Fram til begynnelsen av mars, så 2020 ut til å bli et helt normalt år hva gjelder økonomisk vekst, prisvekst, arbeidsledighet og også lønnsvekst. Men så endret alt seg. Torsdag 12. mars, samme dag som vi får det første koronadødsfallet i Norge, innførte regjeringen omfattende tiltak som stengte ned store deler av det norske samfunnet.

Nå, to måneder senere, ser vi tydeligere den økonomiske effekten av dette. Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at den økonomiske veksten i år blir minus 5,5 prosent og ikke pluss 2,4 prosent som de anslo i sin forrige prognose i desember. Regjeringen er ikke fullt så pessimistisk i revidert nasjonalbudsjett og anslår en vekst i år på minus 4,0 prosent. Men også dette er tall vi ikke har sett etter krigen.

Rekordhøy arbeidsledighet

Arbeidsledigheten nådde sitt høyeste nivå 7. april, da 433.000 var meldt som arbeidssøkere hos NAV. Dette utgjør 15,4 prosent av arbeidsstyrken og er nivåer vi ikke har sett siden 30-tallet. Etter dette har ca 25.000 kommet tilbake i jobb. Først og fremst gjelder dette ansatte i varehandelen. Flere vil nok være tilbake i arbeid før sommeren, men i noen næringer er situasjonen svært vanskelig. I Spekter ser vi dette særlig i kultur- og samferdselssektoren, men også i deler av helsesektoren som bl.a. arbeider med rehabilitering.

Koronasituasjonen har selvfølgelig derfor også stor betydning for årets lønnsoppgjør.

Partene i frontfaget konstaterte i mars at det var nødvendig å utsette forhandlingene til august. Senere er også alle øvrige oppgjør utsatt, med unntak av jordbruksoppgjøret der partene kom til enighet 30. april.

Prognosemiljøene har kraftig nedjustert anslagene for årets lønnsoppgjør. Fra ca 3,5 prosent før koronakrisen til ca 2 prosent nå.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen et enda lavere anslag og anslår lønnsveksten i år til 1,5 %.

Selv om mye fortsatt er usikkert, er det Spekters vurdering at dette er et realistisk anslag.

Mye av lønnsveksten er allerede realisert

Da må vi da også huske på at mye av lønnsveksten allerede er realisert gjennom overhenget fra i fjor. Det vil si effekten i år, av lønnstillegg gitt i fjor. For de aller fleste Spektervirksomhetene er det et overheng på 0,9 prosent. Unntaket er helseforetakene, der overhenget varierer mellom forbundene. For eksempel har Norsk Sykepleierforbund et overheng på 1,4 prosent, mens Legeforeningen har 0 prosent.

Også neste år anslås det at lønnsveksten blir lav, bl.a. fordi overhengene fra i år til neste år vil være små. SSB tror imidlertid vi vil være tilbake til mer normale tilstander i 2022. Dette i motsetning til Norges Bank som legger til grunn at det vil ta enda lenger tid å være tilbake til normale tilstander. I siste rapport etter rentemøtet, der den norske styringsrenten ble satt ned til historiske null prosent, anslår de at det vil være nødvendig å ha dette rentenivået i hvert fall til 2024.

Konkurranseutsatte næringer må legge lønnsnormen

Nå er det viktig at vi raskt får hjulene i gang i norsk økonomi og at vi finner tiltak som både bevarer de arbeidsplassene vi har og som kan skape nye. Et bidrag til dette vil være ansvarlige lønnsoppgjør i tråd med den norske tradisjonen.

Nå, mer enn noen gang, er det konkurranseutsatte bedrifter som må danne normen for årets lønnsoppgjør, og etterfølgende oppgjør må følge opp normen. Bare slik kan vi beholde og styrke vår konkurransekraft og danne grunnlaget for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.