spekter.no>Lønnsoppgjøret: - Ansvarlig økonomisk ramme
Anne-Kari Bratten er administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.
Anne-Kari Bratten er administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.

- Partene i frontfaget har blitt enige om en norm for lønnsoppgjøret som de mener er bærekraftig for konkurranseutsatt sektor og Norge i den krevende tiden vi er inne i. De etterfølgende oppgjørene, også i Spekter, vil i tråd med forutsetningene i inntektspolitikken og lange tradisjoner, følge opp normen med ansvarlige oppgjør de neste ukene, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Norsk Industri og Fellesforbundet ble i kveld, 23 timer på overtid, enige om et lønnsoppgjør innenfor en ramme på 1,7 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg på 0,50 per time. Det er også enighet om at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i bedriftene omfattet av frontfaget.

Lav økonomisk ramme i vanskelig tid

For å møte utfordringene som koronakrisen har hatt for norsk økonomi har Regjeringen og Stortinget vedtatt en rekke tiltakspakker, og Norges Bank har satt styringsrenten til null. Nå gjenstår det for arbeidslivets parter å gi sitt bidrag, og her har frontfaget vist vei gjennom sitt oppgjør.

-Når de etterfølgende oppgjørene, også i Spekter, skal gjennomføres de neste ukene, er det viktig at disse partene hensyntar de vurderingene som konkurranseutsatt sektor har tatt når de er blitt enige om en økonomisk ramme på 1,7 prosent.  I år vil det være viktigere enn noensinne at alle slutter opp om normen fra frontfaget.  Dette er helt avgjørende både for å sikre konkurransekraft og sysselsetting, sier Bratten.

Norsk økonomi og arbeidsliv er i en krise vi ikke har sett maken til i moderne tid og fremtiden er usikker og uforutsigbar. Selv om det er færre arbeidsledige nå enn før sommerferien, er arbeidsledigheten på 8,2 prosent totalt, og vi har en ungdomsledighet på om lag 10,5 prosent. Det er svært høyt i et historisk perspektiv. Tall fra SSB viser samtidig at industriproduksjonen i Norge har falt kraftig siden mars.

Kjøpekraften opprettholdes for de fleste

Med en forventet prisvekst i år på 1,4 prosent innebærer en ramme på 1,7 prosent at de fleste arbeidstakere også i år vil beholde kjøpekraften. I mange andre land vil arbeidstakerne i år oppleve reallønnsnedgang.

- Det såkalte overhenget fra lønnsoppgjøret i fjor, altså lønnstillegg som ble avtalt i fjor, og som først får full effekt i år, vil i seg selv sikre mange grupper en reallønnsvekst, poengterer Bratten.

Hun peker også på at norske arbeidstakere har hatt reallønnsvekst i 81 av de siste 90 årene. Selv på slutten av de harde 30-åra og like etter andre verdenskrig, og gjennom økonomiske kriser som bankkriser og finanskrisen, har lønnsveksten vært høyere enn prisveksten.

- Også i Spekter er det viktig at alle medlemsvirksomheter legger normen fra frontfaget til grunn. Dette er arbeidslivets solidaritetsbidrag til de som er hardest rammet av krisen i norsk økonomi, de som er permitterte eller som har mistet jobben, sier Bratten.

Forhandlingsstart i Spekter 25. august

I Spekter starter de innledende sentrale forhandlinger tirsdag 25. august. Deretter blir det gjennomført lokale forhandlinger, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. Datoer og frister for dette skal avtales med fagforeningene.