å avvikle dette arbeidet nå, og asfalt er også billig nå som følge av lav oljepris. Asfaltbransjen opplyste for øvrig om ledig kapasitet allerede før Avinor måtte kutte i vedlikeholdsbudsjettet, som følge av kutt iblant annet fylkenes asfaltbudsjett, sier Bratten.

Viktig å få i gang drift av flere helsevirksomheter igjen

Regjeringen øker basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 5,5 milliarder kroner. Lettelser i arbeidsgiveravgiften er beregnet til 500 millioner for helseforetakene, og regjeringen beregner i revidert nasjonalbudsjett den samlede effekten til 6 milliarder kroner.

Mange ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter har stengt eller hatt kraftig redusert drift de to siste månedene, men er nå i gang med å gjenåpne.

- Det er viktig å få normalisert driftssituasjonen så fort som mulig, slik at virksomheter som avlaster og bidrar til at spesialisthelsetjenesten får løst sine oppgaver kommer i gang igjen, sier Bratten.